Siden 2015 har KORUS gjennomført kompetansekartlegginger på tidlig innsatsområdet i norske kommuner. Hensikten har blant annet vært å legge grunnlaget for gode samhandlingsmodeller rundt barn og unge en er bekymret for .
En fersk rapport fra Else Kristin Utne Berg ved KORUS Bergen og Ingvild Vardheim ved KORUS sør analyserer dataene fra nær 26.000 respondenter som er ansatt i barnehager og skoler, barnevern og PPT og en rekke tjenester for foreldre/foresatte som NAV eller fastleger.
Rapporten søker svar på:
- Hva har ansatte mye kompetanse i ?
- Hvor er kompetansehullene når det gjelder å fange opp barn og familier som har det vanskelig?
- Hvordan handler og samhandler kommunale aktører om barn, unge og familier de bekymrer seg for?
- Hvordan involveres barn og foreldre?
- Hva bør kommunene satse på fremover?
- På hvilke områder trenger kommunene støtte?
Hovedfunn knyttet til tidlig innsats:
- De ansatte har gjennomgående god kunnskap rundt egenskaper ved barnet (lærevansker, sosiale vansker, psykiske vansker).
- De ansatte har gjennomgående mindre kunnskap om barn som pårørende (rus, psykisk helse, fysisk helse, vold i nære relasjoner).
- De ansatte har lite kunnskap om problematisk bruk av rusmidler
- De ansatte mangler samtalekompetanse ved alvorlig bekymring, særlig når det gjelder å samtale med minoritetsfamilier
- De ansatte har mindre kunnskap om utfordringer for barn og unge i minoritetsfamilier
- Det er ikke tydelige regionale forskjeller
- Kommunestørrelse har betydning
- Variasjon mellom ulike tjenester: «lommer» av kunnskap og kompetanse
- Sammenhengen mellom kunnskap – bekymring – kjenne til andre tjenester er ikke god nok.
Det store datamaterialet gjør det lettere å se hva som må jobbes med for å sikre tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge.