– Alkoholpolitikk må inn i folkehelsearbeidet

Bredt alkoholfokus i Nord-Trøndelag

– Alkohol skaper store folkehelseutfordringer. Vårt budskap til kommunene er at «alt henger sammen med alt». Vi vil at politikerne skal se sammenhengen mellom trygge oppvekstvilkår og en ansvarlig alkoholpolitikk. Derfor har vi jobbet for at ulike faggrupper skal ta et felles ansvar.

Roar Bakken, rådgiver i KoRus-Midt, og Thea Hennie Kveinå, seniorrådgiver hos Fylkesmannen har ledet AAH-satsingen i Nord-Trøndelag.

​Det sier Roar Bakken, seniorrådgiver i KoRus-Midt, som sammen med blant annet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og politiet i Nord – Trøndelag de siste årene har jobbet intenst med å spre kunnskap og kompetanse i kommunene på satsingen Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH).

Alkohol og skader

Betydningen av å ha et bredere fokus på alkohol begrunner de gjerne med statistikk:

–Tre av fire voldstilfeller i fylket vårt er rusrelaterte og fire av ti voldtekter er relatert til fest. Det vanligste voldstilfellet er to unge menn som sloss i beruset tilstand. Vi ser også at to av tre pasienter på akuttmottak med skade, er ruspåvirket. Samtidig viser undersøkelser at fire av fem åpenbart påvirkede personer på utestedene likevel får mer å drikke. Dette er et stort paradoks, og illustrerer utfordringene som knytter seg til håndteringen av alkohol.

Dette sier Thea Hennie Kveinå, seniorrådgiver hos Fylkesmannen, som har ledet prosjektet i Nord-Trøndelag. For å vekke politikerne rundt i kommunene i fylket, har hun særlig understreket konsekvensene alkohol kan ha for barn og unge:

– Hver helg møter politiet i Nord-Trøndelag barn som på ulike måter er rammet av foreldrenes ruspåvirkning. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største problemene og skadene, for personer, familier, arbeidslivet og samfunnet for øvrig.

Trygge oppvekstforhold

Kveinå forklarer at det er nettopp på bakgrunn av slike fakta at en i prosjektet valgte å jobbe for større ansvarlighet i alkoholhåndteringen på lokalt nivå, både rettet mot barn, unge og voksne. Sammen med Bakken og politiet har hun reist rundt i kommunene og oppfordret politikerne til å se alkoholpolitikken i et større folkehelseperspektiv. De har jobbet med å spre kunnskap blant lokalpolitikere, foreldre, studenter, russen, - og spesielt blant russeforeldrene.

– Dette handler om å skape gode oppvekstforhold. Vi må begynne med å skape trygghet for barn og unge. I vårt prosjekt har vi derfor valgt å ha ekstra fokus på å øke debutalderen for ungdom, samt å styrke holdningene blant foreldrene, fortsetter hun. 

Det er som kjent kommunene som har ansvar for å redusere alkoholskader i befolkningen. Dette skal skje gjennom forebygging, behandling, samt tildeling og kontroll av bevillinger. Men Kveinå og Bakken understreker at dette ikke er politikernes ansvar alene.

– Vi vil at alle grupper skal ta et felles ansvar her, og at vi skaper større bevissthet rundt våre holdninger til alkohol. At utelivet og ulike arrangement skal være trygt og trivelig for alle, er noe mange aktører kan være enige om. Alle ønsker vi å ferdes trygt, og at ingen av sine nærmeste skal rammes av rusrelatert vold eller skade, understreker Bakken.

Samarbeid på tvers

Han tror at den viktigste suksessfaktoren i prosjektet har vært å inkludere mange viktige samfunnsaktører i styringsgruppa. Gjennom å jobbe på systemnivå i første fase har både KoRus Midt og Fylkesmannen forsøkt å få flest mulig til å stå sammen i satsingen.

– AAH-satsingen innebærer et samarbeid på tvers av næringen selv, politiet og skjenkmyndighet, altså kommunen. Tverrfaglighet både i styringsgruppa og i de lokale arbeidsgruppene, skaper et eierforhold til innsatsen. På denne måten vil vi være best rustet til å ta tak i AAH-arbeidet, understreker Bakken.

Prosjektlederen legger til at dette også handler om å kunne se at alkohol er en lovlig vare og at den har både positive og negative sider:

– Men vi må ta et oppgjør med den dårlige alkoholkulturen og ta vare på det gode. Ulike aktører må på banen, og kun gjennom en helhetstenking og et felles ansvar kan vi skape større ansvarlighet. Ved å ha en åpen dialog og respekt for hverandre, kan vi finne utfordringer som vi kan stå sammen om å løse. At aktører som KoRus, Fylkesmannen og politiet har en samlet satsing er viktig, sier Thea Hennie Kveinå. Arbeidet i Nord-Trøndelag er på ingen måte avsluttet, dette er et langsiktig arbeid, og vi har opplevd et stort engasjement fra de som har vært involvert. 

Dette er ansvarlig alkoholhåndtering (AAH):

Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) er en nasjonal satsing hvor målet er styrke overholdelse av alkoholloven. Hensikten er å redusere overskjenking og skjenking til mindreårige, i tillegg til å forebygge og redusere rusrelatert vold og ordensforstyrrelser. Gjennom en systematisk satsing over tid søker en å gi innbyggerne på lokalt nivå en større trygghetsfølelse.

I Nord-Norge er det i dag ni kommuner som har satt i gang et systematisk arbeid innenfor AAH. I Bodø og Mo i Rana kommune er denne satsingen kjent under navnet «Tryggere og triveligere uteliv».

Pilotsatsing i Nord-Trøndelag

- Flere samfunnsaktører i fylket har gått sammen om en samordnet innsats for å begrense alkoholens skadevirkninger, samt å styrke kommunenes kompetanse på forvaltning av alkoholloven.

- Her valgte en dessuten å ha et spesielt fokus på å øke debutalderen for ungdom, samt å styrke holdningene hos foreldre for at deres ungdommer skal følge den lovpålagte aldersgrensen på 18 år.

- I regi av AAH-prosjektet er det utgitt materiell til både ungdommer, russen og russe-foreldre. Prosjektledelsen har også tilrettelagt for forebyggende opplæring, både av studentfaddere og frivillige som har jobbet under ulike musikk- og kulturfestivaler.

- Det treårige prosjektet i Nord-Trøndelag har vært ledet av Fylkesmannen, men også KS, NHO, FFO, fylkeskommunen og politiet har vært prosjekteiere. Det har vært støttet av Helsedirektoratet, som ett av fire, større pilotprosjekter innenfor AAH. Selv om prosjektperioden formelt gikk ut i fjor, videreføres arbeidet i fylket.

Erfaringer fra arbeidet i Nord-Trøndelag er nylig utgitt i en rapport:

Rapport AAH - Nord-Trøndelag

Artikkelen ble først publisert i fagmagasinet Spor nr. 2, 2016.