Metoden er utarbeidet av Dagfinn Bjørgen og Heidi Westerlund ved Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) i Midt-Norge. De har siden 1998 gjennomført 45 «Bruker spør bruker»-undersøkelser. Til sammen 1569 brukere har blitt intervjuet i forbindelse med evaluering av ulike tilbud i spesialhelsetjenesten og kommunale tjenester.
 

Westerlund og Bjørgen har, sammen med forsker Marit By Rise og professor Aslak Steinsbekk ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, analysert et strategisk utvalg av 15 sluttrapporter (intervjuer med totalt 417 brukere) for å undersøke hva brukerne mener kjennetegner gode tjenester. Resultatene viser at brukernes behov og ønsker hang nøye sammen med graden av psykiske symptomer. I perioder med sterke symptomer ønsket brukerne framfor alt et trygt og forutsigbart tilbud hvor det var lett å ta kontakt med fagpersoner som var kjent med deres problemer, ønsker og behov. Brukerne sa at det var krevende å skulle gjenta den samme informasjonen til stadig nye fagpersoner og instanser for å få hjelp. I perioder med sterke symptomer hadde brukerne behov for støtte og hjelp fra fagpersoner. Et område som mange nevnte var hjelp til å oppfylle viktige forpliktelser, slik som å sørge for at regninger ble betalt, ta ubehagelige telefoner, fylle ut skjema og stille opp i vanskelige møter.
 
Samtidig uttrykte brukerne et sterkt ønske om økt myndighet, ansvar og påvirkningsmuligheter i gode perioder. I faser med mindre symptomer og bedre funksjon hadde brukerne behov for hjelp til å bli mer uavhengige. Eksempler som ble diskutert var hjelp til å oppsøke arenaer for sosial trening, hjelp til å bo alene og muligheter for å ha en jobb. Brukerne sa at fagpersoner burde oppmuntre dem og stille større krav i perioder med mindre symptomer, slik at de kunne ta mer ansvar og delta i beslutninger om egen behandling og tilbud. Ifølge brukerne forutsatte dette en god og trygg relasjon til fagpersoner som respekterte dem og som var støttende.
 
Disse resultatene viste at et godt tilbud til brukere av psykiske helse- og sosialtjenester krever tjenester som er fleksible og kan tilpasse seg at brukerne har varierende behov. Det er vel kjent at psykiske lidelser svinger mellom perioder med få og milde symptomer til faser med sterke og svært slitsomme symptomer. Brukerne understreket behovet for tjenester som kunne tilpasses disse variasjonene, og hvor det var lett å få hjelp til enhver tid. Ett viktig spørsmål er om helse- og sosialtjenestene er fleksible nok til å kunne oppfylle disse varierende behovene. Mange sider av tjenestene kan stå i veien for dette, for eksempel rigide tjenestestrukturer og begrensede ressurser. Et annet viktig spørsmål er om brukerne blir tilstrekkelig involvert når tilbud skal settes sammen. Et tilbud som skal passe til hver enkelt pasient og ulike sykdomsfaser krever en stor grad av brukermedvirkning. Det krever også at fagpersoner har stor respekt og lydhørhet for brukernes ønsker og behov. Helsepersonell forholder seg ofte til en sykdomsdiagnose som noe statisk.  Brukerne har derimot en klar forståelse av at symptomene endrer seg og at behovene er forskjellige i ulike sykdomsfaser. Fagpersoner kan dra stor nytte av denne forståelsen. Dette vil kunne bidra til et bedre tilbud til personer med psykiske lidelser.
 
 Resultater fra studien er publisert i Tidsskrift for norske psykologforening og i International Journal of Social Psychiatry:
 
Steinsbekk A., Westerlund H., Bjørgen D, Rise MB. Hvordan beskriver brukere av psykiske helse- og sosialtjenester et godt tjenestetilbud? Tidsskrift for den norske psykologforening 2013, 50.
 
Rise MB., Westerlund H., Bjørgen D., Steinsbekk A. Safely cared for or empowered in mental health care? Yes, please. International Journal of Social Psychiatry. 2013.
 
Marit By Rise arbeider ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU og er tilknyttet forskningsprosjektet ved Hysnes Helsefort.