Langvarig sykefravær har alvorlige konsekvenser

Nedsatt arbeidsevne og langvarig sykefravær har alvorlige konsekvenser for sykmeldte og deres familier, arbeidsgivere og samfunnet. Både med hensyn til sosial funksjon, identitet, helse og inntekt. Det er dessuten betydelige sosiale forskjeller i sykefravær og helse. Tiltak som kan hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid og til å styrke sin funksjonsevne er derfor viktige for å utjevne sosiale forskjeller, som er blant de overordnede føringene i Norsk helsepolitikk.

For høyt sykefravær

Norge har et høyt sykefravær, mellom 6-8% i de siste årene. I tillegg er mer enn 300 000 personer uføretrygdet, noe som tilsvarer ca 10% av arbeidsstyrken. Det er mange ulike årsaker og forklaringer til uføretrygd, men i siste årene har en større andel av nye uføre vært unge arbeidstakere. Det har alvorlige konsekvenser for individet og samfunnet når unge mennesker blir mottakere av langvarige trygdeytelser. I en studie ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU, ble 9000 ungdommer i alderen 13-18 i NordTrøndelag (UngHUNT) fulgt i 10 år med oversikt over bruk av sosiale ytelser. En fjerdedel hadde mottatt minst en NAV ytelse i 6 måneder eller mer. Og av denne fjerdedelen hadde 80%  minst en annen trygdeytelse sammenhengende i mer enn 6 måneder. Dette er ungdom som har stor risiko for å ramle utenfor arbeidslivet, og er derfor en svært viktig gruppe for arbeidsrettet rehabilitering.

Nasjonalt nybrottsarbeid

Alle rehabiliteringstilbudene på Hysnes Helsefort følges med forskning. Det har eksistert døgnbaserte senter for arbeidsrettet rehabilitering i mer enn 25 år i Norge. Men, det har aldri tidligere blitt vitenskapelig undersøkt om slike rehabiliteringssenter lykkes bedre i å få sykmeldte tilbake til arbeid enn fastlege og vanlige behandlinger. Effekten av flere ulike rehabiliteringsprogram vil bli undersøkt. For første gang i St. Olavs Hospital sin historie blir effektene av en hel ny-oppstartet avdeling undersøkt med vitenskapelige metoder.

Internasjonalt nybrottsarbeid

Tidligere studier som undersøker effekten av rehabilitering på tilbakeføring til arbeid har primært fokusert på grupper med spesifikke sykdomsgrupper, som sykmeldte med korsryggsmerter, muskel- og skjelettlidelser, depresjon eller stress. På Hysnes Helsefort gis det imidlertid tilbud til personer med muskel- og skjelettlidelser, utmattelse, lettere psykiske lidelser og sammensatte lidelser, i samme gruppe. Dette kan være en hensiktsmessig modell da det er mange felles faktorer som bidrar til sykefravær uavhengig av diagnose/plage (f eks arbeidsplass, sosialt nettverk, kultur), og de fleste sykmeldte har flere- og sammensatte plager. Som en konsekvens av dette er det også stor variasjon mellom fastleger med hensyn til hvilken diagnose pasienter får. Det er derfor mange grunner til at sykmeldte med ulike plager kan få et felles gruppe-opplegg, men med individuell tilpasning. Foreløpige resultater fra en av studiene gjennomført på Hysnes Helsefort indikerer at en slik gruppesammensetning fungerer godt. Dette er den første studien som undersøker om slike ‘universelle’ rehabiliteringsprogram kan øke tilbakeføring til arbeid og redusere sykefravær.