Rehabiliteringssenteret Hysnes Helsefort er nå avsluttet.

Hysnes Helsefort var en del av et prosjekt gitt fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt – Norge i 2008. Oppdraget med å gjennomføre prosjektet ble gitt til St. Olavs hospital og i perioden fra1.10.2010 til 17.6.2016 ble det drevet arbeidsrettet rehabilitering og forskning ved Hysnes Helsefort.  Ti prosent av den totale prosjektbevilgningen ble satt av til forskning. Denne forskningen har generert mye kunnskap og vil fortsette å gjøre det i mange år videre. Ved prosjektets slutt ble følgende rapporter overlevert oppdragsgiver:

Endelig sluttrapport – Arbeidsrettet rehabilitering og forskning ved Hysnes Helsefort. PDF

Forskningsartikler

Norge har høyt sykefravær. Likevel finnes det lite forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til at sykmeldte kommer tilbake i varig arbeid. Mye av grunnen til at Hysnesprosjektet ble etablert var for å skaffe kunnskap innen rehabiliteringsfeltet om hvilke rehabiliteringsprogram som kan hjelpe personer med smerter, utmattelse og/eller lettere psykiske lidelser tilbake i arbeid og til bedre helse.
I Hysnesprosjektet har en bygget opp et rehabiliteringstilbud basert på den beste tilgjengelige kunnskapen innen rehabiliteringsfeltet. Det faglige fundamentet baseres på tredjegenerasjons kognitiv atferdsterapi – Acceptance and Commitment Therapy (ACT), samt fysisk trening og samhandling med viktige aktører som arbeidsgiver, familie, NAV og fastlege.

En forutsetning i prosjektet var at det skulle drives forskning i hele perioden. Det ble derfor etablert et tett samarbeid mellom Hysnes Helsefort og NTNU ved Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. De fleste pasientene som deltar i rehabiliteringen deltar også i forskningsprosjekter. Dette gir mulighet til å skaffe ny og viktig kunnskap om de største gruppene av sykmeldte, og hvilken type rehabilitering som kan bidra til økt arbeidsevne og livskvalitet.

Artikler publisert i forbindelse med prosjektet finner du nedenfor. Dette vil oppdateres fortløpende.

Hvilke erfaringer har tidligere deltakere med opphold på Hysnes Helsefort?

Tidsskriftet BMC Health Service Research har nettopp publisert en studie som beskriver Hysnes-deltakeres erfaringer med oppholdet. Tjueni deltakere ble på vinteren 2012/2013 intervjuet i grupper i starten og slutten av rehabiliteringsprogrammet. Førsteforfatter av artikkelen er postdoktor Marit By Rise ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU. Intervjuene ble gjennomført av stipendiat Sigmund Ø. Gismervik og Marit By Rise.

Resultater fra studien

I starten av Hysnes-oppholdet var de fleste deltakerne svært frustrerte over å være sykmeldt. De beskrev at de opplevde mange og sterke forventninger fra seg selv og andre om at de burde komme raskt tilbake til arbeid. De fortalte også at de håpet at programmet på Hysnes skulle gi dem ferdigheter og teknikker slik at de kunne mestre helseproblemene og komme tilbake til jobb.

På slutten av rehabiliteringsprogrammet beskrev deltakerne at de hadde startet på en lang og omfattende bevisstgjøringsprosess. Deltakerne snakket spesielt om fire områder; De fortalte at de hadde en økt bevissthet om hva som er viktig i livene deres. De beskrev en erkjennelse av at ytre krav og forventninger hadde vært en stor påkjenning. De uttrykte at de hadde et stort behov for å balansere ulike deler av livet. Retur til arbeid ble beskrevet som en del av en lang og sammensatt prosess.

Hva betyr dette?

For deltakerne hadde Hysnes-oppholdet altså ført til en reorientering som omfattet flere sider av livet og som deltakerne opplevde som svært meningsfull. Retur til arbeid ble imidlertid beskrevet som diffust og usikkert for de fleste deltakerne. Postdoktor og førsteforfatter Marit By Rise forteller at funnene fra denne studien bidro til at det ved årsskiftet 2014/2015 ble gjort endringer i tilbudet på Hysnes Helsefort. Rehabiliteringsprogrammet legger nå mer vekt på retur til arbeid og inkluderer også et møte på arbeidsplassen for mange av de som deltar.

Rise, M. B., Gismervik, S. O., Johnsen, R., & Fimland, M. S. (2015). Sick-listed persons' experiences with taking part in an in-patient occupational rehabilitation program based on Acceptance and Commitment Therapy: a qualitative focus group interview study. BMC Health Serv Res, 15(1), 526. doi:10.1186/s12913-015-1190-8

Les artikkelen her (PDF)

Risiko og symptomprofil hos pasienter med fravær over og under et år

Studien baserer seg på svar fra de som deltok på rehabilitering ved Hysnes Helsefort i løpet av 2012. Ett hundre og åtti-en pasienter skapte grunnlaget for studien, og disse fylte ut en rekke spørreskjema som fortalte forskerne om hvor lenge de hadde vært sykemeldt, samt symptomer på depresjon, angst, smerte, slitenhet og søvnvansker. I tillegg delte de informasjon om sitt forhold til familie og venner, arbeidsplass og kolleger (tidligere og nåværende). Noe overraskende fant forskerne at de med lengre sykefravær hadde stort sett mindre psykiske og somatiske symptomer, med unntak av søvnvansker. Derimot hadde de med lengre sykefravær større sosiale og arbeidsrelaterte problemer. Dette er en av de første studiene som demonstrerer forskjeller gjennom en så omfattende kartlegging av pasienter på langstidssykemelding. Forfatterne konkluderer med at søvn bør ha et eksplisitt fokus i rehabilitering og at varighet av fravær bør få mer oppmerksomhet i sykefraværsforskning.

Jacobsen, H. B., Bjorngaard, J. H., Borchgrevink, P. C., Woodhouse, A., Fimland, M. S., Hara, K. W., & Stiles, T. C. (2015). Describing patients with a duration of sick leave over and under one year in Norway. Scand J Occup Ther, 22(1), 72-80. doi:10.3109/11038128.2014.957241

Les artikkelen her (PDF)

Kortisolrespons hos langtidssykemeldte

En studie på 84 deltakere ved Hysnes Helsefort peker mot stressregulering som en fellesfaktor hos pasienter som har vært sykemeldt i lengre tid. Forskere ved Hysnes testet 87 tilfeldig utvalgte pasienter gjennom et kjent stresseksperiment og fant spennende resultater. Deltakerne rapporterte både smerter, slitenhet, tristhet og angst. Førtifem prosent sa at de hadde mer enn to av disse plagene. Under testen sa deltakerne selv at de ble stresset og pulsen deres økte betydelig. Dette ble ikke reflektert i kortisolnivå. Ut fra tidligere studier kunne vi forvente at deltakerne fikk en 200-500 % økning i tilgjengelig kortisol hvis de ble stresset av testen. Deltakerne på Hysnes hadde kun 26 % økning. Dette er altså en 10-40 ganger så lav respons som forventet. Dette er første gang en slik eksperimentell studie blir utført på langtidssykemeldte. Resultatene antyder at uhensiktsmessig stresshåndtering (liten fleksibilitet i kortisolrespons når vi blir stresset), kan være en fellesnevner hos pasienter som er langtidssykemeldt.

Jacobsen, H. B., Bjorngaard, J. H., Hara, K. W., Borchgrevink, P. C., Woodhouse, A., Landro, N. I., . . . Stiles, T. C. (2014). The role of stress in absenteeism: cortisol responsiveness among patients on long-term sick leave. PLoS One, 9(5), e96048. doi:10.1371/journal.pone.0096048

Les artikkelen her (PDF)

Insomni i behandling av sykemeldte med utmattelse

En studie med 122 Hysnesdeltakere på langtidssykemelding så på sammenhengen mellom symptomer på insomni, kronisk utmattelse og restitusjon etter stressopplevelser. Resultatene viste at reduksjon i søvnproblemer hadde positiv effekt på utmattelse og gav bedre stresshåndtering. Dette tyder på at søvnprobler er en viktig del av behandlingen når pasienter sliter med utmattelse. Dette blir oversett eller underprioritert av mange eksisterende behandlinger på utmattelsestilstander.

Kallestad, H., Jacobsen, H. B., Landro, N. I., Borchgrevink, P. C., & Stiles, T. C. (2015). The role of insomnia in the treatment of chronic fatigue. Journal of psychosomatic research, 78(5), 427-432. doi:10.1016/j.jpsychores.2014.11.022

Les artikkelen her (PDF)

Fysisk aktivitet og uføretrygding: en HUNT-studie med 9 års oppfølgingstid

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet er gunstig for helsen og forebygging av uheldige helsetilstander, men det har vært usikkert om fysisk aktivitet kunne redusere risiko for uføretrygd. I denne studien undersøkte vi sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå på fritiden og uføretrygd. Data fra deltagere i helseundersøkelsen i Nord-trøndelag (HUNT2) ble koblet til SSB sin trygdedatabase. Resultatene viste at personer med høyt fysisk aktivitetsnivå hadde halvparten så stor risiko for å bli uføretrygdet. Når det ble tatt høyde for mange konfunderende variabler var risikoen fremdeles 32-35% lavere. Disse funnene styrker antakelsen om at fysisk aktivitet er viktig for helsen til arbeidstakere og derfor bør inngå i arbeidsrettet rehabilitering.

Lenke til intervju med studiens førsteforfatter i Dagens Medisin:
http://www.dagensmedisin.no/artikler/2014/12/17/fysisk-aktivitet-halverte-ufore-risiko

Fimland, M. S., Vie, G., Johnsen, R., Nilsen, T. I., Krokstad, S., & Bjorngaard, J. H. (2015). Leisure-time physical activity and disability pension: 9 years follow-up of the HUNT Study, Norway. Scand J Med Sci Sports, 25(6), e558-565. doi:10.1111/sms.12369

Les artikkelen her (PDF)

Arbeidsrettet rehabilitering ved muskel- og skjelettsmerter og lettere psykiske lidelser – protokoll for en randomisert kontrollert studie med kvalitative følgestudier.

Langtidsfravær på grunn av sykdom er problematisk for de sykemeldte, for familier og arbeidsgivere, og for samfunnet. Mange ulike rehabiliteringstiltak har blitt etablert i europeiske land for å forebygge langtidsfravær og varig utfall fra arbeidslivet. Vi har imidlertid lite kunnskap om effektene fra slike rehabiliteringstiltak.

Dette prosjektet skal, gjennom en randomisert kontrollert studie, evaluere tre ulike rehabiliteringsprogram. Målet med alle programmene å hjelpe sykemeldte tilbake til arbeid. To av dem er døgnbaserte, mens det tredje er poliklinisk. De tre programmene vil også bli sammenlignet med en gruppe sykemeldte som mottar vanlig oppfølging. Alle som deltar i studiene er sykemeldt på grunn av muskel- og skjelettsmerter, lettere psykiske lidelser og/eller uspesifikke lidelser, og har vært sykemeldt i mellom 8 uker og 12 måneder. Disse tre rehabiliteringsprogrammene skiller seg fra tidligere program på hovedsakelig to måter. For det første er de blant de første arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammene som bruker Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT). For det andre er programmene basert på gruppeterapi hvor sykemeldte med ulike diagnoser deltar i samme gruppe. De to døgnbaserte programmene omfatter ACT, fysisk trening og samarbeid med arbeidsgiver, NAV og fastlege. Ett av de døgnbaserte programmene er langt (3,5 uker), mens det andre er kort (4+4 dager). Det polikliniske programmet består kun av ukentlig ACT.

Dette prosjektet undersøker effekten av de ulike programmene på arbeidsdeltakelse og ulike helsefaktorer. Kvalitative studier – basert på intervjuer og deltagende observasjon – brukes for å utforske hvilke deler av programmet som virker, for hvem, og i hvilke sammenhenger. Helseøkonomiske studier vil gi kostnads-nytte-vurderinger av de ulike programmene. Kvantitative og kvalitative data vil i tillegg bli slått sammen for å granske hvordan programmene blir gjennomført, for å forklare eventuelle effekter - eller mangel på effekter - av programmene, og for å kartlegge hva som støtter eller hindrer deltakerne i å komme tilbake til arbeid.

Fimland, M. S., Vasseljen, O., Gismervik, S., Rise, M. B., Halsteinli, V., Jacobsen, H. B., . . . Johnsen, R. (2014). Occupational rehabilitation programs for musculoskeletal pain and common mental health disorders: study protocol of a randomized controlled trial. BMC Public Health, 14(1), 368. doi:10.1186/1471-2458-14-368

Les artikkelen her (PDF)

Hukommelsesvansker hos sykmeldte er assosiert med symptom på utmattelse og angst.

Forskningen baserer seg på data fra 167 deltakere ved Hysnes Helsefort. Studien tar utgangspunkt i besvarelser på spørreskjema som omhandler hukommelse og konsentrasjons plager, symptomer på smerte, angst, depresjon, utmattelse og søvn-problemer. Forskerne fant at sykmeldte rapporterer relativt store vansker med hukommelse og konsentrasjon. Man fant at selv-opplevde hukommelsesproblemer er assosiert med utmattelse og angst, og at man derfor bør være spesielt oppmerksom på disse symptomene. Forskerne understreker at slike problemer bør forstås som en del av det komplekse sykdomsbildet hos pasienter med sammensatte lidelser.

Aasvik, J. K., Woodhouse, A., Jacobsen, H. B., Borchgrevink, P. C., Stiles, T. C., & Landro, N. I. (2015). Subjective memory complaints among patients on sick leave are associated with symptoms of fatigue and anxiety. Front Psychol, 6, 1338. doi:10.3389/fpsyg.2015.01338

Les artikkelen her (PDF)

Kontaktinformasjon

Prosjektleder for Hysnesprosjektet 

Vidar Johansen
977 80 722

Helge Haarstad
917 82 176

Prosjektledere for forskningen