Farmakogenetiske analyser

Avdeling for klinisk farmakologi

Praktisk informasjon om prøvetaking og forsendelse

Prøvemateriale, uansett antall analyser, er 3-5 ml fullblod tatt på EDTA-glass. Serum eller plasma (uten blodceller) kan ikke brukes.

Det er ingen restriksjoner når det gjelder prøvetakingstidspunkt i forhold til matinntak eller legemiddelbruk.

Prøven er holdbar i romtemperatur i flere dager, men oppbevaring i kjøleskap anbefales hvis ikke prøven sendes til laboratoriet samme dag.

Prøven kan sendes til laboratoriet med vanlig post.

Analysene må rekvireres på egen rekvisisjon.
Ta kontakt med Avdeling for klinisk farmakologi på telefon 72 82 91 00 og be om å få snakke med ansvarlig lege dersom farmakogenetiske problemstillinger ønskes diskutert. E-post: farmakologi@stolav.no    
Prøver sendes til:
St. Olavs hospital HF
Laboratoriemedisinsk klinikk
Avdeling for klinisk farmakologi
Postboks 3250, Torgarden
7006  TRONDHEIM


Svarrapportering og fortolkning

Mennesker har vanligvis to kopier av hvert gen (unntak ved delesjoner og duplikasjoner/multiplikasjoner). Genene kan forekomme i flere varianter med forskjeller i DNA-sekvens, og genvariantene kalles alleler. Individer som har to kopier av samme allel er homozygote for dette allelet, mens individer som har to ulike alleler er heterozygote.

Genotypen (allelekombinasjon) rapporteres basert på det samlede resultatet etter analyse av et utvalg sekvensvarianter med betydning for funksjon (se aktuell analyse for detaljer). Forekomst av andre sjeldne sekvensvarianter som kan ha betydning for funksjonen kan ikke utelukkes.
Varianter i gener som koder for legemiddelmetaboliserende enzymer kan gi økt eller redusert eksponering for et legemiddel som brytes ned av dette enzymet. I tillegg kan genetisk variabilitet i målproteinet for et legemiddel (reseptor, transportør, enzym) påvirke effekten av dette legemidlet.

I svarbrevet fra laboratoriet fortolkes den påviste genotypen på bakgrunn av de kliniske opplysningene som er angitt på rekvisisjonen.

På rekvisisjonen bør det angis informasjon om aktuell og eventuelt også tidligere legemiddelbruk, samt klinisk problemstilling (bivirkninger, mangelfull effekt, høye eller lave serumkonsentrasjoner i forhold til dosen). Jo flere opplysninger som er angitt på rekvisisjonen, jo mer informativt vil svaret fra laboratoriet bli.

Den kliniske relevansen av et genotypingssvar for et legemiddelmetaboliserende enzym (for eksempel et CYP-enzym) avhenger bl.a. av:
  • Hvor stor betydning den påviste genvarianten eller kombinasjonen av de påviste genvariantene har for aktiviteten til det aktuelle enzymet
  • Hvor stor betydning aktuelle enzymet har i inaktiveringen/aktiveringen av det aktuelle legemidlet
  • Det aktuelle legemidlets terapeutiske bredde
  • Om det i tillegg er til stede miljøfaktorer som kan påvirke aktiviteten til det aktuelle enzymet (interaksjoner med legemidler eller naturmidler, røyking, infeksjonssykdommer, inflammatoriske tilstander m.m.)

CYP1A2

Det undersøkes for to haplotyper, normalaktivitets-haplotypen (ca. 85 % i befolkningen) og lavaktivitets-haplotypen (ca. 15 % i befolkningen). I sistnevnte tilfelle er enzymkapasiteten nedsatt og pasienten kan få høye konsentrasjoner ved bruk av vanlige doser av legemidler som brytes ned av CYP1A2, https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller. Noen pasienter med normalaktivitets-haplotype vil ha lave konsentrasjoner i forhold til dosen.

Ikke-genetiske faktorer er minst like viktig som genotype når det gjelder enzymaktivitet i CYP1A2. For eksempel vil røyking (men ikke snusing) føre til økt aktivitet pga. enzyminduksjon, mens inntak av kaffe (koffein) kan føre til nedsatt enzymaktivitet. Graden av enzyminduksjon hos røykere er høyere hos personer med normalaktivitets-haplotypen enn hos personer med lavaktivitets-haplotypen.


Indikasjon for prøvetaking

Bivirkninger ved lave doser, høy serumkonsentrasjon i forhold til dosen.

Det analyseres for følgende varianter i DNA:
*1C (c.-3860G>A), rs 2069514
*1F (c.-163C>A), rs 762551

Hvis ingen av de ovennevnte variantene påvises, angis resultatet som *1

Referansesekvens: NG_008431.1;  NM_000761.4


Aktuelle lenker

• Generell oversikt over CYP1A2-genotyping https://www.pharmgkb.org/gene/ PA27093 
• Oversikt over genvarianter for CYP1A2 https://www.pharmvar.org/gene/CYP1A2 
• Oversikt over legemidler som metaboliseres av CYP1A2 og som hemmer og induserer CYP1A2 
https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller   

CYP2B6

Det undersøkes for tre variantalleler, *4, *5 og *6. Av disse gir *4 gir økt produksjon av enzym, mens *5 og *6 gir nedsatt produksjon av enzym. De viktigste legemidlene som metaboliseres via CYP2B6 er bupropion og metadon. Metadon brytes ned til inaktive metabolitter via CYP2B6, mens bupropion brytes ned til aktiv metabolitt via CYP2B6. I praksis vil derfor en genetisk bestemt nedsatt enzymaktivitet gi redusert effekt av bupropion.
For en komplett liste over legemidler som brytes ned av CYP2B6, se her: https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller 


Indikasjon for prøvetaking

Bivirkninger ved lave doser, manglende effekt ved høye doser, lav eller høy serumkonsentrasjon i forhold til dosen.

Det analyseres for følgende varianter i DNA:

Varianter som gir økt produksjon av enzym:
*4 (c.785A>G), rs2279343

Varianter som gir nedsatt produksjon av enzym:
*5 (c.1459C>T), rs3211371 (kan eventuelt for noen legemidler kompenseres ved at affiniteten til enzymet øker)
*6 (c.516G>T og c.785A>G), rs 3745274 og 2279343

Hvis ingen av de ovennevnte variantene påvises, angis resultatet som *1
Referansesekvens: NG_007929.1;  NM_000767.4

Aktuelle lenker

• Generell oversikt over CYP2B6-genotyping https://www.pharmgkb.org/gene/PA123 
• Oversikt over genvarianter for CYP2B6 https://www.pharmvar.org/gene/CYP2B6 
• Oversikt over legemidler som metaboliseres av CYP2B6 og som hemmer og induserer CYP2B6 
https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller 

CYP2C9

Rundt 1 % i befolkningen har genvarianter som medfører at de mangler aktivt enzym. Disse personene, såkalte langsomme metabolisører, får høye konsentrasjoner av aktuelle legemidler (https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller), i regelen med økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter ved vanlig dosering.
Det er ikke identifisert genvarianter som fører til ultrarask metabolisme.

For legemidler som er inaktive i seg selv men som må bryets ned til aktiv metabolitt via CYP2C9, som losartan, blir situasjonen omvendt av den som er beskrevet over: Langsomme metabolisører produserer ikke aktiv metabolitt og får manglende effekt av legemidlet.

Indikasjon for prøvetaking

Bivirkninger ved lave doser, høy serumkonsentrasjon i forhold til dosen. Analysen er spesielt aktuell ved bruk av warfarin (høy INR i forhold til dosen).

Det analyseres for følgende varianter i DNA:

Varianter som gir nedsatt/manglede enzymaktivitet:
*2 (c.430C>T)
*3 (c.1075A>C)

Hvis ingen av de ovennevnte variantene påvises, angis resultatet som *1
Referansesekvens: NG_008385.1;  NM_000771.3

Aktuelle lenker

• Generell oversikt over CYP2C9-genotyping https://www.pharmgkb.org/gene/PA126 
• Oversikt over genvarianter for CYP2C9 https://www.pharmvar.org/gene/CYP2C9 
• Oversikt over legemidler som metaboliseres av CYP2C9 og som hemmer og induserer CYP2C9 
https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller 

CYP2C19

Ca. 4 % i befolkningen har genvarianter som medfører at de mangler aktivt enzym. Disse personene, såkalte langsomme metabolisører, får høye konsentrasjoner av aktuelle legemidler (https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller), i regelen med økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter ved vanlig dosering.

Noen prosent i befolkningen har genvarianter som medfører at de har ekstra høy enzymaktivitet. Disse personene, såkalte ultraraske metabolisører, får lave konsentrasjoner av aktuelle legemidler (https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller), i regelen med manglende effekt ved vanlig dosering.

For legemidler som er inaktive i seg selv men som må bryets ned til aktiv metabolitt via CYP2C19, som klopidogrel, blir situasjonen omvendt av den som er beskrevet over: Langsomme metabolisører produserer ikke aktiv metabolitt og får manglende effekt av legemidlet, mens ultraraske metabolisører produserer ekstra mye aktiv metabolitt med mulig økt risiko for bivirkninger.
For protonpumpehemmere er det vist av de som har genetisk bestemt nedsatt metabolsk kapasitet faktisk kan ha en fordel behandlingsmessig, siden den høyere konsentrasjonen vil gi en bedre terapieffekt uten at det øker av risikoen for bivirkninger. Trolig skyldes dette legemiddelgruppens store terapeutiske bredde.

Indikasjon for prøvetaking

Bivirkninger ved lave doser, manglende effekt ved høye doser, lav eller høy serumkonsentrasjon i forhold til dosen. Analysen er spesielt aktuell ved bruk av klopidogrel.

Det analyseres for følgende varianter i DNA:

Varianter som gir nedsatt eller manglede enzymaktivitet:
*2 (c.681G>A), rs. 4244285
*3 (c.636G>A), rs. 4986893
*4 (c.1A>G), rs. 28399504
*10 (c.680C>T), rs 6413438

Varianter som gir økt enzymaktivitet:
*17 (c.-806C>T), rs 12248560

Hvis ingen av de ovennevnte variantene påvises, angis resultatet som *1
Referansesekvens: NG_008384.2;  NM_000769.2


Aktuelle lenker

• Generell oversikt over CYP2C19-genotyping https://www.pharmgkb.org/gene/PA124 
• Oversikt over genvarianter for CYP2C19 https://www.pharmvar.org/gene/CYP2C19 
• Oversikt over legemidler som metaboliseres av CYPC19og som hemmer og induserer CYP2C19 
https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller 
• Guideline for klopidogrel og CYP2C19 https://cpicpgx.org/guidelines/guideline-for-clopidogrel-and-cyp2c19  


CYP2D6

Ca. 7 % i befolkningen har genvarianter som medfører at de mangler aktivt enzym. Disse personene, såkalte langsomme metabolisører, får høye konsentrasjoner av aktuelle legemidler (https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller), i regelen med økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter ved vanlig dosering.

Noen få prosent i befolkningen har genvarianter som medfører at de har ekstra høy enzymaktivitet. Disse personene, såkalte ultraraske metabolisører, får lave konsentrasjoner av aktuelle legemidler (https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller), i regelen med manglende effekt ved vanlig dosering. I andre deler av verden denne varianten langt vanligere enn i Nord-Europa. For eksempel er forekomsten 20-30 % i Øst-Afrika og på den Arabiske halvøy.

For legemidler som er inaktive i seg selv men som må bryets ned til aktiv metabolitt via CYP2D6, som kodein og tramadol, blir situasjonen omvendt av den som er beskrevet over: Langsomme metabolisører produserer ikke aktiv metabolitt og får manglende effekt av legemidlet, mens ultraraske metabolisører produserer ekstra mye aktiv metabolitt med økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter.
For legemidler der både modersubstansen og metabolitten er aktive og der det er summen av dem som bestemmer den kliniske effekten, vil CYP2D6-aktiviteten ha svært lite å si for totalkonsentrasjon og effekt. Dette gjelder bl.a. risperidon.


Indikasjon for prøvetaking

Bivirkninger ved lave doser, manglende effekt ved høye doser, høy eller lav serumkonsentrasjon i forhold til dosen ved bruk av legemidler som brytes ned av CYP2D6 https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller 


Det analyseres for følgende genvarianter:

Varianter som gir nedsatt eller manglede enzymaktivitet:
*3 (c.775delA), rs 35742686
*4 (c.506-1G>A), rs 3892097
*5 (delesjon av CYP2D6-genet)
*6 (c.454delT), rs 5030655
*7 (c.971A>C), rs 5030867
*8 (c.505G>T), rs 5030865
*9 (c.841_843delAAG), rs 5030656
*10 (c.100C>T), rs 1065852
*41 (c.985+39G>A), rs 28371725
Varianter som gir økt enzymaktivitet:
Ekstra kopier av funksjonelt CYP2D6-gen
Hvis ingen av de ovennevnte variantene påvises, angis resultatet som *1
Referansesekvens: NG_008376.3;  NM_000106.5


Aktuelle lenker

• Generell oversikt over CYP2D6-genotyping https://www.pharmgkb.org/gene/PA128 
• Oversikt over genvarianter for CYP2D6 https://www.pharmvar.org/gene/CYP2D6 
• Oversikt over legemidler som metaboliseres av CYP2D6 og som hemmer CYP2D6 
https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller 
• Guideline for kodein og CYP2D6  https://cpicpgx.org/guidelines/guideline-for-codeine-and-cyp2d6  
• Guideline for tamoksifen og CYP2D6 
https://cpicpgx.org/guidelines/cpic-guideline-for-tamoxifen-based-on-cyp2d6-genotype 


CYP3A4

For CYP3A4 er det ikke påvist genvarianter som gir like stort endring i enzymaktivitet som for andre CYP-enzymer. Det er flere årsaker til dette: For det første spiller omgivelsesfaktorer en større rolle for enzymaktiviteten til CYP3A4 enn for andre enzymer. For det andre er varianter i andre gener, gener som regulerer CYP3A4-aktiviteten, viktigere enn varianter i selve CYP3A4-genet. Disse andre genvariantene er foreløpig dårlig kartlagt. Sist men ikke minst bidrar også det nær beslektede enzymet CYP3A5 (lag lenke til CYP3A5) i større eller mindre grad til å bryte ned legemidler som metaboliseres av CYP3A4.

Det er derfor i de aller fleste tilfeller lite nyttig å gentoype for CYP3A4 når det gjelder å kunne forutsi rett dosering på individnivå for et legemiddel som brytes ned av CYP3A4.

For CYP3A4 undersøkes for én variantallel som gir nedsatt enzymaktivitet. For de legemidlene som i størst grad er avhengig av CYP3A4 for å bli metabolisert, kan forekomsten av denne varianten i gjennomsnitt bidra til i størrelsesorden 20-40 % lavere nedbrytningshastighet, og tilsvarende høyere plasmakonsentrasjon, sammenlignet med individer som ikke har denne varianten.


Indikasjon for prøvetaking

Bivirkninger ved lave doser eller høy serumkonsentrasjon i forhold til dosen ved bruk av noen legemidler som metaboliseres av CYP3A4, som ciklosporin og takrolimus. Eventuelt kan det også være aktuelt å teste før oppstart med disse legemidlene. I slike tilfeller bør resultatet fra CYP3A4-gentypingen vurderes sammen med resultatet fra CYP3A5-genotypingen. Vi analyserer alltid for begge genene samtidig.

For en komplett liste over legemidler som metaboliseres av CYP3A4, se her: https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller
 

Det analyseres for følgende variant i DNA:

Variant som gir nedsatt enzymaktivitet:
*22 (c.522-191C>T; 15389C>T)
Hvis denne varianten ikke påvises, angis resultatet som *1
Referansesekvens: NM_017460.5;  NG_008421.1

Aktuelle lenker

• Generell oversikt over CYP3A4-genotyping https://www.pharmgkb.org/gene/PA130 
• Oversikt over genvarianter for CYP3A4 https://www.pharmvar.org/gene/CYP3A4 
• Oversikt over legemidler som metaboliseres av CYP3A4 og som hemmer og induserer CYP3A4 
https://www.legemiddelhandboka.no/G6.1/Tabeller 


CYP3A5

Siden det store flertallet av individer i vesteuropeisk befolkning mangler aktivt CYP3A5, spiller dette enzymet en lite viktig rolle for legemidler som metaboliseres via CYP3A-enzymer; det nær beslektede CYP3A4 er det dominerende enzymet. For de aller fleste legemidler som brytes ned av CYP3A4 og CYP3A5, er dessuten CYP3A4 langt viktigere enn CYP3A5 for å kunne forutsi den totale nedbrytningshastigheten.

Det er derfor i de aller fleste tilfeller lite nyttig å analysere for CYP3A5. Unntakene er noen legemidler med liten terapeutisk bredde, som takrolimus og eventuelt ciklosporin.

Det undersøkes for én variantallel som gir nedsatt enzymaktivitet, *3. I vesteuropeisk befolkning er ca. 80-90 % homozygote for denne varianten. Anbefalt dosering av legemidler som metaboliseres av CYP3A5, er derfor tilpasset disse individene. Dette betyr at individer som uttrykker CYP3A5 (har genotype *1/*1 eller *1/*3) kan ha behov for uvanlig høye doser med disse legemidlene.


Indikasjon for prøvetaking

Manglende effekt ved høy dosering eller lav serumkonsentrasjon i forhold til dosen ved bruk av noen legemidler som brytes ned av CYP3A5, spesielt takrolimus. Eventuelt kan det også være aktuelt å teste før oppstart. I slike tilfeller bør resultatet fra CYP3A5-gentypingen vurderes sammen med resultatet fra CYP3A4-genotypingen. Vi analyserer alltid for begge genene samtidig.


Det analyseres for følgende variant i DNA:

Variant som gir nedsatt enzymaktivitet:
*3 (c.219-237 A>G; 6986 A>G), rs776746
Hvis denne varianten ikke påvises, angis resultatet som *1
Referansesekvens: NM_000777.4;  NG_007938.1


Aktuelle lenker

• Generell oversikt over CYP3A5-genotyping https://www.pharmgkb.org/gene/PA131 
• Oversikt over genvarianter for CYP3A5 https://www.pharmvar.org/gene/CYP3A5 
• Guideline for takrolimus og CYP3A5 https://cpicpgx.org/guidelines/guideline-for-tacrolimus-and-cyp3a5  

UGT1A4

Genet uridindifosfat-glukuronosyltransferase 1A4 (UGT1A4) tilhører enzymfamilien UGT, som kobler glukuronsyre på legemidler (glukuroniderer legemidler) slik at de blir mer vannløselige og dermed kan skilles ut via nyrene.

Genotyping av UGT1A4 kan aktuelt ved behandling med lamotrigin.
Det undersøkes det for én genvariant, *3, som gir unormalt rask nedbrytning via enzymet. Selv om data ikke er helt entydige, finnes det studier som tyder på at individer med denne varianten får lavere plasmakonsentrasjon av lamotrigin. Det kan dermed være aktuelt å øke dosen for å få adekvat plasmakonsentrasjon og effekt.

Indikasjon for prøvetaking

Manglende effekt ved høy dosering eller lav serumkonsentrasjon i forhold til dosen ved bruk av lamotrigin.


Det analyseres for følgende variant i DNA:

Variant som gir økt enzymaktivitet:
*3 (c.142T>G ; p.Leu48Val)
Hvis denne varianten ikke påvises, angis resultatet som *1
Referansesekvens: NM_007120.2;  NG_002601.2  

Aktuelle lenker

• Generell oversikt over UGT1A4-genotyping  https://www.pharmgkb.org/gene/PA37179 
• Oversikt over genvarianter for UGT1A4  https://www.pharmacogenomics.pha.ulaval.ca/ugt-alleles-nomenclature 

TPMT

Tiopurin-metyltransferase (TPMT) metaboliserer det immundempende legemidlet azatioprin og kreftmidlet merkaptopurin. I tillegg metaboliseres også tioguanin av TPMT.

I vesteuropeisk befolkning er 0,3-0,6 % homozygote for inaktiverende genvarianter, noe som fører til manglende enzymaktivitet. Disse individene får svært høye plasmakonsentrasjoner med økt risiko for alvorlige, til dels dødelige, bivirkninger ved normal dosering av azatioprin/merkaptopurin. De må behandles med en ekstremt lav dose, for eksempel 1/10 av vanlig døgndose med merkaptopurin, men da kun gitt tre dager per uke og ikke daglig. På indikasjonen immunsuppresjon bør et annet middel enn azatioprin foretrekkes.
Ca. 10 % i vesteuropeisk befolkning er heterozygote for inaktiverende genvarianter og får en lett til moderat nedsatt enzymaktivitet (30-80 % av normal enzymaktivitet), noe som gir en viss økning i plasmakonsentrasjonen av legemidlene ved normal dosering og en økt bivirkningsrisiko.


Indikasjon for prøvetaking

Bør utføres før behandlingsstart med azatioprin/merkaptopurin.


Det analyseres for følgende varianter i DNA:

Varianter som gir nedsatt/manglende enzymaktivitet:
*2: (c.238G>C; p.Ala80Pro), rs1800462
*3B (c.460G>A; p.Ala154Thr), rs1800460
*3C (c.719A>G; p.Tyr240Cys), rs1142345
*3A (*3B og *3C på samme allel)
Hvis disse variantene ikke påvises, angis resultatet som *1
Referansesekvens: NG_012137.2


Aktuelle lenker

• Generell oversikt over TPMT-genotyping  https://www.pharmgkb.org/gene/PA356 
• Guideline for azatioprin, merkaptopurin og TPMT  https://cpicpgx.org/guidelines/guideline-for-thiopurines-and-tpmt 


OAT1B1 (SLCO1B1)

Organisk aniontransportør-polypeptid-1 (OATP1B1) er et transportprotein som pumper legemidler over cellemembraner. Genet som koder for dette proteinet kalles SLCO1B1 (solute carrier organic anion transporter 1B1).

Transportøren er spesielt viktig for å pumpe kolesterolsenkende legemidler i gruppen statiner inn i leverceller, der de både utøver sin virkning og blir gjenstand for metabolisme. Når pumpen fungerer dårlig, øker plasmakonsentrasjonen av statiner og risikoen for muskelbivirkninger øker. Det er genvarianten 521C som reduserer pumpeaktiviteten.

Pasienter som er heterozygot for 521C (ca. 30 % i befolkningen) har en moderat økt risiko for muskelbivirkninger ved behandling med simvastatin eller atorvastatin. Ved muskelbivirkninger kan det overveies å velge et statin som er mindre avhengig av denne transportøren for å bli inaktivert, som for eksempel fluvastatin, pravastatin eller rosuvastatin.

Pasienter som er homozygot for 521C (ca. 3 % i befolkningen) har en kraftig nedsatt aktivitet i OATP1B1-transportøren, med en betydelig økt risiko for muskelbivirkninger ved behandling med simvastatin eller atorvastatin. Pasienten bør fortrinnsvis behandles med et statin som lite avhengig av denne transportøren for å bli inaktivert, for eksempel fluvastatin.


Indikasjon for prøvetaking

Muskelbivirkninger ved behandling med simvastatin eller atorvastatin.


Det analyseres for følgende varianter i DNA:

Variant som gir nedsatt/manglende pumpeaktivitet:
c.521T>C


Aktuelle lenker

• Generell oversikt over SLCO1B1-genotyping  https://www.pharmgkb.org/gene/PA134865839 
• Guideline for simvastatin og SLCO1B1  https://cpicpgx.org/guidelines/guideline-for-simvastatin-and-slco1b1 

5HTTLPR (SLC6A4)

SLC6A4 er navnet på det genet som koder for serotonintransportøren. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og noen andre antidepressive legemidler (serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere, de fleste trisykliske antidepressiva) virker ved å blokkere denne transportøren. Dermed reduseres reopptaket av serotonin fra synapsene i hjernen med økt konsentrasjon av serotonin i synapsespalten som resultat.

5-HTTLPR (serotonin-(5-HT)-transporter-linked polymorph region) er navnet på et spesielt område i dette genet. I dette området finnes det en repeterende sekvens, og lengden på denne bestemmer om allelet defineres som S («short») eller L («long»).

Det korte allelet genet (S) gir opphav til mindre transkripsjon av genet en det lange allelet (L). Dette betyr at pasienter med genotypen L/L vil ha et kraftigere uttrykk av serotonintransportører enn de med genotypen S/L, som igjen vil ha et kraftigere uttrykk enn de med genotypen S/S.

I norsk befolkning er det 15-25% som har genotypen S/S, 45-50% som har genotypen S/L og 25-35% som har genotypen L/L.

Genotype S/S er assosiert med en noe dårligere effekt av SSRI-preparater enn genotype L/L, mens situasjonen for genotype S/L er uklar. Det har også vært gjort studier som antyder at S-allelet kan øke risikoen for ulike bivirkninger ved behandling med SSRI-preparater, men dette er mer usikkert. Det samme gjelder trolig også for andre antidepressiva som hemmer serotoninreopptak.


Indikasjon for prøvetaking

Nedsatt effekt av selektive serotoninreopptakshemmere.


Det analyseres for følgende varianter i DNA:

L (langt allel)
S (kort allel)
Referansesekvens: NG_011747.2   NM_001045.5


Aktuelle lenker

• Generell oversikt over 5-HTTLPR-genotyping  https://www.pharmgkb.org/gene/PA312 

VKORC1

Vitamin K-epoksid-reduktase kompleks-1 (VKORC1) er det enzymet som warfarin virker på ved å hemme. Dermed vil det dannes mindre aktivt vitamin K, og nivåene av de vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene (II, VII, IX, X) synker.

I norsk befolkning er 10-15 % homozygote for en genvariant som gjør dette enzymet svært følsomt for warfarin. Disse individene får betydelig økt INR med tilhørende økt risiko for alvorlige, til dels dødelige, blødninger ved behandling med vanlige standarddoser med warfarin.

30-40 % er heterozygote for den aktuelle genvarianten. Også disse individene får økt INR med tilhørende økt risiko for blødninger ved behandling med vanlige standarddoser med warfarin, men risikoen er mindre enn hos de som er homozygote for mutasjonen.


Indikasjon for prøvetaking

Høy INR i forhold til dosen; kan også overveies utført før behandlingsstart.

Det analyseres for følgende varianter i DNA:
Variant som gir økt følsomhet for warfarin:
c.-1369G>A

Aktuelle lenker

• Generell oversikt over VKORC1-genotyping  https://www.pharmgkb.org/gene/ 133787052 
• Guideline for warfarin og genotyping  https://cpicpgx.org/guidelines/guideline-for-warfarin-and-cyp2c9-and-vkorc1 








Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.