Transfusjon

Kontrollrutiner

Umiddelbart før blodtransfusjonen skal det utføres en kontroll som skal sikre at blodproduktet transfunderes til riktig pasient. Kontrollrutinene bør beskrives i lokal prosedyre, og kontrollen skal minst omfatte:

  • Navn og fødselsnummer på transfusjonsjournalen kontrolleres mot pasientens ID,
    ved at pasienten, oppgir navn og fødselsnummer (11 siffer).
    Unntak: Hvis pasienten ikke kan identifisere seg, må sikker identifisering utføres ved f.eks framvisning av legitimasjon, bekreftelse fra pårørende eller sykepleier som kjenner pasienten godt.
  • Tappenummer/batchnummer på blodproduktet kontrolleres mot tilsvarende på transfusjonsjournalen.
  • Utløpsdato på blodproduktet kontrolleres.

Kontrollen utføres som hovedregel av to sykepleiere (evt sykepleier/lege).
Når kontrollen er utført, signerer begge i signaturfeltet på transfusjonsjournalen, og på klistredelen fra blodposen, som skal settes på pasientens transfusjonsskjema i journalen.
Den som utfører transfusjonen er ansvarlig for at kontrollrutiner er fulgt, og registrering i pasientens journal.      

Blodtrykk og temperatur kontrolleres før og etter at transfusjonen har startet, slik at man har noe å sammenligne med dersom det oppstår transfusjonsreaksjoner.
Opplysningene skal dokumenteres på transfusjonsjournalen og/eller pasientens journal.

Transfusjonsrutiner 

Transfusjonssett med innebygd 150-250 µm grovfilter brukes til erytrocyttkonsentrat. På grunn av faren for kontaminasjon og bakterievekst skal et transfusjonssett brukes i maksimalt 6 timer.
OBS! Hvis pasienten også skal ha trombocyttransfusjon, må det alltid tas et nytt transfusjonssett til trombocyttene. Ett sett kan imidlertid brukes til flere trombocyttenheter.

Erytrocyttkonsentrat må aldri tilsettes medikamenter eller infusjonsvæsker, eller gis i samme transfusjonssett som slike. Unntak: 0,9 % NaCl til infusjon.
Blodvarmer er normalt ikke nødvendig

Tilkobling av transfusjonssett:

  • Bland blodposens innhold ved å vende den noen ganger slik at blandingen blir homogen.

  • Steng slangeklemmen og fjern hetten på spissen over dråpekammeret.

  • Frigjør tilkoplingsstussen på posen ved å trekke plast-ørene til side.

  • Før spissen inn i tilkoplingsstussen på posen. Dette kan gå tregt; vær forsiktig så du ikke perforerer posen fra innsiden idet spissen går gjennom membranen.

  • Åpne slangeklemmen og fyll dråpekammeret ved å klemme på posen.

  • Steng slangeklemmen og heng opp posen

  • Åpne slangeklemmen og la slangen fylle seg helt ut.

  • Hetten på enden av slangen slipper luft gjennom, og fjernes først når infusjonssettet skal koples til pasientens i.v.-kanyle. 

Erytrocyttkonsentratet bør settes langsomt i begynnelsen.
Normal transfusjonstid er ca. 1 time pr enhet, max 4 timer pr enhet.
Observer pasienten nøye, spesielt de første 15 min av hver påbegynte enhet.

Indikasjon for, og effekt av, transfusjon skal dokumenteres i pasientens journal, i det minste i form av måling av relevante parameter som f.eks stigning i Hb. Hos en pasient på 70 kg forventes 1 enhet erytrocytter å gi en Hb stigning på 0,7-1,0 g/dl (15 min etter transfusjon). 

Etter transfusjonen fylles resten av transfusjonsjournalen ut og signeres. Ring alltid Blodbanken ved transfusjonsreaksjoner. Etter transfusjonen skal blodposer oppbevares i kjøleskap i 24 timer før de kan kasseres (i tilfelle transfusjonsreaksjon).
Dersom det ikke er observert transfusjonsreaksjon, og transfusjonen er dokumentert i pasientens journal, kan transfusjonsjournalen makuleres eller følge lokale prosedyrer hvis disse sier noe annet.