Trening som medisin på ESC-kongressen

Verdens største hjerteforskningskongress lærte oss mye om de viktigste utfordringene vi står overfor når det gjelder å gjøre fysisk aktivitet til en naturlig del av behandlingen ved hjerte- og karsykdom. 

Trening som medisin på ESC-kongressen: Fra venstre Øivind Rognmo, Elisabeth Vesterbekkmo, Anders Revdal og Inger-Lise Aamot.

​Barcelona, sensommeren 2017. Arena for verdens største hjerteforskningskongress, ESC-kongressen. Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin dro mannsterke nedover. Ikke bare fordi vår leder Inger-Lise Aamot skulle fortelle verden om nytten av hjemmebasert intervalltrening for hjertepasienter, men også for å få et innblikk i siste nytt om trening som medisin for denne gruppa pasienter. Allerede den første dagen var det flere høydepunkter.

Les også vår sak fra dag 2 av ESC-kongressen: Kan man drive konkurranseidrett etter et hjerteinfarkt?

Rehab-trøbbel

Utblokking (PCI) og hjerterehabilitering er i kombinasjon ansett som det mest effektive middelet for å hindre nytt hjerteinfarkt eller tilbakevendende angina. Men deltar PCI-pasienter på hjerterehabilitering? Det var spørsmålet irske Mary Kerins stilte i sitt foredrag på åpningsdagen av kongressen.

Svaret: Det kommer an på, men de fleste gjør ikke det. Kerins viste til at godt under halvparten av alle land i verden tilbyr hjerterehabilitering, og at det totalt sett bare er 1530 % av pasientene som deltar i de landene som har et slikt tilbud. Det stemmer godt med nye tall fra Norge, som også Kerins viste til i sitt foredrag: En drøy fjerdedel rapporterer å ha deltatt på organisert hjerterehabilitering innen to år etter PCI-behandling, og deltakelsen er lavere blant menn og eldre.

Så hvorfor deltar ikke flere? En stor studie fra flere europeiske land viser at bare halvparten blir anbefalt å delta. Av de som ble anbefalt hjerterehabilitering deltok så mange som 80 %, og andre studier viser at nettopp anbefaling fra legen er den viktigste årsaken til at en PCI-pasient velger å delta i et organisert rehabiliteringsprogram. Noen av de viktigste barrierene mot å delta har vist seg å være lang avstand til sykehuset, at pasienten er flau over å skulle delta på rehabilitering, eller at han misforstår hensikten med rehabiliteringen.

Kerins foreslo en rekke tiltak som kan få flere på rehabilitering. Blant de viktigste var tidlig henvisning og rask oppfølging etter at man er skrevet ut av sykehuset, at leger i større grad omfavner hjerterehabilitering, og at pasienter bør få tilbud om et individuelt tilpasset hjemmebasert rehabiliteringsprogram.

Men kan pasientene trene hjemme, da?

Hele 80 % av pasienter med hjertesvikt fullfører mesteparten av et hjemmebasert telerehabiliteringsforløp som planlagt, mens bare 1 % ikke klarer å gjennomføre litt av programmet. Andelen som dropper ut underveis er langt lavere ved telerehabilitering enn ved sykehusbasert rehabilitering, ifølge studiene til polske Eva Piotrowich. Hun innledet en sesjon som understreket poenget til Kerins fra tidligere på dagen: Hjemmebasert hjerterehabilitering kan være et attraktivt alternativ til tradisjonell rehab på sykehuset. Den polske forskeren viste videre til at telerehabilitering gir like stor framgang i fysisk kapasitet og livskvalitet som sykehusbasert rehabilitering, og at også pasienter med implantert hjertestarter kan nyte godt av slik hjemmebasert trening. I en større multisenterstudie undersøker polske forskere nå om telerehabilitering kan forlenge livet sammenlignet med standardbehandling ved hjertesvikt.

Innlegget til Piotrowich fokuserte på ny teknologi som gjør det mulig å overvåke hjemmetrening hos pasienter hvor fysisk aktivitet kan være forbundet med økt risiko. Hun viste hvordan alt fra pasientens EKG til blodtrykk og kroppsvekt kan registreres elektronisk og sendes automatisk til sykehuset. Telerehabilitering kan også motivere til trening gjennom for eksempel oppmuntrende tekstmeldinger underveis eller videospillbaserte treningsformer.

Piotrowich poengterte at hvert enkelt sykehus må legge til rette for telerehabilitering og hjemmetrening gjennom grundig opplæring av ansatte og investering i det nødvendige utstyret. Før pasienter kan sendes hjem for å trene bør man kartlegge risikoen hos hver enkelt pasient nøye, både via individuelle samtaler og en kondisjonstest med EKG.

Skreddersydd trening på hjemmebane

Den kjente tyske professoren Martin Halle fortsatte sesjonen der Piotrowich slapp, og redegjorde for hvordan man bør skreddersy hjemmetrening for at hver enkelt hjertepasient skal ha størst mulig effekt og lavest mulig risiko. Med et enkelt telemedisinsk verktøy kan leger evaluere alle treningsøktene pasientene registrerer, og gi direkte tilbakemeldinger om hvilke endringer de bør gjøre i treningen. Halle forklarte at anbefalinger om hvor mye og hardt en hjertepasient bør trene bør gis på bakgrunn av en treningstest av maksimalt oksygenopptak. Han påpekte også verdien av å demonstrere ulike typer trening for pasientene og å gjøre dem komfortable med utstyret som brukes til å overvåke treningen. På jevnlige oppfølgingssamtaler med legen bør pasientene få mulighet til å diskutere resultater av treningen, hva som hindrer dem fra å trene, og andre faktorer som kan være viktige for å motivere til videre fysisk aktivitet.

Inger-Lise fra Trening som Medisin var neste foredragsholder i sesjonen, og i en egen sak har vi allerede beskrevet hvordan hun argumenterte for å bruke intensiv intervalltrening i hjemmebasert hjerterehabilitering. I seansens siste innlegg konkluderte nederlandske Hareld Kemps med at riktig tilpasset telerehabilitering og hjemmetrening i tillegg til å være effektivt også kan redusere kostnadene for helsevesenet og samfunnet for øvrig.

Telerehabilitering effektivt og kostnadseffektivt.png
Både Piotrowich og Kemps trakk fram denne figuren fra Frederix og medarbeidere (2016). I den belgiske studien figuren er hentet fra var telerehabilitering ved siden av standard hjerterehabilitering både mer effektivt og mindre kostbart enn kun standard hjerterehabilitering.

Spennende enkeltstudier

At hjertepasienter har godt av å være i fysisk aktivitet ble også understreket i flere enkeltstudier som ble presentert for alle første gang på ESC-kongressen. Den første dagen viste serbiske forskere at en kort treningsintervensjon i etterkant av en koronar bypassoperasjon sannsynligvis kan redusere risikoen for hjerterytmeforstyrrelser. En annen studie fra samme forskergruppe viser at tre uker trening for koronarpasienter kan senke nivåene av de to betennelsesstoffene DPP4 og SDF1 ned til samme nivå som hos friske, og at denne reduksjonen kan knyttes til bedre blodårefunksjon.

Koreanske forskere presenterte en poster som kobler bedre fysisk form til mindre og mer stabile kalknedslag i koronarårene. Mer enn 2000 menn deltok i studien deres. Og ifølge en polsk studie er god fysisk form også den enkeltfaktoren som best kan forutsi hvilke pasienter med hjertesvikt som vil ha god effekt av såkalt kardial resynkroniseringsterapi, hvor målet er å få venstre og høyre side av hjertet til å trekke seg sammen mer synkront. Et høyt oksygenopptak forutsa dessuten hvilke av pasientene som hadde størst sjanse for å overleve de neste fem årene.

Les neste sak fra vår oppsummering av ESC-kongressen: Kan man drive konkurranseidrett etter et hjerteinfarkt?