Hvordan få maksimalt ut av hjerterehabiliteringen?

En rekke viktige nye studier ble presentert da ledende eksperter oppsummerte de mest avgjørende elementene for vellykket hjerterehabilitering på ESC-kongressens siste hele dag.

 

Vi avslutter vår serie av saker som oppsummerer det viktigste innen trening som medisin fra verdens største hjertekongress i Barcelona. På siste dag oppsummerte flere av foredragene de viktigste punktene for å få hjerterehabiliteringen til å bli best mulig. Du kan også lese sakene fra kongressens tre første dager ved å følge lenkene under.

Dag 1: Men kan pasientene trene hjemme, da?Dag 2: Kan man drive konkurranseidrett etter et hjerteinfarkt?Dag 3: Tidlig henvisning gir best effekt av hjerterehabilitering

Maks effekt av hjerterehab

– Alle stabile hjertepasienter er i prinsippet gode kandidater for hjerterehabilitering, forklarte belgiske Luc Vanhees i sitt svært relevante foredrag om hvordan man får mest mulig ut av rehabiliteringen. Han understreket at trening kan gjennomføres på sykehus, spesialiserte rehabiliteringssentre eller hjemme, og at treningen bør tilpasses hver enkelt pasient. Vanhees viste at hjerterehabilitering forbedrer oksygenopptaket til pasienter i alle aldre og uansett hvilken type hjerte- og karsykdom de har og hvilken behandling de har gjennomgått. Hjertepasienter kan ha like god effekt av styrketrening som av kondisjonstrening, men Vanhees påpekte at det er viktig å tilrettelegge trening på en måte som gir et høyt totalt energiforbruk. Dermed er det helt avgjørende med høy treningsintensitet for å sørge for optimalt utbytte av rehabiliteringen.

I en annen oppsummeringssesjon trakk den portugisiske hjertelegen Ana Abreu fram de viktigste nye studiene fra det siste året innen hjerterehabilitering. Hun var innom mye av det vi skrev i vår sak fra EuroPRevent-kongressen tidligere i år. I tillegg pekte hun på den voksende utfordringen med at flere hjertepasienter enn tidligere er eldre og skrøpelige med spesielt behov for individuelt tilpasset trening. Hun poengterte at nye telemedisinske verktøy kan løse litt av utfordringen med at en så lav andel pasienter faktisk deltar på treningsbasert hjerterehabilitering.

Trening som hjertemedisin på EuroPRevent

De viktigste nye studiene

Etter foredraget til Vanhees ble fire nye, høyt rangerte studier innen hjerterehabilitering grundig presentert av forskerne bak. En canadisk meta-analyse tyder på at hjertepasienter må delta på minst 36 økter med treningsbasert rehabilitering for å redusere risikoen for ny utblokking av trange blodårer senere. Kun pasienter fra programmer med 12 treningsøkter eller mer kan forvente bedre overlevelse enn pasienter som ikke deltar på rehab. Og apropos det å ikke delta: En stor britisk studie viser at eldre kvinner kan være en spesielt utfordrende gruppe pasienter å få med på hjerterehabilitering.

Nye resultater fra den danske CopenHeart-studien viser at sammensatt rehabilitering med trening og opplæring gjør godt for både den fysiske og psykiske formen til pasienter med atrieflimmer. Og amerikanske Sara Saberi konkluderte innlegget om sin nye studie med at trening med moderat intensitet forbedrer kondisjonen uten å øke risikoen for farlige hjerterytmeforstyrrelser hos pasienter med den arvelige hjertemuskelsykdommen hypertrofisk kardiomyopati. Pasienter med den sjeldnere tilstanden arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati (ARVC) bør derimot unngå utholdenhetstrening og -konkurranser, mens mer moderate fritidsaktiviteter ikke er koblet til økt flimmerrisiko.

Også kongressens beste postere innen hjerterehabilitering ble presentert muntlig på fjerde dag av kongressen. Blant dem var nye resultater fra den store EUROASPIRE IV-studien, hvor 8000 hjertepasienter fra 24 europeiske land har blitt intervjuet. Studien viser at 40 % deltar på hjerterehabilitering, og at de som deltar oftere når flere av behandlingsmålene som skal hindre ny sykdom. Kvinner, eldre, lavt utdannede og pasienter som behandles for andre ting enn akutt hjerteinfarkt og hjertesvikt får sjeldnere råd om å delta. En studie fra Portugal viser at hjerterehabilitering er like effektivt for hjertepasienter med fedme. Og interessante resultater fra nesten 500 tyske koronarpasienter tyder på at god kondisjon og fysisk aktivitet i henhold til anbefalingene har større betydning for hjertets diastoliske funksjon enn kjente risikofaktorer som diabetes, høyt blodtrykk og fedme. Diastolisk funksjon forteller noe om hjertets evne til å fylles med blod mellom to hjerteslag.