Hindrer nye sykehusbesøk med treningsbasert rehabilitering

Et oppdatert Cochrane-review med nærmere 50 studier bekrefter at treningsbasert hjertehabilitering gir mange viktige helseeffekter for pasienter med hjertesvikt.

 

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjertesvikt. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i januar 2019.​​

Nytt Cochrane-review: Treningsbasert rehabilitering forlenger sannsynligvis livet

Trening reduserer faren for nye sykehusinnleggelser for pasienter med hjertesvikt, og det gjelder også for sykehusinnleggelser som spesifikt skyldes komplikasjoner av hjertesykdommen. Treningsbasert hjerterehabilitering ser også ut til å redusere risikoen for at pasientene skal dø tidlig, men bare i studier som ser på dødsfall minst ett år etter treningsperioden. Analysen tyder også på at livskvaliteten øker med trening. Alle treningseffektene er uavhengig av hva slags type trening man gjennomfører og hvor alvorlig hjertesvikt man har.

Resultatene kommer fra en helt fersk oppdatering av Cochrane-metaanalysen som ser på helseeffekten av treningsbasert rehabilitering ved hjertesvikt. Resultatene forsterker inntrykket fra de tidligere analysene om at treningsbasert rehabilitering har svært mange gode helseeffekter for disse pasientene. Den nye oppsummeringen tar for seg til sammen 44 randomiserte, kontrollerte studier med totalt 5783 pasienter, og inkluderer dermed elleve nye studier og over 1000 flere pasienter enn forrige oppsummering som ble publisert i 2014. De nye studiene som har blitt lagt til analysen inkluderer flere kvinner, eldre og pasienter med bevart pumpefunksjon enn de eldre studiene, og resultatene kan dermed i større grad generaliseres til flere grupper.

Betydelig redusert risiko for nye sykehusinnleggelser

27 av studiene i analysen så på risikoen for å dø i løpet av det første året etter rehabiliteringen. Forskjellen var på 11 % i favør treningsgruppa, men feilmarginen for analysene er stor og resultatet usikkert. De sju studiene som hadde lenger oppfølgingstid viser derimot at treningsbasert rehabilitering reduserer dødeligheten med 12 %, og disse resultatene grenser mot å være statistisk signifikante. De sju aktuelle studiene inkluderer om lag halvparten av alle de 5783 pasientene, og anses for å være studier av høy kvalitet.

Risikoen for å bli lagt inn på sykehus med forverring av hjertesvikten det neste året ble redusert med 41 % som følge av treningsbasert rehabilitering. Treningen reduserte også risikoen for sykehusinnleggelser uansett årsak med 30 %. Flesteparten av de 29 studiene som så på helserelatert livskvalitet viste en fordelaktig effekt av rehabilitering, og ingen viste en negativ effekt. Forskerne understreker likevel at kvaliteten på dokumentasjonen er lav. Treningsbasert rehabilitering ser også ut til å være kostnadseffektivt, ifølge de seks studiene som har undersøkt det.

REFERANSE:

Long, L., Mordi, I. R., Bridges, C., Sagar, V. A., Davies, E. J., Coats, A. J., Dalal, H., Rees, H., Singh, S. J., & Taylor, R. S. (2019). Exercise‐based cardiac rehabilitation for adults with heart failureCochrane Database of Systematic Reviews, (1).

Også eldre med hjertesvikt kan bruke aktivitetsmålere

70 eldre hjertesviktpasienter som hadde fått korrigert lekkasjer fra mitral- eller trikuspidalklaffen fikk beskjed om å bruke Fitbit Charge 2 til batteriet gikk ut. De aller fleste pasientene brukte aktivitetsarmbåndet stort sett hver dag, og de tyske forskerne fant ut at klokka, som måler skritt og puls, egner seg godt til å vurdere det fysiske aktivitetsnivået. Antall skritt pasientene gikk hver dag hang blant annet tett sammen med helsemål som livskvalitet og nivåene av hjertesviktmarkøren NT-proBNP. I et forskningsbrev publisert i det verdensledende hjertetidsskriftet European Heart Journal konkluderer forskerne med at tracking av fysisk aktivitet via aktivitetsarmbånd er gjennomførbart og kan være et supplement til vanlig oppfølging av pasienter med hjertesvikt og klaffesykdom.

REFERANSE:

Stocker, T. J., Scheck, F., Orban, M., Braun, D., Hertell, H., Lackermair, K., Deseive, S., Mehr, M., Orban, M, Karam, N., Nabauer, M., Massberg, S., & Hausleiter, J. (2019). Physical activity tracking in correlation to conventional heart failure monitoring assessing improvements after transcatheter mitral and tricuspid valve repairEuropean journal of heart failure.

Blodflyten til hjernen øker ikke under trening ved hjertesvikt

Treningsprogrammer ved alvorlig grad av hjertesvikt bør ta hensyn til hjernens blodtilførsel, konkluderer australske forskere i en ny studie publisert i det høyt rangerte tidsskriftet Medicine and Science in Sports and Exercise. Studien viser at pasienter med hjertesvikt har lavere blodtilførsel til hjernen enn friske ved hvile, og at de heller ikke får den samme økningen under fysisk aktivitet på ulike belastninger. Under trening øker kravene til energiomsetning i hjernen, og forskerne mener studien kan antyde at trening ikke vil ha positiv effekt på den kognitive funksjonen til pasienter med avansert hjertesvikt. De hevder også at trening i verste fall kan svekke hjernehelsa på lengre sikt for denne pasientgruppa, og anbefaler derfor at de starter med rolige og korte treningsøkter som overvåkes nøye, og at intensiteten og treningsvolumet økes forsiktig over tid.

De samme funnene gjelder også for pasienter som har fått implantert ei hjertepumpe (LVAD), selv om denne gruppa hadde noe høyere blodflyt til hjernen både ved hvile og trening enn andre pasienter med hjertesvikt. Studien inkluderer ni friske personer og 18 pasienter med hjertesvikt, hvorav halvparten hadde LVAD. Forskerne benyttet ultralyd til å undersøke blodgjennomstrømningen til blodårer bade i og utenfor hjernen ved hvile og mens deltakerne syklet på ergometersykkel med gradvis høyere belastning.

REFERANSE:

Smith, K. J., Suarez, I. M., Scheer, A., Chasland, L. C., Thomas, H. J., Correia, M. A., Dembo, L. G., Naylor, L. H., Maiorana, A. J., & Green, D. J. (2019). Cerebral Blood Flow during Exercise in Heart Failure: Impact of Ventricular Assist DevicesMedicine and science in sports and exercise.

Undervektige økte kondisen mest

91 % av undervektige hjertesviktpasienter økte oksygenopptaket sitt etter tre måneder med treningsbasert hjerterehabilitering. For pasienter som hadde BMI i normalvektsområdet var andelen 70 %. Pasientene med lav BMI forbedret i gjennomsnitt dessuten kondisjonen mer enn dobbelt så mye som de normalvektige. Alle deltakerne trente mellom tre og fem dager hver uke på lav-til-moderat intensitet, og gjorde i tillegg enkle styrketreningsøvelser med egen kroppsvekt.

32 pasienter med BMI under 18,5 og 119 pasienter med BMI mellom 18,5 og 25 deltok i studien. Avanserte statistiske beregninger viste at lav BMI uavhengig av andre faktorer kunne forutsi forbedring i oksygenopptaket. De japanske forskere som har gjennomført studien mener resultatene tyder på at hjerterehabilitering er effektivt for skrøpelige hjertesviktpasienter med muskelsvinn.

REFERANSE:

Marume, K., Takashio, S., Nakanishi, M., Kumasaka, L., Fukui, S., Nakao, K., Arakawa, T., Yanase, M., Noguchi, T., Yasuda, S., & Goto, Y. (2019). Efficacy of Cardiac Rehabilitation in Heart Failure Patients With Low Body Mass IndexCirculation Journal, CJ-18.

Effektiv trening etter ineffektiv hjerteresynkronisering

Trening forbedrer kondisjonen selv for pasienter som ikke har hatt effekt av hjerteresynkroniseringsterapi, ifølge en annen japansk studie. Hjerteresynkronisering innebærer å implantere en biventrikulær pacemaker (CRT) som skal rette opp sammentrekningsforskjeller mellom de to hjertehalvdelene og få hjertet til å slå mer effektivt, men langt fra alle med hjertesvikt har effekt av behandlingen.

Studien inkluderer 17 pasienter som responderte på CRT og 17 som ikke gjorde det. Alle trente både utholdenhet med moderat intensitet og styrke 3–5 dager hver uke. Etter tre måneder hadde det maksimale oksygenopptaket økt i like stor grad i begge de to pasientgruppene. Forskerne konkluderer med at trening er effektiv selv for pasienter med alvorlig hjertesvikt som ikke har nytte av behandling med CRT.

REFERANSE:

Yanagi, H., Nakanishi, M., Konishi, H., Yamada, S., Fukui, N., Kitagaki, K., Fujii, S. & Kohzuki, M. (2019). Effect of Exercise Training in Heart Failure Patients Without Echocardiographic Response to Cardiac Resynchronization Therapy. Circulation Reports, CR-18.

En rekke helseforbedringer etter en måned trening ved HFpEF

Hjertesviktpasienter med bevart pumpefunksjon trente 20 økter på en måned. I løpet av perioden forbedret de både pumpefunksjonen til hjertet og hjertets evne til å fylles med blod. Pasientene økte i tillegg den fysiske kapasiteten sin og rapporterte om bedre livskvalitet etter de fire ukene. Studien fra Indonesia inkluderer 30 pasienter som trente, men i og med at den mangler ei kontrollgruppe som ikke trente er det vanskelig å være helt sikker på at helseframgangen virkelig skyldes treningen.

REFERANSE:

Santoso, A., Purwowiyoto, S. L., Purwowiyoto, B. S., & Soesanto, A. M. (2019). Exercise Training Improved Longitudinal Intrinsic Left Ventricle Function in Heart Failure with Preserved Ejection FractionInternational Journal of Angiology.