Hvordan trene med hjertesvikt?

Regelmessig fysisk aktivitet og strukturert trening har sterkeste grad av anbefaling i internasjonale retningslinjer for personer med hjertesvikt. Men hvordan bør denne  nokså varierte gruppa pasienter trene?

De aller fleste som har hjertesvikt kan implementere fysisk aktivitet som en del av dagligdagse rutiner. Man kan gå istedenfor å bruke bilen, ta trappene istedenfor heisen, gjøre husarbeid, hagearbeid og lignende aktiviteter med relativt lav intensitet.

Hverdagsaktiviteten teller, men det er likevel organisert, strukturert og regelmessig trening som gir den raskeste og best dokumenterte effekten. Spesielt utholdenhetstrening bør være en sentral del av rehabiliteringen for pasienter med hjertesvikt. Også styrketrening kan være viktig, men hva slags trening man bør prioritere avhenger blant annet av hvor syk man er. Helsepersonell bør overvåke treningen til å begynne med, men etter rehabiliteringsperioden bør pasientene fortsette treningen på egen hånd for å opprettholde framgangen.

Utholdenhetstrening – intervaller eller kontinuerlig intensitet?

Personer med hjertesvikt bør sette av tid til utholdenhetstrening mellom tre og fem dager i uka. I tillegg anbefales rolige gåturer resten av dagene. Trening på tredemølle og ergometersykkel er etablert som trygge og enkle treningsformer, men det er ingen ting i veien for å benytte andre dynamiske øvelser som utfordrer store muskelgrupper, for eksempel svømming, roing eller sykkel- og gåturer utendørs.

Treningen bør vare i opptil en hel time, litt avhengig av formen til pasientene og hvilken treningsmetode man bruker. Start all trening med rolig oppvarming på rundt 10 minutter. De vanligste formene for utholdenhetstrening er intervalltrening med høy intensitet og kontinuerlig trening med moderat intensitet.

Moderat trening

Moderat intensitet innebærer at man kan holde på kontinuerlig over lengre tid uten at det føles spesielt anstrengende. Dette tilsvarer mellom 10 og 14 på Borgs skala, som går fra 6 til 20. Hvis man vet makspulsen sin og bruker pulsklokke, kan man også styre intensiteten på den måten. En mulighet er å starte rolig og øke intensiteten gradvis underveis, slik at pulsen kommer opp rundt 80 % av makspuls mot slutten av treningsøkta.

Det er stort sett kontinuerlig trening med moderat intensitet som har blitt benyttet i forskning om trening ved hjertesvikt, og det er derfor også denne formen for trening som har de best dokumenterte effektene og som anbefales oftest. Samtidig er det flere argumenter for å variere den kontinuerlige treningen med ulike former for intervalltrening.

Intensiv intervalltrening

Spesielt med tanke på å forbedre kondisjonen kan intervalltrening være mer effektivt enn kontinuerlig, moderat trening. I Norge er intervaller med høy intensitet over flere minutter mye brukt, for eksempel i form av 4x4-intervaller eller Ullevålsmodellen. 4x4-intervalltrening innebærer totalt fire arbeidsperioder på fire minutter hvor intensiteten er så høy at man blir svett og andpusten og bare kan snakke i svært korte setninger. De intensive arbeidsperiodene avløses av perioder med lavere intensitet, hvor man går rolig for å hente seg inn igjen og bli klar til neste intervall. Disse "aktive pausene" bør vare i ca. tre minutter. Pulsen mot slutten av intervallene bør være mellom 90 og 95 % av maks, mens den bør synke ned til 70 % av maks i innhentingsperiodene.

Kortere intervaller kan også være et attraktivt alternativ for en del pasienter med hjertesvikt, og kan for mange faktisk gi lengre total tid med ønsket treningsintensitet enn for eksempel 4x4-intervaller. Ved denne formen for trening gjennomfører pasientene svært intensive intervaller på mellom 10 og 30 sekunder. Dette gjentas rundt 10 ganger, avløst av lengre innhentingsperioder på opptil halvannet minutt med rolig eller ingen aktivitet. Lengden på både intervaller og innhentingsperioder kan justeres ut fra treningstoleransen til pasientene, og pasienter med lav treningstoleranse kan også starte intervallene med lavere intensitet.

Styrketrening

Målet med styrketrening for pasienter med hjertesvikt er blant annet å styrke beinbygning og hindre tap av muskelmasse. Spesielt eldre og skrøpelige pasienter bør inkludere styrketrening som en sentral del av et individuelt tilpasset treningsprogram.

Også for andre pasienter kan styrketrening være et godt tillegg til utholdenhetstrening, men generelt kan man si at styrketreningen ikke bør erstatte utholdenhetstreningen. To eller tre økter hver uke er en god anbefaling for de fleste, og både trening med manualer og strikk kan ha god effekt.

Styrketreningen bør bestå av en introduksjonsfase som gjør personer med hjertesvikt kjent med øvelsene. Vektbelastningen i denne fasen skal være svært lav. Etter hvert kan man øke belastningen noe, men fortsatt løfte med så lette vekter at man klarer inntil 25 repetisjoner med riktig teknikk. Når bevegelsene er godt innøvd, anbefaler retningslinjene en vektbelastning man synes det er anstrengende å løfte mellom 8 og 15 ganger. Gjennomfør gjerne styrketrening som sirkeltrening, men det kan også være nok med ett sett pr. øvelse. Det anbefales ikke å gjennomføre en test av maksimal styrke for pasienter med hjertesvikt.

Kan alle trene?

Trening er anbefalt for pasienter med stabil hjertesvikt grad I, II og III. Det finnes ikke en generell anbefaling om treningsmengde, -metode og intensitet som gjelder for alle pasienter med hjertesvikt. En rekke faktorer ved pasienten avgjør hvilken trening som er tryggest og egner seg best.

Svært syke, men stabile pasienter

Personer med hjertesvikt grad III og svært lav treningstoleranse bør starte med kortere og sjeldnere treningsøkter. Start gjerne med så lite som 5 minutter utholdenhetstrening med moderat intensitet, og øk varigheten gradvis for hver økt før det innføres hyppigere treningsøkter.

Trening etter akutt forverring av hjertesvikt

Ved akutt eller svært alvorlig grad av hjertesvikt skal man i utgangspunktet unngå fysisk aktivitet. Akuttinnlagte pasienter vil likevel kunne ha god nytte av et individuelt treningsprogram tidlig etter at de skrives ut fra sykehus, med mål om å kunne komme i gang med mer systematisk trening på sikt.

  1. Før man starter på et treningsprogram må medisineringen være optimal og de faktorene som utløste den akutte episoden må være behandlet.
  2. Når pasienten ikke har kontraindikasjoner mot fysisk aktivitet, bør man innføre enkle styrkeøvelser for små muskelgrupper 2-3 dager i uka. Treningen kan gjerne gjennomføres som sirkeltrening, og vektbelastningen skal være svært lav. Hver øvelse i styrkesirkelen kan gjøres opptil tre ganger, med fem og ti repetisjoner hver gang. 
  3. I denne første fasen anbefales det også å komme i gang med mobiliseringsøvelser som øker bevegeligheten og forbedrer koordinasjon av bevegelser. Retningslinjene anbefaler også pusteøvelser som kan forbedre tungpust og øke toleransen for fysisk aktivitet.
  4. Hvis denne lette aktiviteten tolereres godt over en periode, kan neste skritt være en gangtest og kondisjonstest som gjør pasienten klar for et individuelt treningsprogram i tråd med anbefalingene vi har beskrevet tidligere.

Les denne saken hvis du vil vite mer om når trening ikke er anbefalt for personer med hjertesvikt

Implantert hjertestarter

En del pasienter med hjertesvikt har implantert en pacemaker med eller uten hjertestarterfunksjon. For denne gruppa anbefaler retningslinjene at man overvåker pulsen kontinuerlig dersom treningsintensiteten er i nærheten av terskelen for å utløse støt fra hjertestarteren.

Les mer om intervalltrening for pasienter med implantert hjertestarter

Hjertetransplantasjon

Trening er anbefalt både før hjertetransplantasjon og i opptreningsfasen etter transplantasjonen. Både styrke- og kondisjonstrening kan inngå i treningsprogrammet.

Les mer om trening etter hjertetransplantasjon i en egen sak

REFERANSER:

Piepoli, M. F., Conraads, V., Corra, U., Dickstein, K., Francis, D. P., Jaarsma, T., McMurray, J., Pieske, B., Piotrowicz, E., Schmid, J.-P-., Anker, S. D., Solal, A. C., Filippatos, G. S., Hoes, A. W., Gielen, S., Giannuzzi, P., & Ponikowski, P. P., (2011). Exercise training in heart failure: from theory to practice. A consensus document of the Heart Failure Association and the European Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation. European journal of heart failure, 13(4), 347-357.

Piña, I. L., Apstein, C. S., Balady, G. J., Belardinelli, R., Chaitman, B. R., Duscha, B. D., Fletcher, B. J., Fleg, J. L., Myers, J. N., & Sullivan, M. J. (2003). Exercise and heart failure: a statement from the American Heart Association Committee on exercise, rehabilitation, and prevention. Circulation, 107(8), 1210-1225.

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.