Effektiv hjerterehabilitering med Ullevålsmodellen

Både kondisjonen og livskvaliteten bedret seg etter hjerterehabilitering med gruppetrening til musikk. Og viktigere: Ett år etter endt rehabilitering trente pasientene fortsatt og kondisjonen var enda bedre. Vi gir deg en innføring i den effektive Ullevålsmodellen.

Illustrasjon av Ullevålsmodellen tilpasset hjerterehabilitering i fase IIB og III. Modellen inkluderer gruppebasert trening i 50 minutter og 15 minutter gruppebasert veiledning.

​273 pasienter som var henvist til hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten deltok i Oslo HeartEx-studien som nå er publisert i tidsskriftet Disability and Rehabilitation. De aller fleste pasientene fullførte rehabiliteringen, og etter 12 uker var kondisjonen markant forbedret og den helserelaterte livskvaliteten hadde økt.

– En så stor forbedring i kondisjon er koblet til et lengre og friskere liv, forklarer Birgitta Blakstad Nilsson, som har hatt hovedansvaret for å gjennomføre studien. Deltakerne hadde vært gjennom behandling for akutt koronarsykdom eller klaffekirurgi. Alle var henvist til Norsk Idrettsmedisinsk Institutt i Oslo (NIMI), hvor man benytter den såkalte Ullevålsmodellen for hjerterehabilitering. 

Omtrent samtidig ble Nilssons resultater fra langtidsoppfølging etter hjerterehabilitering publisert i The American Journal of Cardiology. De viser at mange fortsetter å trene det første året etter at den organiserte rehabiliteringen er avsluttet. Denne studien inkluderte ikke de klaffeopererte pasientene, og totalt gjennomførte 65 % av pasientene som ble inkludert re-testene etter 15 måneder.

Langt bedre kondisjon

Nesten ni av ti deltakere fullførte alle 12 ukene med rehabilitering. I snitt gav de Ullevålsmodellen 9,7 av 10 mulige poeng da de ble bedt om å rangere programmet de hadde gjennomført. Hele to tredjedeler rapporterte at de hadde fått mye bedre helse enn de hadde før rehabiliteringsperioden. Og de oppgav forbedringer på alle de ulike punktene i spørreskjemaet som tar for seg helserelatert livskvalitet.

Oksygenopptaket til de som fullførte rehabiliteringen var i snitt 13 % høyere enn før treningsperioden. Økningen var på godt over 1 MET, noe som tilsier at pasientene hadde fått så mye bedre kondisjon at de kan forvente å leve lenger enn dersom de hadde beholdt samme kondisjonsnivå som før rehabiliteringen. De hadde dessuten forbedret kapasiteten til å holde ut lenger før de ble utslitt, og etter de 12 ukene kunne nesten samtlige deltakere jogge eller løpe i mer enn to minutter sammenhengende.

Ett år senere var kondisjonen til pasientene som ble fulgt opp da enda litt bedre! De rapporterte at de i snitt fortsatt trente seg svett og andpusten mellom to og tre dager hver uke. Også forbedringen i livskvalitet hadde holdt seg.

– Så vidt vi vet er dette den første studien som viser en økning i oksygenopptak ved langtidsoppfølging etter hjerterehabilitering, sier Nilsson.

Ullevålsmodellen

Så hva er hemmeligheten bak suksessen? Ullevålsmodellen baserer seg på flere suksesskriterier som totalt sett gir stor gevinst.

Gruppetilhørighet og positivt lederskap

  • Hver treningsgruppe består av mellom 12 og 20 pasienter.
  • Deltakerne fordeles til treningsgruppe basert på alder og kondisjonsnivå. Yngre pasienter med relativt god kondisjon trener i egne grupper, mens yngre som har dårlig kondis trener sammen med pasientene som er eldre enn 60 år.
  • Dedikerte fysioterapeuter observerer alle pasientene og gir individuelle tilbakemeldinger underveis og i etterkant av treningen.
  • Etter hver treningsøkt får deltakerne 15 minutter rådgivning i gruppe, hvor det fokuseres på blant annet trening, kosthold og medisinbruk.
– Deltakerne har mulighet til å dele sine opplevelser med andre pasienter, i tillegg til å diskutere utfordringene sine med fysioterapeutene etter hver treningsøkt. Det kan være en del av forklaringen på hvorfor de rangerer modellen så høyt og hvorfor de forbedret den helserelaterte livskvaliteten sin, sier Nilsson.

Motiverende musikk

  • Gjennom hele treningsøkta spilles melodiøs og variert musikk med en jevn rytme som inspirerer til å opprettholde treningsintensiteten.
  • Alle sangene varer mellom tre og fire minutter.

– Forskning tyder på at musikk kan gi en bedre treningsopplevelse, med mer trykk, energi og glede. Å trene til musikk kan gjøre at man holder ut lenger og trener med høyere intensitet uten å føle seg like sliten som ved trening uten musikk, sier Nilsson.

Intensiv, lystbetont og variert trening

  • Alle treningsøvelsene involverer store muskelgrupper og kontinuerlig utfordring av koordinasjon og blaanse.
  • Treningsintensiteten varierer gjennom den 50 minutter lange økta, som blant annet inkluderer intervaller med høy intensitet.
    • Intensiteten styres ved hjelp av pulsklokker, Borgs skala og rytmen på musikken.
    • Oppvarming i ca. ti minutter: 50–70 % av makspuls, 10–14 på Borgs skala, musikkrytme på 100–108 slag i minuttet.
    • Gradvis økning av intensiteten: 70–85 % av makspuls, 14–16 på Borgs skala, musikkrytme på 116–132 slag i minuttet.
    • Tre arbeidsperioder med høy intensitet: 85–90 % av makspuls, 16–18 på Borgs skala, musikkrytme på 144–160 slag i minuttet.
    • Bevegelighetstrening og styrketrening med egen kroppsvekt utgjør de aktive pausene mellom hvert intervalldrag: 50–70 % av makspuls, 10–14 på Borgs skala, musikkrytme på 52–88 slag i minuttet.
    • Nedtrapping etter siste intervalldrag: 50–70 % av makspuls, 10–14 på Borgs skala, musikkrytme på 96–100 slag i minuttet.
  • Variert trening både inne og ute
    • Gruppene tilbys utendørs intervalltrening i motbakke én gang hver uke, i tillegg til de to treningsøktene som foregår innendørs.
    • Alternativt kan den gruppebaserte utetreningen erstattes av individuell trening utendørs eller på tredemølle.
    • Pasientene introduseres for ulike former for intervalltrening med høy intensitet, med forskjellig lengde på intervallene.

– Pasienter har individuelle preferanser for hva som er den beste måten å nå høy intensitet på, og det er derfor viktig å gi dem valgmuligheter og variasjon i treningsprogrammet. Vi tror den ene økta med trening etter eget ønske har hatt betydning for mange pasienter med hensyn til å forbedre kondisjonen sin. Det kan også være viktig for at de opprettholder treningen etter endt rehabilitering, sier Nilsson som påpeker viktigheten av "happiness and joy".

– Den beste treningen er den man synes er morsom og kan gjennomføre over en lengre tidsperiode. Ullevålsmodellen er utbredt i Oslo-området, og mange pasienter rapporterte at de fortsatte med modellen som frisktrening i fase III av rehabiliteringen.

REFERANSER

Nilsson, B. B., Lunde, P., & Holm, I. (2017). Implementation and evaluation of the Norwegian Ullevaal model as a cardiac rehabilitation model in primary careDisability and Rehabilitation, 1-8.

Nilsson, B. B., Lunde, P., Grøgaard, H. K., & Holm, I. (2017). Long-Term Results of High-Intensity Exercise Based Cardiac Rehabilitation in Revascularized Patients for Symptomatic Coronary Artery DiseaseThe American Journal of Cardiology.