– Trenger en nasjonal standard for hjerterehabilitering

Hjerterehabilitering øker livskvaliteten og reduserer risikoen for ny hjerte- og karsykdom. Likevel viser nå en studie at bare en drøy fjerdedel av norske pasienter deltar på organisert rehabilitering etter utblokking for hjerteinfarkt eller angina.

 

For første gang har forskere gitt et estimat for hele landet over hvor mange norske pasienter med koronar hjertesykdom som deltar på organisert hjerterehabilitering. De nedslående resultatene er nettopp publisert i høyt rangerte European Journal of Cardiovascular Nursing: Bare 27,6 % deltar innen tre år etter utblokking. Og det står spesielt dårlig til på Vestlandet og i Nord-Norge, hvor kun én av fem pasienter deltar.

 Studien viser at Norge trenger nasjonale standarder og retningslinjer for hjerterehabilitering. Nye studier må til for å se på hvor mange pasienter som faktisk henvises til rehabilitering og hvor mange som fullfører rehabiliteringen, konkluderer spesialsykepleier Siv Jorunn Storli Olsen og de andre forskerne som står bak studien.

LES OGSÅ: Vi har tidligere skrevet om hjerterehabiliteringen ved Sykehuset Vestfold, hvor hele 75 % av pasientene deltar på treningsbasert rehabilitering.

Hele Norge

Hjerterehabilitering inkluderer trening og opplæring om hvordan man kan forebygge et nytt hjerteinfarkt. På kort sikt er målet å redusere symptomene på hjertesykdom, redusere angst og forbedre den fysiske formen til pasientene. På lengre sikt håper man hjerterehabilitering skal hindre at blodårene går tett igjen, og dermed minimere risikoen for ny hjerte- og karsykdom.

Mer enn 7000 pasienter svarte på spørreskjema i forbindelse med den nye studien. Den inkluderer pasienter fra alle sykehusene som tilbyr utblokking i Norge, og totalt deltok nesten halvparten av alle pasientene som fikk slik PCI-behandling på et norsk sykehus mellom september 2008 og februar 2011.

Blant de 27,6 % som svarte at de hadde gjennomført organisert hjerterehabilitering, deltok halvparten på rehabilitering som strakk seg over minst ei uke. Den andre halvparten deltok på rehabilitering som varte i timer eller dager, og som dermed ikke inkluderer treningsoppfølging over tid.

Hvem deltar?

– Den typiske deltakeren på hjerterehabilitering i Norge er ung, overvektig, høyt utdannet og har blitt rammet av akutt hjerteinfarkt eller ustabil angina, kan forskerne fortelle.

Det viste seg også at det var 28 % mindre sannsynlig at en mann deltok på hjerterehabilitering enn at ei kvinne gjorde det. Disse analysene tok høyde for alle andre faktorer som skilte kvinnelige og mannlige pasienter. Studier fra andre land har tydet på at det er mest vanlig at menn deltar, men forskerne tror større fokus på kvinner og hjerte- og karsykdom de siste årene kan ha påvirket flere kvinner til å delta. I tillegg kan det tenkes at kvinner generelt sett venter lenger enn menn etter behandling før de blir med på rehabilitering. Denne studien fulgte opp pasientene tre år etter utblokking, og kan derfor ha fanget opp flere kvinnelige rehabdeltakere enn tidligere studier på området.

Alder, BMI og utdanningsnivå var altså andre faktorer som uavhengig av andre variabler kunne forutsi hvem som deltok på rehab. Sannsynligheten for å delta var mindre jo eldre man var, jo slankere man var og jo lavere utdanning man hadde. Dessuten var det mer enn tre ganger mer sannsynlig at en pasient med hjerteinfarkt eller ustabil angina deltok på hjerterehabilitering enn at en pasient med stabil angina gjorde det. Årsaken til det kan blant annet være at infarktpasienter i større grad oppfordres til hjerterehabilitering når de skrives ut fra sykehuset.

Færrest i nord

I Helse Sør-Øst og Helse Midt deltok 31 % av pasientene på organisert hjerterehabilitering. I Helse Vest deltok bare 21 %, mens Helse Nord kom aller dårligst ut med 20 %.

– Dette kan skyldes systemforskjeller, for eksempel forskjeller i henvisningsrutiner og økonomisk støtte til rehabiliteringsprogrammer i de ulike helseregionene, skriver forskerne. Tilgjengelighet, lang avstand til nærmeste rehabiliteringssenter og transportproblemer kan også spille inn.

Trening som medisins hjertelege kommenterer:

Nyhetsside Elisabeth 250.jpg
Elisabeth K. Vesterbekkmo

Hva er dine tanker om at bare 27,6 % av norske koronarpasienter deltar på organisert hjerterehabilitering?

Tallene taler for seg: Andelen som deltar på hjerterehabilitering er for lav! Det er dessverre ikke overraskende at det er store geografiske forskjeller. Dette synligjør behovet for Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin. Pasienter med etablert koronarsykdom fra hele landet må henvises til rehabilitering nå!

Hvorfor deltar så få?

Hvor mange som henvises og hvor mange som faktisk deltar på rehabiliteringen er helt sentrale spørsmål. Vi har dessverre ikke full oversikt over de ulike faktorene som spiller inn, ettersom hverken det norske Hjerteinfarktregisteret, PCI-registeret eller Hjertesviktregisteret registrerer henvisning til hjerterehabilitering som kvalitetsindikator. Dette gjøres derimot for eksempel i Sverige.

Hva må til for å øke andelen som deltar?

En strukturert oppfølging med hjerterehabilitering har den sterkeste anbefaling i guidelines og burde på lik linje med medikamentell behandling være en helt sentral del av det helhetlige pasientforløp.

REFERANSE

Olsen, S. J., Schirmer, H., Bønaa, K. H., & Hanssen, T. A. (2017). Cardiac rehabilitation after percutaneous coronary intervention: Results from a nationwide survey. European Journal of Cardiovascular Nursing, 1474515117737766.