Mastergrader

FOR

2016

Liv-Inger Stenstad

Master i Klinisk helsevitenskap

"Informasjonsformidling til pasienter som skal til en bildediagnostisk undersøkelse"

Dette er en kvalitativ studie med informanter både fra Rikshospitalet og St. Olavs Hospital, og formålet var å se på hva pasientene foretrekker når det gjelder å motta informasjon i forkant av en krevende undersøkelse.
Veiledere: Heidi Gilstad og Berit Brattheim

Lise Hagen

Master i Klinisk helsevitenskap

"Postoperative sårinfeksjoner, en observasjonsstudie ved St. Olavs Hospital, Røros Sykehus"

I alt 5-6 % av pasientene som er innlagt i norske sykehus har til enhver tid en helsetjenesteassosiert infeksjon. Reduksjon av sykehusinfeksjoner er ett av målene i det nasjonale pasientsikkerhetsarbeidet. Helseministeren har i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2016 satt som mål at andelen sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 4,7 %. Dette målet har vist seg vanskelig å nå, da prevalensmålingene ved St. Olavs Hospital har ligget mellom 5-9 % siste år.

Liggetid i sykehus har gått ned og det er økt bruk av dagkirurgi og poliklinisk behandling. Dette gir økt betydning av å kunne overvåke pasienter også utenfor sykehus. Per i dag gir ingen av de nasjonale overvåkningsmetodene god informasjon om andelen postoperative sårinfeksjoner hos dagkirurgiske pasienter.

Kunnskapen om infeksjoner etter elektiv ortopedisk dagkirurgi er mangelfull. Publiserte studier har ulik case-mix, og infeksjonsinsidensen varierer innenfor ulike lokalisasjoner. Litteraturen gir ikke et klart svar på hva kan forventes å være akseptabel infeksjonsrate for den dagkirurgiske virksomheten ved Røros sykehus, men for rene ortopediske infeksjoner forventes det en infeksjonsrate som er lavere enn gjennomsnittet.

Røros sykehus utfører ca. 1700 ortopediske operasjoner hvert år, hovedsakelig dagkirurgiske. Det er stor variasjon i typer inngrep - som utføres av mange operatører. Det forelå ingen oversikt over postoperative sårinfeksjoner da det tidligere ikke hadde vært gjennomført noen detaljert registrering. For å fremskaffe mer kunnskap om sårinfeksjoner etter ortopedisk dagkirurgi var det nødvendig å følge opp pasientene etter at de var utskrevet fra sykehuset.

I denne studien ved Røros sykehus ble 600 pasienter som kom til en elektiv ortopedisk dagkirurgisk operasjon inkludert. Studien ble meldt som et kvalitetsregisterprosjekt og framleggsvurdering ble sendt til REK.

Av totalt 600 inkluderte pasienter fikk vi svar fra 587, noe som gav studien høy svarprosent (97,8 %).  All oppfølging av opererte pasienter ble utført gjennom direkte overvåkning, det vil si direkte telefonkontakt med hver enkelt pasient. Infeksjonene ble inndelt i overfladiske og dype infeksjoner og det ble sett på om pasientrelaterte risikofaktorer påvirket insidensen. Deskriptive analyser ble brukt for å beskrive baseline data samt karakteristika ved de som utviklet infeksjon. Detaljerte opplysninger ble innhentet fra alle pasienter med infeksjon, også fra primærhelsetjenesten – inklusive mikrobiologiske prøver tatt utenfor sykehus.  Studien beskriver sammensetningen av pasientmaterialet godt med en detaljert oversikt over diagnose – og operasjonskoder.

En status for omfanget av postoperative sårinfeksjoner er et nødvendig utgangspunkt for et løpende forbedringsarbeid med tanke på reduksjon av kirurgisk relaterte sårinfeksjoner. Kunnskap om postoperativ sårinfeksjoner som følge av den daglige drift er i seg selv en viktig forutsetning for å lykkes med dette arbeidet. Studiens resultat kan brukes som et referansenivå (benchmark) mot andre sammenlignbare studier.

Veileder: Ivar Rossvoll
Avlagt 29.08.16

Marthe Siren Anvik, Mikkel Treu Os og Jon Erik Medhus

Master i Industriell økonomi og teknologiledelse

"Operasjonsplanlegging på ortopedisk avdeling"

Studentene ønsket å planlegge rekkefølge og starttidspunkt for operasjoner på en operasjonsstue over en dag. Usikre elementer slik som varighet av operasjoner og ankomst av ø-hjelpspasienter er inkludert i planleggingen. Disse elementene har blitt grundig analysert gjennom data fra gjennomførte operasjoner på avdelingen fra 2006 til 2016. Her har man sett på hvordan faktorer slik som operasjonstype, ortoped og tid på døgnet påvirker usikkerheten. Ved hjelp av matematikk, optimering og dataverktøy prøvde de å finne en best mulig timeplan. Resultatene vil sammenlignes med hvordan St. Olavs Hospital gjør det i dag.

Jacob Nyman

Master i Industriell økonomi og teknologiledelse

"Bestemmelse av operasjonsrom, sekvens og starttidspunkt for kirurgiske operasjoner med usikker varighet når elger jobber i parallelle operasjonsstuer"

Vellykket planlegging av kirurgiske operasjoner er avgjørende for effektiv og trygg behandling av pasienter. Ved å anta at hovedlegen kun trenger å være tilstede under den kritiske delen av operasjonen (selve inngrepet) kan legen utføre operasjoner parallelt i flere operasjonsstuer. Slik kan legen slippe dødtid mellom operasjoner og utnyttes mer effektivt. Man lager en matematisk modell som setter opp en detaljert daglig tidsplan for flere leger som utfører operasjoner i flere operasjonsstuer. Modellen tar hensyn til at operasjonstiden er usikker og baserer seg på data fra ortopedisk avdeling på st. Olavs Hospital. Basert på relevant litteratur, resultater fra modellen og samtaler med personell fra avdelingen gis  anbefalinger til hvordan avdelingen kan utnytte sine operasjonsstuer og ansatte mer effektivt. Dette inkluderer metoder for å bedre estimeringen av operasjoners varighet, bevissthetsøkning knyttet til evaluering av planlagte og gjennomførte timeplaner og fordeler og utfordringer forbundet med en eventuell ordning der leger kan utføre operasjoner parallelt i flere operasjonsstuer.

2014

Marit Furre Amundsen

Master i Helsevitenskap

"Opplever pasienter med kronisk rhinosinusitt, som blir behandlet med endoskopisk sinuskirurgi, bedring i livskvalitet?"

Kronisk rhinosinusitis og akutt residiverende sinusitter (CRS) er en av våre vanligste luftveissykdommer. En av hovedårsakene til at CRS oppstår, er at det skjer en forsnevring/obstruksjon av bihuleostiene av ulike årsaker, noe som medfører hindring av den naturlige drenasje av disse. Hos pasienter der medisinsk behandling ikke har effekt, er alternativet funksjonell endoskopisk sinuskirurgi (FESS). Flere studier har vist at kirurgisk behandling av CRS øker livskvaliteten, og det har i den senere tid blitt gitt økt bevissthet rundt helserelatert livskvalitet som et mål på effekt av behandling av CRS. En av grunnene til dette er at endel studier viser at objektive funn på CT og endoskopi i forbindelse med CRS, ikke korrelerer godt med pasientens opplevelser og dens helserelaterte livskvalitet, og slike objektive vurderinger bør således ikke alene være et mål på effekt. Hensikten med studien var å se om den helserelaterte livskvaliteten på generisk og sykdomsspesifikt nivå endret seg hos pasienter med CRS 6 mnd. etter endoskopisk sinuskirurgi.

Veileder: Ivar Rossvoll

Avlagt 30.10.14

Ida Leirheim Fagerli og Cecilie Liseth

Master i arbeids- og organisasjonspsykologi

"Sikkerhet i operasjonsrom"
Prosjektet ble utført av studentene Cecilie Liseth og Ida Leirheim Fagerli i samarbeid med Fremtidens Operasjonsrom (FOR) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hovedveileder ved NTNU var Karin Laumann og biveileder var Gunhild Sætren. Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med studentenes masteroppgaver i arbeids- og organisasjonspsykologi.

Hensikten med prosjektet var å få innsikt i sikkerhetskulturen ved det aktuelle sykehuset, og se den i lys av relevant teori og empiri. Ida og Cecilie ønsket å undersøke sikkerhetsantakelser og sikkerhetskultur i operasjonsrom.

Studentene undersøkte ulike faktorer som påvirker sikkerhet i operasjonsrom og hvordan ulike teorier kan bidra til at organiseringen av sikkerhet i operasjonsrom blir bedre. Et sentralt tema var organisasjonens holdninger til menneskelige feil, og hvordan slike holdninger påvirker rutiner og prosedyrer på operasjonsrom. Studentene har kartlagt hvordan det aktuelle sykehuset organiserer operasjonsrom for å ivareta sikkerhet, noe de videre har sammenlignet med hvordan andre suksessfulle høyrisiko-organisasjoner arbeider med sikkerhet.

Datainnsamlingen for prosjektet bestod av ni intervjuer med ulike ansatte tilknyttet operasjonsrommet, samt observasjon av to operasjoner.

Masteroppgavene ble forfattet individuelt og fikk sensur i september 2014. Begge oppgavene fikk karakteren A.

Funnene i Ida Leirheim Fagerli sin oppgave tyder på at informantenes tilnærming til menneskelige feil heller mot en persontilnærming, noe som kan hemme godt sikkerhetsarbeid. Sett opp i mot egenskaper ved robuste organisasjoner, er det en rekke forbedringer som kan være fordelaktig for å bedre teamarbeidet og pasientsikkerheten på operasjonsstuen. Avvikssystemet på klinikken har tilsynelatende et ubrukt potensiale da det ut i fra informantenes forklaringer er svært variabelt hva det blir meldt avvik på, og det er et sterkt fokus på individet som årsak til feil og som forebyggende løsning. Flere tiltak er anbefalt for å øke antall innsendte avvik og kvaliteten på disse. Funnene i denne studien er liknende det som er funnet ved sykehus i andre land.

I Cecilie Liseth sin oppgave ble det avdekket at informantene opplevde pasientsikkerhet som kjernen i sikkerhetsarbeid, der ulike prestasjonspåvirkende faktorer og arbeid med uønskede hendelser ble funnet å være to hovedtema. Videre ble det tolket å være en vektlegging av individuelt ansvar og en grad av manglende tilrettelegging for sikkerhetsarbeid i organisasjonen.

Avvikssystemet ble funnet å være et sentralt verktøy i sikkerhetsarbeidet. Dette systemet kan være en større ressurs dersom det benyttes ved alle typer uønskede hendelser, noe som vil kreve en økt forståelse og økt tilrettelegging for bruk.

Funnene i prosjektet kan sammenlignes med funn ved sykehus i andre land, og viser til at det kan være mulig å øke pasientsikkerheten ved å øke kunnskapen og tilrettelegging av sikkerhetsarbeid.

Det var FOR som kom i kontakt med veilederene ved NTNU og uttrykte et ønske om legge til rette for et slikt prosjekt. Etter at prosjektbeskrivelsen ble godkjent av FOR, har kontaktpersonen i FOR bidratt med informasjon og med å kontakte mulige avdelinger om å delta i prosjektet. FOR åpnet opp for at studentene kunne forske i dette miljøet ved å være bindeledd mellom studentene og sykehuset.

2012

Siri Fenstad Ragde

Master i Molekylærmedisin

"Characterization of surgical staff's exposure to surgical smoke at St. Olavs Hospital".

De primære målene med studien var å karakterisere personlig eksponering for partikler i kirurgisk røyk i måleområdet 5,6 -560 nm, med hovedvekt på ultrafine partikler, og undersøke om man fant signifikante determinanter for eksponering. Et sekundært mål med studien, var å utføre tre stikkprøver på kiurger hvor man undersøkte forekomst av flyktige organiske forbindelser.

Cathrine Soleglad, Torsteim Høe og Mari Thorsen

Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi

"Innovasjon i helsesektoren - En kvalitativ studie av innovasjonsarbeid ved St. Olavs Hospital".

Denne studien er skrevet på oppdrag fra Fremtidens Operasjonsrom, FOR. Ønsket var en kartlegging av det eventuelle innovasjonsarbeidet på klinikkene knyttet til FOR, og en innsikt i hvordan dette arbeidet kunne forbedres. Oppdraget er utført av tre masterstudenter fra masterprogrammet Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi ved NTNU Dragvoll, i forbindelse med emnet MV3010 "Forskningsoppdrag for bedrift". Et sammendrag av oppgaven kan du lese her.

Marit Rødevand og Ragnhild Byrkjeland

NTNU Entreprenørskolen

"Visulaisering av medisinske bilder på smarttelefoner, nettbrett og laptops".

2011

Anne Karin Wik

Master i helsevitenskap

"Livskvalitet og grad av lekkasje hos pasienter med anal inkontinens før og etter behandling med sakral nervestimulering".

En prospektiv ikke-randomisert studie hvor 25 pasienter med anal inkontinens ble inkludert. Grad av lekkasje og livskvalitet ble sammenlignet fra før til tre måneder etter behandling med sakral nervestimulering (SNS) hos de 23 pasientene som fikk implantert permanent pacemaker.

I tillegg ble livskvalitet hos de som ble tilbudt behandling med SNS, sammenlignet med livskvalitet hos et utvalg i den generelle norske befolkningen samt et utvalg pasienter med en kronisk sykdom, rheumatoid arthritis.

Grad av lekkasje ble målt med St. Marks skår, mens livskvalitet ble målt med et Short-Form Health Survey (SF-36). Dette er den først norske studien som har undersøkt livskvalitet og grad av lekkasje hos pasienter med anal inkontinens før og etter behandling med SNS.

2010

Jenny Kristin Aasland

Masteroppgave i helsevitenskap

"Karkirurgi i Norge - en studie basert på Norsk karkirurgisk register (NORKAR)".

Målet med studien var å analysere trender i karkirurgisk behandling i Norge basert på registrering av antall prosedyrer og behandlingsresultater i det nasjonale registret NORKAR, for deretter å vurdere om data fra dette registret kan brukes som en kvalitetsindikator og et
kvantitativt mål på "produksjon.

Resultatene viste at antall registrerte karkirurgiske prosedyrer har økt i tidsrommet 1997 – 2006. Studien viser en økende forekomst av innrapporterte prosedyrer over en 10-års periode. Det er uvisst om dette representerer en økende forekomst av karsykdom, eller om flere personer får tilbud om behandling. I de senere år har karkirugiske operasjoner blitt supplert med og delvis erstattet av intervensjonsradiologiske metoder og endovaskulær kirurgi. I den aktuelle tiden var det fortsatt bare 8 -11 % av abdominale aortaaneurismer som ble behandlet med endovaskulært stentgraft. Dødelighet i forbindelse med prosedyrene har gått ned, mens andre komplikasjoner ikke har vist noen sikker endring. Antall rapporterte karskader har ikke økt, selv om flere åpne kirurgiske inngrep har blitt erstattet av mindre invasive og endovaskulære prosedyrer. Resultater fra NORKAR kan være en kvalitetsindikator på behandling. Studien viser utviklingstrekk i norsk karkirurgi, og viser at flere eldre over 80 år får invasiv behandling. Med økende antall eldre i befolkningen og forbedringer i endovaskulære metoder, kan man forvente at antall prosedyrer vil fortsette å øke og vil kreve større ressurser. Det bør diskuteres videre hvordan data best kan innhentes og at utformingen av registret blir mest mulig hensiktsmessig.

2007

L. Nilsso

"Accuracy of electromagnetic tracked freehand laparoscopic 3D ultrasound".

Lars Eirik Bø

Ultrasound simulator

2006

Camilla Berge

"Infrarenal abdominal aortic aneurysm repair. Time-trends and results during a 20-year period".

Magnus Strømmen

"Obesity and health related quality of life study".