FOR

Mastergrader

2019

Anders Johannessen

Faculty of Information Technology and Electrical Engineering
Department of Engineering Cybernetics
Norwegian University of Science and Technology

Affine Alignment of Ultrasound.
Denne masteroppgaven utforsker mulighetene for dyp læringsbasert bilderegistrering av 3D ultralyd volumer. To modeller for affin transformasjon av et bevegelig bilde og i referanse til et fast bilde blir sammenlignet.Den første modellen er inspirert av affin transformasjon rammeverket foreslått av de Voss et al. (2019). Denne modellen sender hele ultralydbildet direkte gjennom dyp læringsnettverket for å predikere den optimale affin transformasjons matrisen som maksimerer den Normaliserte Krysskorrelasjon (NKK). Den andre modelen foreslått i denne masteroppgaven er inspirert av rammeverket for kartlegging av deformasjon av vev utviklet av Yang et al. (2017). Denne modellen deler det tredimensjonale ultralydbildet opp i flere mindre deler med lik størrelse før disse sendes inn i dyp læringsnettverket. Endringen i NKK mellom det bevegelige bildet og det faste bildet før og etter transformasjonen er brukt til å beregne ytelsen til de to systemene.

Hovedveiledere: Gabriel Kiss og Hans Torp
Avlagt: Juni 2029

Torjus Haukom

Faculty of Information Technology and Electrical Engineering
Department of Electronic Systems
Norwegian University of Science and Technology
Master’s thesis in Electronics Systems Design and Innovation

Basal Strain Estimation in Transesophageal Echocardiography using Unsupervised Deep Learning.
Denne oppgaven har som mål å bidra til full automatisering av ekkokardiografisk overvåkning i den perioperative perioden. Her undersøkes muligheten for rask automatisk longitudinal strainestimering i basalsegmentene fra transøsofagale 4-kammer-, 2-kammer- og lang-aksebilder gjennom bruk av ikke-veiledet (eng: unsupervised) dyp læring. Det blir foreslått en metode i fire steg, der de to viktigste er deteksjon av gjenkjennbare punkter på myokardium og estimering av bilde-til-bilde forflytning. De estimerte forflytningene brukes til å følge de detekterte punktene gjennom hjertesyklusen, og avstanden mellom dem gir et estimat av strain. Punktdeteksjonen antar at mitralanullus’ posisjon er kjent, og filtrerer bildene i flere omganger for å fremheve de mest distinkte punktene på basalsegmentet under. Forflytningene blir estimert av et konvolusjonelt nevralt nettverk og kubisk B-splineinterpolasjon, inspirert av nylig publisert arbeid innen bilderegistrering. Nevralnettet estimerer et lavoppløst forflytningsfelt som så interpoleres til et felt med full oppløsning, med ´en forflytningsvektor per piksel i bildene. Nevralnettet trenes uten veiledning slik at de sanne forflytningene ikke behøver å være kjent.

Hovedveiledere: Gabriel Hanssen Kiss og Ilangko Balasingham
Avlagt: Juni 2019

Trym Nordal

Faculty of Information Technology and Electrical Engineering
Department of Engineering Cybernetics
Norwegian University of Science and Technology
Master’s thesis in Cybernetics and Robotics

Automatic Detection of Mitral Annular Plane Systolic Excursion from Transesophageal Echocardiography Using Deep Learning
Studien presentert i denne oppgaven er basert på hypotesen om at perioperativ overvåking og vurdering av hjertefunksjon fra TEE kan automatiseres ved å bruke dyp læring. En metode for automatisk deteksjon av den globale systoliske funksjonelle parameteren MAPSE er blitt foreslått, implementert og testet mot kliniske målinger fra St. Olavs University hospital, Trondheim, Norge. Metoden består av et nevralt nettverk (CNN) for deteksjon av et sett av mitrale landemerker i todimensjonale TEE B-modusopptak av venstre ventrikkel, og nødvendige etterbehandlingskomponenter for å få et endelig MAPSE-estimat. CNN landemerksdetektor er blitt trent med 131 to-kammer og firekammer data.

Hovedveiledere: Lasse Løvstakken og Gabriel Hanssen Kiss
Avlagt: Juni 2019


Christoffer Pedersen

Institutt for energi- og prosessteknikk

Studier har vist at det er mulig å komme under 10 bakterier pr. kubikkmeter luft (omtalt som ultra-rent krav(10CFU/m3)) i operasjonsrom utstyrt med blandingsventilasjon. Det eksisterer imidlertid variasjoner i målt CFU-nivå mellom operasjoner, noe som leder til usikkerhet om hvor konsekvent blandingsventilasjon klarer å oppfylle det ultra-rene kravet. Studier har antydet at aktivitetsnivået til det kirurgiske personalet er en viktig faktor som påvirker bakterienivået i luften, men få studier har kvantifisert denne hypotesen.

Høst og vår semesteret 2019 skrev Pedersen prosjekt og masteroppgave i samarbeid med Framtidens operasjonsrom.  Målet med oppgaven var å analysere hvilke forhold som må være til stede i en operasjonsstue utstyrt med blandingsventilasjon for at det ultra-rene kravet skal være oppfylt, og i vår oppgave ble det fokusert på aktivitetsnivå.  For å finne ut av dette arrangerte vi standardiserte leke-operasjoner i FOR-stuen på AHL, som er utstyrt med blandingsventilasjon, og gjorde bakteriemålinger av luften ved forskjellige aktivitetsnivå på operasjonspersonalet.

Målingene fra 5 leke-operasjoner viste et gjennomsnittlig bakterienivå på 12,9 CFU/m3, med en standard variasjon på 6, når operasjonspersonalet var i aktivitet. Når operasjonspersonalet stod i ro var bakterienivået 2,5CFU/m3.

Resultatene tilsier at aktivitetsnivå er en viktig faktor for å holde et lavt bakterienivå i luften under operasjon. En operasjonsstue utstyrt med blandingsventilasjon kan nokså konsekvent oppfylle det ultra-rene kravet dersom de rette forholdene er til stede, men enkelt operasjoner kan avvike nokså mye fra kravet, selv om de rette forholdene er til stede.


Minchao Fan

Institutt for energi- og prosessteknikk

A suitable ventilation system in operating theater should use relatively less investment and energy consumption to create an environment which perfectly meets the standard requirements of clean room, at the same time ensure the staffs’ and patients’ comfort. In the evaluation framework, evaluation indices were determined from the aspects of ventilation effectiveness (sub-indicators: bacteria and particle concentration, temperature and relative humidity), energy consumption as well as users’ satisfaction (sub-indicators were thermal comfort and noise level) and the major aspects were given weights 0.49, 0.35 and 0.16, respectively based on expert survey and analytic hierarchy process method. Through the combination of weights and the corresponding index values from the measurements during mock surgeries, the fuzzy comprehensive evaluation method was used to obtain the final comments of the degree of membership of the object to be evaluated as “unsuitable, tolerable and suitable”. This evaluation framework is flexible since more evaluation indicators can be added, such as lifecycle cost and environmental influence; the evaluation criteria of the indicators can also be adjusted according to the applied countries or regions.

Two operating rooms with laminar air flow and mixing ventilation at St. Olavs Hospital were evaluated respectively. The evaluation results showed that both operating rooms could provide clean and temperature-appropriate operating environment, while operating room with mixing ventilation had more dissatisfaction vote in thermal comfort and the electricity consumption was at the level a little bit above median value of all the operating rooms. Therefore, the case operating room with mixing ventilation was evaluated less suitable than the one with laminar air flow system. From the evaluation results and energy calculation, we may suggest that design and selection of the ventilation system for operating rooms should focus on appropriate air volume on the basis of meeting the demand of safety, then make rational use of the heat recovery technology as well as setback strategy. Regularly test the air cleanliness, temperature, humidity and noise in the operating theaters and keep tracking the feelings of the operating team members to provide the basis for possible system adjustment.

Supervisor: Prof. Guangyu Cao


Helena Kuivjõgi

Institutt for energi- og prosessteknikk

In healthcare facilities and hospital environment, it is essential to ensure a certain thermal comfort level for all occupants. Unsatisfactory thermal conditions in operating rooms (ORs) will influence the performance of surgical staff and increase the risk of developing surgical site infections (SSIs) possibility of patient.

During my exchange semester spring 2019 in Norwegian University of Science and Technology (NTNU) I completed my master thesis in collaboration with the Operating Room of the Future with the support of Liv-Inger Stenstad and Jan-Gunnar Skogås. My supervisor was professor Guangyu Cao from the Department of Energy and Process Engineering at NTNU.

The purpose was to investigate the thermal comfort level of patient and surgical staff in operating rooms at St. Olavs hospital and give the suggestions for improvement. The main work of this master thesis has been performed in two ORs with LAF ventilation ("Stue 8" at "Bevegelsessenteret") and in mixing ventilation ("Stue 1" at "AHL-senteret") solution.

This study includes measurements and survey in both operating rooms. Measurements shows, that in the mixing ventilation OR, the air temperature and air velocity are comfortable for patient, but uncomfortable for surgeon and assistant nurse thermal comfort (warm). In contrast, in LAF OR, the air temperature and air velocity are comfortable for surgical staff, but may be uncomfortable for patient (higher velocity feels cold).
Based on survey results there is an acceptable thermal comfort level on surgical staff in the operating room with LAF, but in the OR with mixing ventilation the occupants feel in some cases cold (clean zone nurse) and in some cases extremely warm (surgeons). The results show that the thermal comfort level varies greatly from surgeons to patient in different operating room, therefore this should get more attention in hospitals.


2018

Geir Andre Pedersen

Master i biomedisin ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet.

Utført ved St. Olavs hospital.

«Kvalitetssikring og tekniske aspekter ved embolisering av uterusmyomer»

Radiologiske intervensjonsprosedyrer er i stadig vekst som følge av nye og mer moderne apparater og undersøkelsesmetoder. Som følge av at det største menneskeskapte bidraget i stråledose til befolkningen kommer fra radiologiske prosedyrer, er det viktig å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag om kvalitet og effekt av slike prosedyrer. Det er viktig å imøtekomme nasjonale krav til kvalitet og at behandlingen de får er virkningsfull og trygg.

Formålet var å utføre en intern kvalitetssikringsstudie av prosedyren UAE ved St Olavs hospital som et ledd i systematisk kvalitetsarbeid. Denne kvalitetssikringsstudien ble gjennomført for å belyse hvorvidt at pasientene får den behandling de har krav på, og om behandlingen er i tråd med gjeldende anbefalinger. Det ble derfor valgt å se på en godt etablert metode for embolisering av uterusmyomer (UAE) for å vurdere dette. Både effektivitet og pasientsikkerhet ble i denne kvalitetsstudien sammenlignet med internasjonale og nasjonale funn.

Veileder: Knut Haakon Stensæth (St. Olavs hospital),
Biveiledere: Berit J. Brattheim (NTNU) og Siv-Marit Lamøy (St. Olavs hospital).
Avlagt: 15.12.2018.

Martin Henrik Hassel

Master Institutt for elektroniske systemer (IES), Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk (IE), NTNU

"Perioperativ overvåking av hjertefunksjon basert på transesofageale ekkokardiografiske data"

Store hjerteintervensjoner er kjent for å ha en negativ innvirkning på hjertefunksjonen. Pasienter som gjennomgår hjertekirurgi, er overvåket og evaluert perioperativt for å avgjøre om hjertet gjenoppretter og opprettholder ønsket funksjonalitet. For tiden forblir hjerteovervåkning stort sett kvalitativ. Kvantitativ måling av hjertefunksjon har vært et aktivt forskningsfelt i flere år, og med teknologisk fremskritt til transesofageal ekkokardiografi, forventes det at automatisert funksjonell overvåkning kan tilrettelegges. TEE gir oppkjøp av høy kvalitet og bilderate, noe som gjør automatisk beregning av både global og regional hjertefunksjonen mulig. MAPSE, mitral topphastigheter og deformasjon er veletablerte hjerteparametere som beskriver bevegelse, bevegelseshastighet og deformasjon av myokardiet, og de relaterer godt med hjertefunksjonen. Hovedformålet med denne oppgaven er å beregne hjertefunksjonelle parametere automatisk ved å kombinere speckle og hastighet estimering fra vev Doppler målinger.

Veileder: Gabriel Hanssen Kiss, FOR-NorMIT, NTNU
Avlagt: 27. juni 2018

Anders Mostrøm Nilssen

Master Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU
 
"Karakterisering av luft fordelingen i nærheten av pasienten i en operasjonsstue»

Veileder: Guangyu Cao, NTNU
Biveiledere: Liv-Inger Stenstad og Jan Gunnar Skogås, FOR

Guri Bråthen

Master Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU

"Simulering og eksperimentell studier av inneklima i et norsk sykehus"

Veileder: Guangyu Cao, NTNU
Biveileder: Liv-Inger Stenstad, FOR

2017

Kristine Rise Fry

Master i Industriell Design, Institutt for produktdesign, Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU

"Design av et interaktivt telemedisinsk verktøy mellom primær- og sekundærhelsevitenskap"

Oppgaven vil ta utgangspunkt i en brukersentrert prosess for å forbedre brukergrensesnitt av en eksisterende prototype av VER og foreslå endringer. Studenten vil kartlegge behov fra både primær- og sekundærhelsetjenesten, brukerteste nåværende prototype og redesigne en fungerende prototyp i en iterativ prosess. Det skal utforskes muligheter for å utvide området til en tablett- og/eller mobilapplikasjon. Målet er at forbedringsforslaget skal ta hensyn til den situasjonelle tilstanden til helsepersonell og derfor være intuitivt og lett å bruke.

Veileder: Thomas Porathe
Biveileder: Håvard Sjøvoll, Alexander Vanvik EGGS design
Avlagt: Juni 2017


Marta Havåg Ranestad

Master i Elektroniske systemer, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, NTNU

"Fast Non-Rigid Registration Using Polynomial Expansion with Diffeomorphic Constraints Applied to Cardiac Ultrasound Volumes"

Denne oppgaven forsøkte å utvikle en rask, elastisk og diffeomorfisk bilderegistreringsimplementasjon og ble skrevet som en fortsettelse av et prosjekt som ble gjennomført i høsten, 2016. Dette prosjektet utviklet og implementerte en rigid bilderegistreringskode. Elastisk, diffeomorfisk bilderegistrering har allerede blitt tatt i bruk i mange diagnostiske og forskningsrelaterte medisinske situasjoner, men blir brukt som et post-prosesseringsverktøy på grunn av den høye tidsbruken. Denne masteroppgaven fokuserte mest på hvordan elastisk, diffeomorfisk bilderegistrering kunne bli brukt med 3D ekkokardiografi for å estimere en vektorfeltrepresentasjon av hjertebevegelse, helst i sanntid.

Veileder: Ilangko Balasingham
Biveileder: Gabriel Kiss
Avlagt: Juni 2017

Madeleine Charlotte Aviles Storås

Master i energi og miljøteknologi, Institutt for energi- og prosessteknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU

«Karakterisering av luftfordeling i umiddelbar nærhet til en pasient i en operasjonsstue med forskjellige ventilasjonssystemer på St. Olavs Hospital»

Målet med denne studien er å karakterisere luftstrømfordelingen i nærheten av en pasient i ett operasjonsrom med et laminært luftstrømssystem ved St. Olavs hospital.

Veileder: Guangyu Cao
Biveileder: Liv-Inger Stenstad og Jan Gunnar Skogås
Avlagt: 7. august 2017


2016

Liv-Inger Stenstad

Master i Klinisk helsevitenskap, NTNU

"Informasjonsformidling til pasienter som skal til en bildediagnostisk undersøkelse"

Dette er en kvalitativ studie med informanter både fra Rikshospitalet og St. Olavs Hospital, og formålet var å se på hva pasientene foretrekker når det gjelder å motta informasjon i forkant av en krevende undersøkelse.

Veiledere: Heidi Gilstad og Berit Brattheim

Lise Hagen

Master i Klinisk helsevitenskap, NTNU 

"Postoperative sårinfeksjoner, en observasjonsstudie ved St. Olavs Hospital, Røros Sykehus"

I alt 5-6 % av pasientene som er innlagt i norske sykehus har til enhver tid en helsetjenesteassosiert infeksjon. Reduksjon av sykehusinfeksjoner er ett av målene i det nasjonale pasientsikkerhetsarbeidet. Helseministeren har i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2016 satt som mål at andelen sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 4,7 %. Dette målet har vist seg vanskelig å nå, da prevalensmålingene ved St. Olavs Hospital har ligget mellom 5-9 % siste år.

Liggetid i sykehus har gått ned og det er økt bruk av dagkirurgi og poliklinisk behandling. Dette gir økt betydning av å kunne overvåke pasienter også utenfor sykehus. Per i dag gir ingen av de nasjonale overvåkningsmetodene god informasjon om andelen postoperative sårinfeksjoner hos dagkirurgiske pasienter.

Kunnskapen om infeksjoner etter elektiv ortopedisk dagkirurgi er mangelfull. Publiserte studier har ulik case-mix, og infeksjonsinsidensen varierer innenfor ulike lokalisasjoner. Litteraturen gir ikke et klart svar på hva kan forventes å være akseptabel infeksjonsrate for den dagkirurgiske virksomheten ved Røros sykehus, men for rene ortopediske infeksjoner forventes det en infeksjonsrate som er lavere enn gjennomsnittet.

Røros sykehus utfører ca. 1700 ortopediske operasjoner hvert år, hovedsakelig dagkirurgiske. Det er stor variasjon i typer inngrep - som utføres av mange operatører. Det forelå ingen oversikt over postoperative sårinfeksjoner da det tidligere ikke hadde vært gjennomført noen detaljert registrering. For å fremskaffe mer kunnskap om sårinfeksjoner etter ortopedisk dagkirurgi var det nødvendig å følge opp pasientene etter at de var utskrevet fra sykehuset.

I denne studien ved Røros sykehus ble 600 pasienter som kom til en elektiv ortopedisk dagkirurgisk operasjon inkludert. Studien ble meldt som et kvalitetsregisterprosjekt og framleggsvurdering ble sendt til REK.

Av totalt 600 inkluderte pasienter fikk vi svar fra 587, noe som gav studien høy svarprosent (97,8 %).  All oppfølging av opererte pasienter ble utført gjennom direkte overvåkning, det vil si direkte telefonkontakt med hver enkelt pasient. Infeksjonene ble inndelt i overfladiske og dype infeksjoner og det ble sett på om pasientrelaterte risikofaktorer påvirket insidensen. Deskriptive analyser ble brukt for å beskrive baseline data samt karakteristika ved de som utviklet infeksjon. Detaljerte opplysninger ble innhentet fra alle pasienter med infeksjon, også fra primærhelsetjenesten – inklusive mikrobiologiske prøver tatt utenfor sykehus.  Studien beskriver sammensetningen av pasientmaterialet godt med en detaljert oversikt over diagnose – og operasjonskoder.

En status for omfanget av postoperative sårinfeksjoner er et nødvendig utgangspunkt for et løpende forbedringsarbeid med tanke på reduksjon av kirurgisk relaterte sårinfeksjoner. Kunnskap om postoperativ sårinfeksjoner som følge av den daglige drift er i seg selv en viktig forutsetning for å lykkes med dette arbeidet. Studiens resultat kan brukes som et referansenivå (benchmark) mot andre sammenlignbare studier.

Veileder: Ivar Rossvoll
Avlagt 29.08.16

Marthe Siren Anvik, Mikkel Treu Os og Jon Erik Medhus

Master i Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

"Operasjonsplanlegging på ortopedisk avdeling"

Studentene ønsket å planlegge rekkefølge og starttidspunkt for operasjoner på en operasjonsstue over en dag. Usikre elementer slik som varighet av operasjoner og ankomst av ø-hjelpspasienter er inkludert i planleggingen. Disse elementene har blitt grundig analysert gjennom data fra gjennomførte operasjoner på avdelingen fra 2006 til 2016. Her har man sett på hvordan faktorer slik som operasjonstype, ortoped og tid på døgnet påvirker usikkerheten. Ved hjelp av matematikk, optimering og dataverktøy prøvde de å finne en best mulig timeplan. Resultatene vil sammenlignes med hvordan St. Olavs Hospital gjør det i dag.

Jacob Nyman

Master i Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

"Bestemmelse av operasjonsrom, sekvens og starttidspunkt for kirurgiske operasjoner med usikker varighet når elger jobber i parallelle operasjonsstuer"

Vellykket planlegging av kirurgiske operasjoner er avgjørende for effektiv og trygg behandling av pasienter. Ved å anta at hovedlegen kun trenger å være tilstede under den kritiske delen av operasjonen (selve inngrepet) kan legen utføre operasjoner parallelt i flere operasjonsstuer. Slik kan legen slippe dødtid mellom operasjoner og utnyttes mer effektivt. Man lager en matematisk modell som setter opp en detaljert daglig tidsplan for flere leger som utfører operasjoner i flere operasjonsstuer. Modellen tar hensyn til at operasjonstiden er usikker og baserer seg på data fra ortopedisk avdeling på st. Olavs Hospital. Basert på relevant litteratur, resultater fra modellen og samtaler med personell fra avdelingen gis  anbefalinger til hvordan avdelingen kan utnytte sine operasjonsstuer og ansatte mer effektivt. Dette inkluderer metoder for å bedre estimeringen av operasjoners varighet, bevissthetsøkning knyttet til evaluering av planlagte og gjennomførte timeplaner og fordeler og utfordringer forbundet med en eventuell ordning der leger kan utføre operasjoner parallelt i flere operasjonsstuer.

2014

Marit Furre Amundsen

Master i Helsevitenskap, NTNU 

"Opplever pasienter med kronisk rhinosinusitt, som blir behandlet med endoskopisk sinuskirurgi, bedring i livskvalitet?"

Kronisk rhinosinusitis og akutt residiverende sinusitter (CRS) er en av våre vanligste luftveissykdommer. En av hovedårsakene til at CRS oppstår, er at det skjer en forsnevring/obstruksjon av bihuleostiene av ulike årsaker, noe som medfører hindring av den naturlige drenasje av disse. Hos pasienter der medisinsk behandling ikke har effekt, er alternativet funksjonell endoskopisk sinuskirurgi (FESS). Flere studier har vist at kirurgisk behandling av CRS øker livskvaliteten, og det har i den senere tid blitt gitt økt bevissthet rundt helserelatert livskvalitet som et mål på effekt av behandling av CRS. En av grunnene til dette er at endel studier viser at objektive funn på CT og endoskopi i forbindelse med CRS, ikke korrelerer godt med pasientens opplevelser og dens helserelaterte livskvalitet, og slike objektive vurderinger bør således ikke alene være et mål på effekt. Hensikten med studien var å se om den helserelaterte livskvaliteten på generisk og sykdomsspesifikt nivå endret seg hos pasienter med CRS 6 mnd. etter endoskopisk sinuskirurgi.

Veileder: Ivar Rossvoll

Avlagt 30.10.14

Ida Leirheim Fagerli og Cecilie Liseth

Master i arbeids- og organisasjonspsykologi, NTNU

"Sikkerhet i operasjonsrom"
Prosjektet ble utført av studentene Cecilie Liseth og Ida Leirheim Fagerli i samarbeid med Fremtidens Operasjonsrom (FOR) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hovedveileder ved NTNU var Karin Laumann og biveileder var Gunhild Sætren. Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med studentenes masteroppgaver i arbeids- og organisasjonspsykologi.

Hensikten med prosjektet var å få innsikt i sikkerhetskulturen ved det aktuelle sykehuset, og se den i lys av relevant teori og empiri. Ida og Cecilie ønsket å undersøke sikkerhetsantakelser og sikkerhetskultur i operasjonsrom.

Studentene undersøkte ulike faktorer som påvirker sikkerhet i operasjonsrom og hvordan ulike teorier kan bidra til at organiseringen av sikkerhet i operasjonsrom blir bedre. Et sentralt tema var organisasjonens holdninger til menneskelige feil, og hvordan slike holdninger påvirker rutiner og prosedyrer på operasjonsrom. Studentene har kartlagt hvordan det aktuelle sykehuset organiserer operasjonsrom for å ivareta sikkerhet, noe de videre har sammenlignet med hvordan andre suksessfulle høyrisiko-organisasjoner arbeider med sikkerhet.

Datainnsamlingen for prosjektet bestod av ni intervjuer med ulike ansatte tilknyttet operasjonsrommet, samt observasjon av to operasjoner.

Masteroppgavene ble forfattet individuelt og fikk sensur i september 2014. Begge oppgavene fikk karakteren A.

Funnene i Ida Leirheim Fagerli sin oppgave tyder på at informantenes tilnærming til menneskelige feil heller mot en persontilnærming, noe som kan hemme godt sikkerhetsarbeid. Sett opp i mot egenskaper ved robuste organisasjoner, er det en rekke forbedringer som kan være fordelaktig for å bedre teamarbeidet og pasientsikkerheten på operasjonsstuen. Avvikssystemet på klinikken har tilsynelatende et ubrukt potensiale da det ut i fra informantenes forklaringer er svært variabelt hva det blir meldt avvik på, og det er et sterkt fokus på individet som årsak til feil og som forebyggende løsning. Flere tiltak er anbefalt for å øke antall innsendte avvik og kvaliteten på disse. Funnene i denne studien er liknende det som er funnet ved sykehus i andre land.

I Cecilie Liseth sin oppgave ble det avdekket at informantene opplevde pasientsikkerhet som kjernen i sikkerhetsarbeid, der ulike prestasjonspåvirkende faktorer og arbeid med uønskede hendelser ble funnet å være to hovedtema. Videre ble det tolket å være en vektlegging av individuelt ansvar og en grad av manglende tilrettelegging for sikkerhetsarbeid i organisasjonen.

Avvikssystemet ble funnet å være et sentralt verktøy i sikkerhetsarbeidet. Dette systemet kan være en større ressurs dersom det benyttes ved alle typer uønskede hendelser, noe som vil kreve en økt forståelse og økt tilrettelegging for bruk.

Funnene i prosjektet kan sammenlignes med funn ved sykehus i andre land, og viser til at det kan være mulig å øke pasientsikkerheten ved å øke kunnskapen og tilrettelegging av sikkerhetsarbeid.

Det var FOR som kom i kontakt med veilederene ved NTNU og uttrykte et ønske om legge til rette for et slikt prosjekt. Etter at prosjektbeskrivelsen ble godkjent av FOR, har kontaktpersonen i FOR bidratt med informasjon og med å kontakte mulige avdelinger om å delta i prosjektet. FOR åpnet opp for at studentene kunne forske i dette miljøet ved å være bindeledd mellom studentene og sykehuset.

2012

Siri Fenstad Ragde

Master i Molekylærmedisin, NTNU

"Characterization of surgical staff's exposure to surgical smoke at St. Olavs Hospital".

De primære målene med studien var å karakterisere personlig eksponering for partikler i kirurgisk røyk i måleområdet 5,6 -560 nm, med hovedvekt på ultrafine partikler, og undersøke om man fant signifikante determinanter for eksponering. Et sekundært mål med studien, var å utføre tre stikkprøver på kiurger hvor man undersøkte forekomst av flyktige organiske forbindelser.

Cathrine Soleglad, Torsteim Høe og Mari Thorsen

Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, NTNU

"Innovasjon i helsesektoren - En kvalitativ studie av innovasjonsarbeid ved St. Olavs Hospital".

Denne studien er skrevet på oppdrag fra Fremtidens Operasjonsrom, FOR. Ønsket var en kartlegging av det eventuelle innovasjonsarbeidet på klinikkene knyttet til FOR, og en innsikt i hvordan dette arbeidet kunne forbedres. Oppdraget er utført av tre masterstudenter fra masterprogrammet Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi ved NTNU Dragvoll, i forbindelse med emnet MV3010 "Forskningsoppdrag for bedrift". Et sammendrag av oppgaven kan du lese her.

Marit Rødevand og Ragnhild Byrkjeland

NTNU Entreprenørskolen, NTNU

"Visulaisering av medisinske bilder på smarttelefoner, nettbrett og laptops".

2011

Anne Karin Wik

Master i helsevitenskap, NTNU

"Livskvalitet og grad av lekkasje hos pasienter med anal inkontinens før og etter behandling med sakral nervestimulering".

En prospektiv ikke-randomisert studie hvor 25 pasienter med anal inkontinens ble inkludert. Grad av lekkasje og livskvalitet ble sammenlignet fra før til tre måneder etter behandling med sakral nervestimulering (SNS) hos de 23 pasientene som fikk implantert permanent pacemaker.

I tillegg ble livskvalitet hos de som ble tilbudt behandling med SNS, sammenlignet med livskvalitet hos et utvalg i den generelle norske befolkningen samt et utvalg pasienter med en kronisk sykdom, rheumatoid arthritis.

Grad av lekkasje ble målt med St. Marks skår, mens livskvalitet ble målt med et Short-Form Health Survey (SF-36). Dette er den først norske studien som har undersøkt livskvalitet og grad av lekkasje hos pasienter med anal inkontinens før og etter behandling med SNS.

2010

Jenny Kristin Aasland

Masteroppgave i helsevitenskap, NTNU 

"Karkirurgi i Norge - en studie basert på Norsk karkirurgisk register (NORKAR)".

Målet med studien var å analysere trender i karkirurgisk behandling i Norge basert på registrering av antall prosedyrer og behandlingsresultater i det nasjonale registret NORKAR, for deretter å vurdere om data fra dette registret kan brukes som en kvalitetsindikator og et
kvantitativt mål på "produksjon.

Resultatene viste at antall registrerte karkirurgiske prosedyrer har økt i tidsrommet 1997 – 2006. Studien viser en økende forekomst av innrapporterte prosedyrer over en 10-års periode. Det er uvisst om dette representerer en økende forekomst av karsykdom, eller om flere personer får tilbud om behandling. I de senere år har karkirugiske operasjoner blitt supplert med og delvis erstattet av intervensjonsradiologiske metoder og endovaskulær kirurgi. I den aktuelle tiden var det fortsatt bare 8 -11 % av abdominale aortaaneurismer som ble behandlet med endovaskulært stentgraft. Dødelighet i forbindelse med prosedyrene har gått ned, mens andre komplikasjoner ikke har vist noen sikker endring. Antall rapporterte karskader har ikke økt, selv om flere åpne kirurgiske inngrep har blitt erstattet av mindre invasive og endovaskulære prosedyrer. Resultater fra NORKAR kan være en kvalitetsindikator på behandling. Studien viser utviklingstrekk i norsk karkirurgi, og viser at flere eldre over 80 år får invasiv behandling. Med økende antall eldre i befolkningen og forbedringer i endovaskulære metoder, kan man forvente at antall prosedyrer vil fortsette å øke og vil kreve større ressurser. Det bør diskuteres videre hvordan data best kan innhentes og at utformingen av registret blir mest mulig hensiktsmessig.

2007

L. Nilsso

"Accuracy of electromagnetic tracked freehand laparoscopic 3D ultrasound".

Lars Eirik Bø

Ultrasound simulator

2006

Camilla Berge

"Infrarenal abdominal aortic aneurysm repair. Time-trends and results during a 20-year period".

Magnus Strømmen

"Obesity and health related quality of life study".

Fant du det du lette etter?