Bruk og utvikling av simulatorer har økt de siste ti årene. Mye på grunn av overgangen fra åpne teknikker til mer komplekse minimal invasive teknikker, i tillegg til økt fokus blant sykehusledelse og den generelle befolkning for å få til opplæring uten risiko for pasientene og en kvalitetssikring av kirurgiske ferdigheter. Potensialet til simulatorbasert trening og bedømming er langt fra fullt utnyttet i dag. Vi er avhengig av videre utvikling, utforskning og validering, i tillegg til politisk og organisatorisk velvilje.

Cecilie Våpenstad sin doktorgrad er et bidrag i arbeidet med å utforske og validere simulatorbasert trening og bedømming.

Viktige spørsmål som kommer opp ved bruk av simulatorbasert trening og bedømming er om trening på simulatorer betyr økte kliniske ferdigheter, og om simulatorer er i stand til å påvise (teste) kliniske ferdigheter. Doktorgraden er basert på fem studier som så på om:

•  ferdigheter tilegnet på simulator ble overført til kliniske ferdigheter (artikkel 4)
• om ferdigheter målt på simulator tilsvarte kliniske ferdigheter (artikkel 3 og 5)
• hva finnes av simulatorbasert trening for laparoskopiske, endovaskulære og fleksible gastroenterologiske endoskopi prosedyrer (artikkel 2)
• hvordan kirurger opplever simulert taktil tilbakeføring (artikkel 1).