Biobank1

Biobank1 utvikler og tilbyr løsninger for alle som samler og/eller benytter humant biologisk materiale i medisinsk forskning.

Vi arbeider for best mulig utnyttelse av ressursene ved å tenke langsiktighet og gjenbruk. Samtidig vil vi fremme medisinsk forskning ved å forenkle prøvelogistikk og gjøre tilgjengelig biologisk materiale nå og i fremtiden.

Vi er opptatt av å sikre trygg lagring av forskningsdata, samt å tilrettelegge for nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

 Ta gjerne kontakt med oss ved forespørsel om tilgjengelig materiale til forskning!

Hvem er vi?

Biobank1 er en felles klinisk forskningsbiobank for alle som samler og/eller benytter humant biologisk materiale i medisinsk forskning. Biobank1 har konsesjon for behandling av helseopplysninger, og har per i dag forvaltningsansvar for noen-og-femti ulike innsamlingsprosjekter. Flere av disse er internasjonale multisenterstudier hvilket innebærer bruk av biobankens infrastruktur og prosedyrer på tvers av landegrenser.

Biobank1 bygger på en samarbeidsavtale inngått mellom Helse Midt-Norge (HMN) og Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU), og ble opprettet i 2003 som en nasjonal teknologiplattform under programmet Funksjonell Genomforskning i Norge (FUGE). En omorganisering ble vedtatt i 2012 med overføring av Biobank1 til Helse Midt-Norge. St. Olavs hospital har ansvar for løpende driftsoppgaver.  

Hva kan vi tilby?

Biobank1 (opprinnelig Regional Forskningsbiobank Midt-Norge) ble opprettet i 2002 og innehar dermed lang erfaring og solid kompetanse innen prøvelogistikk, praktisk prosjektorganisering, metodeutvikling og forskning, og tilbyr rådgivning gjennom hele prosessen fra innsamling til bruk. I tillegg bistår vi i forskningsjuridiske spørsmål knyttet til lovverket rundt biobanking.

Forskningsprosjektene i Biobank1 kan deles inn i tre hovedgrupper;

  • de prosjekter vi forvalter på vegne av andre forskere
  • de generelle innsamlinger startet i regi av Biobank1
  • den forskning som skjer i regi av Biobank1

Vi skiller mellom innsamlingsprosjekter og bruksprosjekter hvor innsamlingsprosjektene gjerne er generelle, mens bruksprosjektene er mer spesifikke.

Vi bistår med:

  • Rådgivning rundt innsamling og bruk av biologisk materiale
  • Opplæring i biobankdatabasen
  • Sikker datalagring i henhold til regelverk
  • Prosedyrer for innsamling av vev og blod
  • Standardiserte informasjonsskriv
  •  Merking av prøveenheter med strekkoder
  •  Automatisk avidentifisering av personopplysninger
  •  Søkefunksjon for uttak av materiale
  •  Oppsett av plukklister
  •  Registrering av primærresultat fra analyse
  •  Dokumentasjon og logging av alle hendelser, inkludert avvik

Er du forsker?

Som forsker får du tilgang til biobankprogrammet hvor prosjektet defineres med de informasjonsvariabler du ønsker å benytte.  

Du kan videre selv legge til prosjektmedarbeidere og starte registreringen. Kun de som jobber på prosjektet har tilgang. Databasen er web-basert og kan benyttes fra en hvilken som helst datamaskin, hvor som helst i verden. På denne måten har du til enhver tid oversikt over hva som finnes av materiale, hvor det befinner seg, hva det er benyttet til osv. Flere prosjektmedarbeidere kan registrere samtidig, og databasen avidentifiserer og oppretter prøve-IDer automatisk. Vi anbefaler alle prosjekter å bruke løsningen som et verktøy gjennom hele prosessen; fra innsamling, lagring, bruk og tilbakeføring av analyseresultater.

Dokumenter

Sikkerhetshåndboka

REK-godkjenning som generell forskningsbiobank

Konsesjon fra Datatilsynet

Informasjonsskriv til pasienter

Informasjonsskriv til forskningsdeltakere

Oversikt over prosjekter

Årsrapport 2014


 

Har du avgitt biologisk materiale til Biobank1?

Som pasient eller ren forskningsdeltaker kan du når som helst ta kontakt med oss for å få vite hvilke prosjekter ditt materiale er benyttet i og hvilke resultater som er publisert. Du kan også ta kontakt med oss for å trekke tilbake ditt samtykke og kreve materialet destruert.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor skal jeg samtykke?
Å bidra til forskning som gir resultater kan hjelpe deg og andre mennesker i fremtiden. Dette fordi man oppnår mer kunnskap om hittil ukjente og uløste problemer innen medisin.

Hvor kan jeg henvende meg for mer informasjon?
Du kan når som helst ta kontakt med Biobank1, se kontaktinformasjon. I tillegg vil også prosjektledere for forskjellige prosjekt som bruker Biobank1 gi nødvendig informasjon om sine prosjekt.

Hvordan kan jeg bidra?
Ved eventuell sykdom kan du få forespørsel av ansatte på sykehuset om å tillate at prøvemateriale som samles inn for diagnostikk, kan brukes til forskning dersom det skulle bli noe igjen. Noen ganger kan det likevel være ønskelig å ta en ekstra prøve. Du vil i så fall bli bedt om å samtykke særskilt til dette. Du kan også bidra ved å henvende deg direkte til forskningsgrupper som søker etter deltakere med gitte kriterier.

Hva skal prøvene brukes til?
Prøvene registreres og lagres i en felles biobank. Forskere som skal starte et nytt prosjekt kan henvende seg til den ansvarlige ved Biobank1 og forhøre seg om de har materiale som kan benyttes. Dette kan være ulike typer prosjekt som for eksempel innenfor kreftforskning.

Hvordan vet jeg at prøvene blir brukt til det de skal?
Forskere må søke Regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK) før de kan starte på et forskningsprosjekt. De oppgir hva de skal forske på, og dette må samsvare med retningslinjene i Biobank1 og bestemmelsene i samtykkeerklæringen. Du kan også lese om publiserte forskningsresultat på disse sidene slik at du kan være oppdatert på hva som foregår.

Hvordan blir personvernet ivaretatt?
Biobank1 er lovmessig regulert av blant annet personopplysningsloven og helseforskningsloven. Alle som behandler biologisk materiale og tilknyttede opplysninger har taushetsplikt, og alle personopplysninger blir behandlet konfidensielt. Dette kontrolleres av Datatilsynet. Prøvematerialet blir avidentifisert og registrert med løpenummer.

Vil prøvene alltid være i Biobank1?
Prøvene vil bli lagret i Biobank1, og de vil bli oppbevart så lenge det er noe igjen av materialet.

Hvor gammel må man være for å bidra?
Det er ingen absolutte krav til alder. Dersom en pasient er under 16 år, kan foreldre eller foresatte, verge eller lignende, samtykke på vegne av vedkommende.

Er dette det samme som å gå med donorkort og være donor?
Nei, du gir ikke fra deg organ. Du gir tillatelse til at vevsprøver, blod og urin osv kan brukes til å frambringe ny medisinsk kunnskap. Dette vil skje mens du er i live.

Er dette det samme som å være blodgiver?
Nei, en blodgiver gir blod som andre kan få tilført, mens materialet lagret i Biobank1 blir brukt til forskning.

Er dette prøver som blir tatt etter at jeg er død?
Nei, prøvene blir tatt mens du er i live.

Må jeg samtykke hver gang jeg gir prøver?
Nei, det holder å samtykke en gang. Du blir mest sannsynlig spurt om å bidra fordi det er et forskningsprosjekt på gang angående din sykdom. Dersom det blir aktuelt å ta ytterligere prøver til et annet prosjekt senere, vil du bli spurt på nytt.

Lenker

Helseforskningsloven

Vil du reservere deg mot forskning?

Prosjekter

Pågående innsamlingsprosjekter

Innsamling av biologisk materiale fra prostata, nyre og bryst

Prosjektet skal bidra til økt forskning på kreftsykdom i helseregionen ved å sørge for innsamling av ferskt vevsmateriale fra prostata, nyre og mammasvulster, samt blodprøver fra pasienter. Alle pasienter fra Helse Midt-Norge RHF, som behandles og opereres ved St. Olavs hospital, får tilbud om å delta i forskningsprosjektet. Ferskt vev samles inn og oppbevares etter prosedyrer som gjør at det i størst mulig grad egner seg til et bredt spektrum av ulike undersøkelsesmetoder. Prosjektet forutsettes å løpe inntil videre, uten bestemt avslutningstidspunkt. Innsamlet materiale vil bli oppbevart og stilt til rådighet for forskere etter nærmere avtale med prosjektgruppen. Nedfrosset vev og primærresultater av undersøkelser foretatt på materialet vil bli oppbevart ved biobanken og vil også etter nærmere bestemte prosedyrer kunne stilles til rådighet for andre forskere enn de som opprinnelig framskaffet resultatene. Innsamlingen foregår i samarbeid med kirurgisk klinikk og avdeling for patologi og medisinsk genetikk.

Innsamling av biologisk materiale fra hypofyse

Prosjektgruppa ønsker å undersøke sammenhenger mellom ulike kliniske forhold og genetiske faktorer eller proteinuttrykk i adenom(vev) og proteiner/hormoner i serum. Ved å finne markører som predikerer medikamentrespons, vil en bedre kunne velge beste behandlingsalternativ for den enkelte pasient. Kanskje kan også nye medikamenter utvikles på bakgrunn av slik kunnskap.
Innsamlingen skjer i samarbeid med nevrokirurgisk avdeling og avdeling for patologi og medisinsk genetikk.

Myelomatose og andre blodsykdommer

Sammenlignet med kreftformer som danner svulster er myelomatose unik på den måten at ikke bare kreftcellene men også celler og faktorer fra mikromiljøet rundt kreftcellene relativt enkelt kan isoleres fra beinmargsprøver som tas av alle pasienter for å diagnostisere sykdommen. En av hovedtankene bak det nye sentert er systematisk å samle slike beinmargsprøver fra de fleste norske myelomatosepasientene. Ved analyse av kreftcellene er det da mulig å lete etter undergrupper av pasienter.
Prosjektleder er Anders Waage ved K.G Jebsen- senter for myelomforskning.

SGA-prosjektet (The NICHD Study of Successive Small-for-Gestational-Age Births)

SGA-prosjektet er et prosjekt som studerer genetiske, medisinske, sosiale og miljømessige faktorer som kan påvirke den fysiske og mentale utviklingen til barn fra fødsel til de er 5 år gamle. SGA-prosjektet er en multisenter-studie som er organisert på universitetene i Trondheim og Bergen i Norge, og Uppsala i Sverige. Innsamling av prøver og data foregikk ved universitetssykehusene i disse tre byene. Det ble gjort innsamlinger før fødsel, i forbindelse med fødsel og i etterkant av fødsel. De siste innsamlingene ble gjort da barnet var 5 år, og disse oppfølgingsdataene omtales gjerne som SGA II. Innsamling bestod av blodprøver og kliniske opplysninger fra gravide kvinner.
Innsamlingen foregikk i samarbeid med professor Geir Jacobsen.

Immunmarkører hos psykiatriske pasienter

Hensikten med studien er å belyse i hvilken grad psykiske forhold faktisk virker på immunsystemet, og motsatt, hvordan immunsystemet kan innvirke på psykiske symptomer. Pasienter som er innlagt på psykiatrisk sykehus vil bli inkludert. Det er samlet inn over 8600 serumprøver.
Prosjektleder er overlege og førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan.

Agitasjon ved innleggelse i psykiatrisk akuttavdeling

Agitasjon er en tilstand som forekommer ved en rekke ulike lidelser som ofte krever spesifikk akuttbehandling. Agitasjon er et vanlig symptom forut for aggressive hendelser rettet mot andre, men også hos suicidale. Studiens formål er å evaluere kliniske forskjeller av agitasjon i ulike diagnostiske grupper. 400 pasienter er inkludert. Det samles inn blod fra pasientene. Innsamlingen, alikvoteringen, registreringen i databasen og strekkodemerking av rør foregår på laboratioriet ved Østmarka.
Prosjektleder er overlege og førsteamanuensis Arne E Vaaler.

Ekstra diagnostisk og prognostisk nøyaktighet av biomarkører ved akutt forverring av KOLS

Akutt forverring ved obstruktiv lungesykdom (AFKOLS) er en hyppig hendelse hos pasienter med KOLS, og i en tredjedel av tilfellene finner man ingen bestemt årsak til forverringen. Det er derfor av stor interresse å finne biomarkører for AFKOLS for å muliggjøre differensialdiagnostikk og til å vurdere prognose. Biomarkører har vært undersøkt i utenlandske populasjoner, men skal i denne studien i en norsk KOLS-populasjon. Studien omfatter 200 KOLS-pasienter. Blodprøvene som samles inn, sendes til prøvemottak ved avdeling for medisinsk biokjemi (AMB), St. Olavs hospital, der de alikvoteres, registreres i database og strekkodemerkes.
Prosjektleder er overlege Elena V Titova.

Kongenital trombotisk trombocytopenisk purpura i Norge

Edta-blod fra friske blodgivere rekruttert fra Blodbanken ved St Olavs Hospital over en 3 måneders periode er samlet inn og vil bli lagret i form av ekstrahert DNA i Forskningsbiobanken. Materialet skal suppleres med DNA fra friske blodgivere fra Ullevål universitessykehus og Haukeland universitetssykehus. I første omgang skal materialet brukes til å se på forekomst av en sykdomsdisponerende mutasjon på genet som koder for ADAMTS-13, et enzym som spalter von Willebrand faktor- multimerer i mindre enheter. Mutasjoner i dette genet gir opphav til tilstanden kongenital trombotisk trombocytopenisk purpura. Materialet, som foruten DNA har opplysninger om alder, kjønn og ABO- og Rhesus blodtype, kan ellers brukes av andre forskningsgrupper som trenger et normalmateriale for kontroll, eller som vil forske på sammenhengen mellom blodtype og sykdomsgener.
Prosjektleder for prosjektet kongenital trombotisk trombocytopenisk purpura i Norge: amanuensis Petter Quist-Paulsen. Daglig prosjektansvarlig er Anne-Sophie von Krogh

Vend risk

Vend Risk er et samarbeidsprosjekt mellom bl.a St. Olavs hospital og Værnesregionen som i denne sammenheng gjelder Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, for forebygging av diabetes type 2 for personer med overvekt. Målet med prosjektet er å forebygge utviklingen av diabetes type 2 (DM2) til personer med overvekt i de nevnte kommunene. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag viser bl.a en sterk økning av overvekt og DM2 i befolkningen.Verdens helseorganisasjon anslår at ca.90 % av DM2 kan forbygges gjennom endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Det er også dokumentert at bl.a vektreduksjon har gunstig innflytelse på andre overvektsrelaterte helseproblemer. Gjennom Vend Risk får deltakerne tilbud om tilpasset fysisk aktivitet i sin kommune ledet av fysioterapeut eller sykepleier. Der det er hensiktsmessig ønsker man i størst mulig grad å samarbeide med allerede eksisterende tilbud i kommunen. Deltakerne gjennomgår diverse tester og blodprøvetakinger i ulike intervaller i de fem årene som er prosjektets varighet. I tillegg arrangeres det temamøte hver 3. måned det første året med aktuelle tema innen områder som diabetes, mestring, motivasjon, ernæring, fysisk aktivitet osv.
Prosjektleder for prosjektet er dr. Bård Kulseng som leder Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) ved St Olavs hospital.

Potensielle biomarkører for prostatakreft i blod og urin

- betydningen av metabolomics og transcriptomics i vurdering av aggressivitet ved prostatakreft.
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom MR Cancer gruppen, ISB, NTNU og St. Olavs Hospital hvor innsamling og lagring av forskningsmaterialet vil foregå gjennom Forskningsposten og Regional forskningsbiobank Midt-Norge. Blod, urin og prostatasekret samles for forskning med forskjellige metoder innenfor metabolomics, proteomics, transcriptomics og genomics. Prosjektleder er overlege Anders Angelsen.

Intervall treningsstudie ved psoriasis artritt

Målet med studien er å undersøke effekten av 4x4 intervalltrening på pasienter med psoriasis artritt, med tanke på inflammatorisk aktivitet, toleranse for treningstypen, kardiovaskulær risikoprofil, fatigue, livskvalitet og arbeidskapasitet. Treningen består i intervalltrening på sykkel 2 ganger i uken i 12 uker og egentrening en gang i uken. Studien skal inkludere 60 pasienter med psoriasis artritt i alderen 18 - 65 år. Pasientene blir randomisert til enten intervensjon eller kontrollgruppe. Det skal gjøres kliniske undersøkelser av deltagerne før og etter intervensjonen, og seks måneder etter avsluttet treningsperiode. Undersøkelsen inkluderer blant annet konvensjonelle røntgenbilder og MR samt muskelbiopsi og blodprøver for bl.a. genekspresjonsanalyser. Deltakerne skal også svare på spørsmål om livskvalitet. Prosjektleder er overlege Ruth Stoklund Thomsen og innsamlingen foregår i samarbeid med Forskningsposten.

Fedmegeners betydning for kosthold og metabolisme ved sykelig overvekt

Studier har vist at det å ha en genetisk disposisjon ikke nødvendigvis gir fedme. Flere andre faktorer kan avgjøre om et fedmegens uttrykk slås av eller på, eller om beskyttende gener mot dette genets mulige effekt, slås av eller på. Det overordnede formålet med prosjektet er å undersøke hvorfor personer responderer ulikt på behandling av fedmeoperasjon og/eller livsstilsendring. Man søker å kartlegge små deler av 8 fedmegener for å studere hvorvidt genetisk disposisjon kan påvirke kosthold, fysisk aktivitet, energiforbrenning, appetittregulering, kroppssammensetning, fettvevskvalitet og insulinfølsomhet hos pasienter som er blitt henvist til Fedmepoliklinikken på grunn av sykelig overvekt. Studien er todelt. I del 1 inngår 700 deltakere ≥ 20 år, hvor det tas blodprøve for genetisk analyse og et enkelt spørreskjema om livsstil skal besvares. I del 2 ønsker man å gjøre en mer detaljert kartlegging og kliniske undersøkelser på et underutvalg på 100 deltakere. Prosjektleder er klinisk ernæringsfysiolog Ingrid L Mostad og innsamlingen foregår i samarbeid med Forskningsposten.

Prosjekter med egne nettsider:  

ForTox

OptimEX

FertilEX

Generasjon100

PregMet2

Screen-tox

The SGA study

miRNA-studier

Biobank1s egen forskning har inneværende år bestått i å undersøke hvordan vevsmaterialet kan undersøkes med sekvenseringsteknikker for små ikke-kodende RNA (miRNA). Spesielt har vi fokusert på om den rikholdige samlingen av vevsmateriale hos Avd. for patologi og medisinsk genetikk (APMG) kan anvendes til slike analyser, til tross for formalinfiksering og parafininnstøpning. Våre resultater så langt er meget oppløftende med hensyn til signifikansen av slike resultater. Vårt sammenligningsgrunnlag er ferskfrosset vevsmateriale fra identiske områder hos de samme personene. Vi kan gjøre disse analysene siden det allerede tidlig på 2000 tallet ble startet innsamling av ferskt materiale med tilhørende formalinfikserte korrelater. Prosjektet viser betydningen av å samle materiale for framtiden, til formål som vi på innsamlingstidspunktet faktisk ikke helt er klar over. Resultatene er svært betydningsfulle for en bedre utnyttelse av allerede innsamlet diagnostisk materiale i helsetjenesten.

Ansatte i Biobank1

  • Jostein Halgunset, professor
  • Anne Morgenstierne Sundet, spesialbioingeniør
  • Toril Rolfseng, laboratorieingeniør
  • Åse Kristin Skain Hansen, laboratorieingeniør
  • Haakon Skogseth, daglig leder
  • Astrid Solberg Gundersen, forskningsrådgiver
  • Øyvind Løveseter Mikkelsen, forskningsrådgiver
  • Sandra Amalie Dybos, phD-stipendiat

 

In English

Biobank1, henceforth called the Biobank, is a research facility which contains a collection of human biological material such as blood, tissue and urine samples, and a database which stores relevant information about the samples and the patients from whom the samples originate, as well as information obtained from analysis of the materia.

The material is collected as part of medical examinations, diagnosis or treatment. The Biobank is foreseen to give an increased knowledge about causes for diseases and their mechanisms, and thereby contributing to improve prophylactic health work, diagnostics and treatment. The Biobank is owned and operated by official authorities on a no commercial profit basis.

The Biobank was established in collaboration between the Central Norwegian Regional Health Authority (data management and administration) and the Faculty of Medicine at the Norwegian University of Science and Technology (economics and personnel).

The Biobank is approved by The Data Inspectorate of Norway, and by the Regional Committee for Medical Research Ethics, and all information in the Biobank is handled according to the guidelines of the Data Inspectorate.

If you need more information, you may contact the Biobank on phone, fax, e-mail or by visiting us in our locations at the Laboratoriesenter, St.Olavs Hospital.

Video fra vevesbiobanking

Prostatektomi