Tvangslidelser hos barn og ungdom

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

Tvangslidelse eller OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Behandlingen er kognitiv terapi inklusiv eksponering med responsprevensjon (ERP), eventuelt supplert med medikamentell behandling.

Innledning

De fleste med OCD har begge deler, både tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker er vedvarende tanker, tankebilder, impulser eller fantasier som oppleves meningsløse og beslaglegger mye tid og energi. De er årsak til ubehag, angst og iblant isolasjon og virker i varierende grad funksjonsnedsettende.  Tvangshandlinger gjøres for å hindre dette ubehaget og/eller unngå at noe fryktelig vil skje. Ofte gjøres de i bestemte mønstre eller ritualer (eks. i form av vasking, kontrollering, telling og symmetri).

Behandlingen er eksponering med responsprevensjon (ERP) sammen med kognitiv terapi. Denne type behandling viser seg å ha effekt på 60-70 % av personer med OCD. Den starter etter en grundig utredning av dine vansker og strekker seg vanligvis over 2-3 måneder.

Henvisning og vurdering

For å få utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning.

Lege, psykolog, helsesøster, Barne- og familietjeneste, PPT og barnevern er de som kan henvise barn og unge til BUP. Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder, og det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til din lokale allmennpoliklinikk.

Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for barn og unge" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 12 uker.

1. Utredning

Når henvisningen er vurdert og det gis rett til nødvendig helsehjelp vil du bli innkalt til en inntakssamtale, evt. sammen med foresatte.

Før du starter i behandling for tvangslidelser må du igjennom en utredning for å avklare diagnosen nærmere. Dette for at behandler skal tilpasse behandlingen din best mulig og utelukke eventuelle andre lidelser (komorbide tilstander). Med  bakgrunn av henvisning og inntaksssamtale vil det bli utarbeidet en utredningsplan, som inneholder oversikt over planlagt utredning og legges fram for deg, evt. sammen med foresatte.

Utredningen vil som oftest bestå av:

  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du og evt. foresatte / andre skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Informasjon om sykdomshistorien din (anamnese, inklusiv familieanamnese).
  • Observasjoner fra behandlere (kliniske observasjoner).

Etter endt utredning vil det bli gjennomført en diagnostisk vurdering, som inneholder en kort gjennomgang av utredning, konklusjon og foreslåtte tiltak.

Funn i forbindelse med utredningen ved din lokale allmennpoliklinikk kan føre til en intern henvisning til vårt OCD-team.  Når henvisningen er vurdert, vil du bli innkalt til utredning og eventuell behandling. Utredning og behandling ved OCD-teamet er spesialisert og tidsbegrenset.

2. Behandling

Behandlingsplan utarbeides på grunnlag av konklusjon etter diagnostisk vurdering og inneholder en kort gjennomgang av utredning, konklusjon og foreslåtte tiltak. Planen drøftes og justeres i samråd med deg, evt. sammen med foresatte.

Det finnes to dokumenterte virksomme behandlingsmetoder for OCD; kognitiv terapi og eksponering med responsprevensjon (ERP) og medikamentell behandling.

Les mer om  Kognitiv terapi - barn og unge

Kognitiv terapi - barn og unge

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at terapeuten og pasienten ser nærmere på innholdet i tankene og tester ut nye måter å tenke om og møte problemene på. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

 

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor terapeuten har fokus på å jobbe med tankene til pasienten, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og terapeuten forsøker å få pasienten til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan man tenker omkring- og forestiller seg en hendelse blir viktig, og hvordan den negative tenkning kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handling på en negativ måte. Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og man vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan Pasienten få hjelp til å handle mer konstruktivt for seg selv. Det handler i bunn og grunn om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom man sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at pasienten tenker slik han/ hun gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og ACT (accept and commitment therapy).

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger terapeuten også vekt på å hjelpe pasienten til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Det legges vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber man med å forberede pasienten på å kunne benytte seg av de metodene og verktøy man har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Det er de senere årene kommet til nyere kognitive tilnærminger som metakognitiv terapi, der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan pasienten forholder seg til tankene og hvordan han/ hun tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien skal være noe mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmålstegn ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for et fokus på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden pasienten bruker til grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at pasienten blir sin egen tenkning bevisst og forholder seg til den. Det er sentralt hvordan man tenker om og forholder seg til sine indre så vel som sine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Man lærer seg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når en gir slipp på tanke og følelseskontrollen kan en oppnå psykologisk fleksibilitet, der en kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve med åpner for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av ens indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

1. Før

Det er et krav om at man i spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen, og om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

2. Under

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Pasientens arbeid mellom timene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre sine tanke- og atferdsmønstre.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk
Telefon
06800
mandag - fredag 08.00 -15.30
E-post
Postadresse

BUP-klinikk

Postboks 3250, Sluppen

7006 Trondheim

Når vi her snakker om samlebetegnelsen kognitiv terapi benyttes fortrinnsvis kognitiv atferdsterapi og metakognitiv terapi.

Les mer om  Eksponering med responsprevensjon (ERP) - barn og unge

Eksponering med responsprevensjon (ERP) - barn og unge

Eksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å eksponeres/ utsette seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres.

 

Behandlingen som brukes er eksponering med responsprevensjon (ERP i kombinasjon med kognitiv terapi.

Eksempelvis at du har smittetvang. Da skal du trene ved først å ta på noe du vurderer som "litt skittent" (som et tørkepapir som så vidt har vært i borti et annet tørkepapir, som igjen har vært i kontakt med enden på en tannpirker, som har vært i kontakt med en bok som har vært et sted personen opplever som skittent). Dette er "eksponeringen". "Responsprevensjonen" består i at du ikke skal vaske deg etter at du har tatt i tørkepapiret.

Et annet eksempel kan være å forlate huset og sjekke låsen bare én gang (eksponering) uten å gå tilbake og sjekke igjen (responsprevensjon). Du venner deg ganske raskt til den situasjonen som gir angst, og oppdager at angstnivået ditt har sunket betraktelig. Du kan da gå videre til å berøre noe som er mer "forurenset" eller ikke sjekke låsen i det hele tatt, uten å utføre den rituelle atferden som vasking eller sjekking.

Det finnes betydelig dokumentasjon som viser at eksponering og responsprevensjon (ERP) er en effektiv metode. Generelt er dette ansett å være den mest effektive behandlingen for tvangslidelser (OCD).

1. Før

For at behandlingen skal virke må du selv ta et valg om å ville bli kvitt lidelsen og at du bestemmer deg for å ta imot behandlingen. Det må være tilstrekkelig plass i hverdagen din til å ha nok tid og fokus på behandlingen, noe som i en periode kan gå ut over deltakelse i skole og andre aktiviteter/- oppgaver. En del ganger kan det være aktuelt å be om samtykke for lyd-/videoopptak for å kvalitetssikre behandlingen. 

2. Under

Eksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å eksponeres/utsette seg for ubehagelige situasjon og gjennom dette lære seg å tolere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres, dvs. unnlate å utføre tvangshandlinger.

Behandlingen som brukes er eksponering med responsprevensjon (ERP) i kombinasjon med kognitiv terapi.

Vanligvis går behandlingsforløpet over 3 måneder med inntil 14 behandlingsmøter. Behandlingen gis som regel individuelt, men for å optimalisere behandlingen er det som regel helt nødvendig med informasjon og deltakelse av foresatte/pårørende.

Mellom behandlingstimene (som varer i 45 – 90 minutter, 1-2 ganger ukentlig) vil du få i oppgave å trene videre på det du har gjort i timene. OCD-behandleren vil fungere som en personlig trener, og vil gi deg konkret hjelp til å gjennomføre behandlingen på den måten som er mest effektiv og nyttig. Dersom du allerede får behandling for andre lidelser enn tvang, eller det viser seg å være behov for dette, vil du som hovedregel følges opp av en annen behandler ved din lokale allmennpoliklinikk i forhold til øvrig(e) lidelse(r) underveis eller i etterkant av OCD-behandlingen.

3. Etter

Det er viktig at du fortsetter å bruke det du har lært i behandling. Når terapiperioden nærmer seg slutten er det vanlig å snakke om hvordan vi/du kan redusere faren for tilbakefall.

 

BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk
Telefon
06800
mandag - fredag 08.00 -15.30
E-post
Postadresse

BUP-klinikk

Postboks 3250, Sluppen

7006 Trondheim

Tilleggsbehandlinger:

Den primære behandlingen skjer med kognitiv terapi sammen med eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP). I løpet av behandlingsforløpet kan det være aktuelt å tilby deltakelse i gruppe for pasienter med liknende problematikk/tvangslidelse. 

3. Oppfølging

Etter fullført behandlingsforløp gjennomføres ny gjennomgang av grunnleggende kartleggingsintervju for tvangslidelser. Dette gjøres som regel av en annen behandler og skal bidra til å sikre at opplevd behandlingseffekt er reell.

Det gjennomføres kontroller av status 3 og 6 måneder etter avsluttet behandling. Ved behov foretas såkalte booster-timer (repetisjonstimer) i forbindelse med kontrollene. Hvis dette ikke er tilstrekkelig må ytterligere behandling vurderes. Din egeninnsats er helt avgjørende for vellykket behandlingsresultat, men også for å opprettholde fraværet av tvangslidelsen.

Behandlingsprogrammet avsluttes dersom vanskene er borte eller så reduserte at funksjonsnivået har økt tilstrekkelig.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk
Telefon
06800
mandag - fredag 08.00 -15.30
E-post
Postadresse

BUP-klinikk

Postboks 3250, Sluppen

7006 Trondheim

Klostergata 46
Besøksadresse
Klostergata 46(Google maps)
7030 Trondheim
Besøkstider
mandag - fredag 08:00 - 15:30
Telefon
06800
mandag - fredag 08:00 - 15:30

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Betaling av egenandeler fra 1. mars 2017

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

For pasienter som ikke betaler med kort, så vil faktura for konsultasjoner sendes til pasientene på en av følgende måter:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

For pasienter som betaler med kort vil det ikke bli noen endringer.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs Hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt

​Du må ringe 116117 før du oppsøker legevakta. Du vil da få et oppmøtetidspunkt utfra hvor alvorlig henvendelsen er. Hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp, skal du fortsatt ringe 1 1 3. Telefonnummer til legevakt 116117 gjelder i hele landet.

Legevakta driftes av Trondheim kommune.

Mat og servering

Det er flere spisesteder på sykehuset.

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

- Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel e-postadresse, telefonnummer eller personnummer.