Senfaserehabilitering i gruppe etter ervervet hjerneskade

Ervervet hjerneskade

 

Senfaserehabilitering er et gruppetilbud med fokus på mestring av endret livssituasjon. De fleste som har fått en hjerneskade etter en ulykke, hjerneslag eller lignende, vil oppleve nedsatt funksjon og endringer i hverdagen. Det å leve med en slik skade kan være utfordrende, også etter flere år.

Les mer om Hjerneskade hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerneskade hos voksne

Ervervet hjerneskade hos voksne er en skade som oppstår i en normalt utviklet hjerne i voksen alder. Det er stor variasjon i følgene av en slik skade, alt etter skadens årsak, omfang og hvilke deler av hjernen som rammes.

​Vi deler inn i to hovedtyper ervervede hjerneskader:

  • Traumatiske skader, som følge av trafikkskade, fallskade, vold med mer.
  • Ikke-traumatiske skader, som følge av hjerneslag, hjernesvulst, betennelse i hjerne/hjernehinner, nedsatt sirkulasjon ved for eksempel hjertestans og surstoffmangel ved drukningsulykker, kvelning med mer.

Symptomer på hjerneskade hos voksne

​Ervervet hjerneskade kan være lett, moderat eller alvorlig. Følgene av skaden for deg som rammes er avhengig av årsaken til skaden, omfanget av den og i hvilken del av hjernen skaden oppstår. Hjerneskaden kan påvirke både fysisk, kognitiv, psykisk og adferdsmessig funksjon. Kognitiv funksjon betyr evnen til å oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Symptomer på ervervet hjerneskade kan komme raskt, men kan også komme som senvirkninger av skade og/eller behandling. Symptomene kan være varige, men kan også bli helt eller delvis bedre spontant over tid eller gjennom trening og behandling.

Bevegelsesvansker

De mest synlige utfallene av en ervervet hjerneskade kan være

  • lammelser
  • stram og stiv muskulatur (spastisitet)
  • vansker med balanse og koordinasjon

Kognitive vansker

Kognitive vansker kan være en usynlig funksjonsnedsettelse etter ervervet hjerneskade. Du kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker at noe har endret seg. Kognitiv svikt kan være vanskelig å diagnostisere, og kan gi store problemer for den det gjelder.

Eksempler på kognitive vansker er

  • redusert mental kapasitet og trettbarhet
  • hukommelsesvansker
  • konsentrasjonsvansker
  • vansker med å fortolke sanseinntrykk
  • oppmerksomhetsvansker
  • vansker med regulering av atferd og følelser
  • redusert tempo
  • redusert evne til problemløsning og logisk tenkning
  • rom/retningsvansker
  • vansker med å komme i gang med aktiviteter eller oppgaver
  • vansker med språk og tale
  • vansker med innsikt i sin skade

Synsvansker

Vanlige synsvansker er synsfeltutfall, som for eksempel redusert sidesyn til ene siden, dobbeltsyn og overfølsomhet for lys. Fullstendig eller delvis tap av syn kan også forekomme.

Hørselsvansker

En hjerneskade kan føre til forvrengning av lyd, øresus (tinnitus) eller overfølsomhet for lyd. Du kan også oppleve fullstendig eller delvis tap av hørsel.

Smerter

Du kan få smerter som følge av ervervet hjerneskade, som oftest i form av hodepine, nerve- eller muskelsmerter. Svimmelhet og kvalme kan også forekomme.

Andre symptomer ved ervervet hjerneskade

  • økt trettbarhet
  • nedsatt utholdenhet
  • søvnvansker
  • krampeanfall (epilepsi)
  • psykiske plager (depresjon)
  • endret seksualfunksjon
  • nedsatt funksjon av blære og tarm
  • nedsatt svelgfunksjon
Les mer om Hjerneskade hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Hvem kan ha nytte av tilbudet?
Personer med ervervet hjerneskade som ønsker:

  • kunnskap om hjerneskaden
  • ønsker å treffe andre i samme situasjon
  • ønsker å bedre sin hverdag

 

Det arrangeres gruppetilbud annet hvert år, eller ved behov. Tilbudet går over 3 – 5 separate uker i løpet av  6 – 8 mnd, vanligvis med oppstart i juni og avslutning i januar. Sammensetningen av gruppen er viktig slik at det kan ta tid før søknaden/ henvisningen er sendt, til evt. deltagere får tildelt plass på en gruppe.

Henvisning og vurdering

Søknad/ henvisning til deltagelse sendes av fastlege.

Aktuelle deltagere blir deretter innkalt til en poliklinisk samtale for å avklare behov og eventuell deltagelse.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjekkliste for ønsket innhold i henvisning.


Konkret problemstilling og målsettingen for henvisningen

• Sykehistorie:
1.tidligere sykdommer
2.aktuell sykdom / skade

• Nåværende tilstand vedr:
1.språklig funksjon
2.fysisk funksjon
3.kognitiv funksjon
4.grad av selvstendighet
5.naturlige funksjoner

• Familie/sosialt:
1.familiære forhold:
2.bolig:
3.arbeid/ trygdeytelser

• Medikamenter

Før

 

Tilbudet utvikles og gjennomføres av et tverrfaglig team bestående av sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, miljøterapeuter, sosionom, psykolog og lege. Teamet legger vekt på å samle deltagere med lignende utfordringer og behov, og innholdet i tilbudet utvikles i samarbeid med deltagerne. Det er avgjørende for deltagelse at man kan nyttiggjøre seg det planlagte tilbudet. De som ikke er aktuelle for senfasegruppen, kan ved behov søkes inn til individuell oppfølging.

Under

 

En ervervet hjerneskade gir som regel varige funksjonsendringer. Skaden kan påvirke retur til arbeid, sosial deltagelse og mestring av hverdagsaktiviteter. Rehabiliteringstilbud i senforløpet er viktig fordi bedringsprosessen går over lang tid, mange ferdigheter skal trenes opp igjen, og nye utfordringer skal mestres.


Målet med gruppetilbudet er at deltakerne skal:

  • Se sine muligheter til å mestre endret livssituasjon.
  • Ta i bruk egne ressurser på beste måte
  • Møte og dele erfaringer med andre i lignende situasjon 
  • Forstå skaden og hvilke konsekvenser den har for dagliglivet bedre.
  • Erfare muligheter til å mestre livet etter skaden gjennom undervisning, refleksjon og aktiviteter.

Metodisk tilnærming vil være erfaringsutveksling, refleksjon og praktisk utprøving av aktiviteter. Det legges vekt på aktiv brukermedvirkning og tverrfaglighet ved utforming av tilbudet. Deltagerne utarbeider individuelle målsettinger og det vil bli fokusert på den enkelte sine styrker. Individuelle samtaler og oppfølging tilbys etter behov. Pårørendedeltakelse er mulig på enkelte aktiviteter.

Etter

 

Det kan være aktuelt å samle gruppen poliklinisk for en sluttevaluering i form av fokusgruppeintervju innen 6 mnd etter avsluttet opphold.

 

Mer informasjon om tilbudet

Vil du vite mer om tilbudet kan du klikke på lenkene nedenfor. Denne informasjonen utfyller kortversjonen ovenfor.

Arrangementer

Kontaktinformasjon

Avdeling for ervervet hjerneskade
Oppmøte

Henvend deg i resepsjonen i 1. etasje ved ankomst

Telefon
72 82 26 00
mandag - fredag 08:00-15:30
Telefoner blir satt over til vaktrommet på avdelingen på kveldstid og i helgene.
E-post
Postadresse

St.Olavs Hospital HF
Avdeling for ervervet hjerneskade
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Vådanvegen 39, Lian
Besøksadresse
Vådanvegen 39(Kart)
7024 Trondheim
Telefon
72 82 26 00

Kart

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Fant du det du lette etter?