Leddproteseoperasjon

Kne- og hofteleddsproteser
Ortopedisk avdeling Øya

Hvert år blir det operert ca. 9200 hofteproteser og ca. 5400 kneproteser i Norge. Antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene, og kneproteseoperasjonene har økt ytterligere. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.

 

Les mer om Artrose (slitasjegikt)
Informasjon fra helsenorge.no

Artrose (slitasjegikt)

Artrose kan gjøre leddene stive og smertefulle. Hverdagslige gjøremål, som å reise seg fra stolen eller knytte skolissene, kan bli vanskelige. Selv om det ikke finnes noen kur for artrose, finnes det behandling som kan lette artroseplagene og gjøre det lettere å bevege seg.

Artrose, eller slitasjegikt, er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned, og kan etter hvert forsvinne helt.

Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen. Sykdommen forekommer hyppigst fra 45–50 årsalder og oppover. Andre faktorer som spiller inn kan være overvekt, tidligere skader eller at du har familiemedlemmer med artrose.

Symptomer på artrose

Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis, noen ganger over flere år. De vanligste symptomene er

  • smerter – smertene kan være konstante, eller starte når du bruker leddet. De kan være brennende, verkende eller skarpe.
  • stivhet – ofte verst om morgenen
  • bevegelsesvansker – vanskelig å gå i trapper eller nå øverste hylle
  • hovne og fortykkede ledd
  • en knirkende følelse i leddene når du beveger dem
  • muskelsvakhet omkring leddet som er angrepet

For at legen skal kunne stille diagnosen, er det viktig at du beskriver smerten, hvor den er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten. Legen vil også bestille undersøkelser, som røntgen og blodprøver, for å finne ut om plagene dine skyldes artrose.

Les mer om Artrose (slitasjegikt) (helsenorge.no)

Innledning

Færre en 10 prosent av pasientene som har fått innsatt leddprotese, må skifte protesen i løpet av de første 10 årene.  Omtrent 90 prosent av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene. Pasienter som får innsatt kneprotese må regne med noe redusert bevegelighet. De aller fleste kan gjenoppta et normalt fysisk aktivitetsnivå.

Henvisning og vurdering

Pasienter med leddsmerter oppsøker i første omgang fastlege. Fastlegen undersøker det smertefulle leddet. Ved mistanke om artrose bestilles det røntgen av leddet. Dersom røntgenbildet viser tydelige forandringer i leddet, blir pasienten henvist til ortopedisk poliklinikk.

Leddproteser nye stolav.no.jpg 

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Når det er klart at du må opereres, vil du bli innkalt til en dag på Pasientskolen. Denne varer som regel ca. 4-5 timer.  Her vil du få snakket med anestesilege som forklarer deg om bedøvelsen og smertestillende som benyttes under operasjonen. Ortopeden vil forklare deg litt om de ulike typer proteser og hvilken protesetype som vanligvis vil benyttes til deg.

Operasjonsdagen

Du møter fastende på morgenen på operasjonsdagen. Anestesilegen har på forhånd forklart deg om hvilke faste medisiner du skal ta hjemme. Her vil du bli tatt imot av sykepleier som viser deg tildelt rom. Du vil få beskjed om å ta på rent sykehustøy og legge deg i ren seng. Det vil bli tatt en blodprøve og du vil få utdelt smertestillende medisiner. Operasjonsstedet vil bli inspisert av sykepleier, du har merket av operasjonstedet selv hjemme. Du vil bli kjørt ned til operasjonsavdelingen når vi har fått beskjed om dette, dette skjer som regel til fastsatte tidspunkt.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier, og du blir flyttet over til en operasjonsseng. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved leddproteser er ryggbedøvelse. Når du har fått bedøvelse, vil du være våken under operasjonen, men du vil få medisin som gjør at du slapper godt av, om du har behov for dette.

Der ryggbedøvelse ikke kan benyttes kan det være aktuelt å gi narkose.

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen hvor du blir i ca. 2-4 timer.  Her fjernes blærekateteret som ble innlagt på forberedelsesrommet, og du får hjelp til å stå ved sengen med prekestol. Når dette er gjort kjøres du tilbake til sengeposten hvor vi hjelper deg videre.

Etter operasjonen må du ta blodfortynnende medisin. Dette er for å redusere risikoen for å utvikle blodpropp i foten. Medisinen gis som en sprøyte i mageskinnet. Sprøyten skal du ta i 14 dager etter operasjonen. Du vil få opplæring i å sette denne før du drar hjem.  Vi vil også ta blodprøver dagen etter operasjonen, for å følge med på blodprosenten din. Videre vil du få hjelp til å komme deg opp av senga og opp å gå.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Da sykehusinnleggelsen er relativt kort, vil det være store forventninger til deg.  Du vil være innlagt på sykehuset i 1-3 dager, men utskrives tidligere hvis du er i stand til det.

Kontroller

Hofteprotesepasienter vil bli kalt inn til kontroll på poliklinikken 3 måneder og 1 år etter operasjonen, mens de som er kneproteseopererte vil bli kalt inn etter 8 uker og 1 år etter operasjonen. Det vil da bli en samtale med fysioterapeut. I noen tilfeller vil operatøren også at du skal inn til kontroll. Du vil få med kontrolltime når du reiser hjem.

Eventuelt behov for rehabilitering

Over 90 prosent av alle proteseopererte reiser direkte hjem. Behov for rehabilitering vil bli tatt opp til vurdering på Pasientskolen og det vil bli søkt for dette der. Når du er blitt operert så tar vi kontakt med det aktuelle rehabiliteringssenteret for å fastsette utreisedato.

Vær oppmerksom

De vanligste komplikasjonene er infeksjon i protesen, at hofteprotesen kan gå ut av ledd, eller at det oppstår blodpropp. Det kan også oppstå ulik benlengde, muskelsvinn og nerveskade. Dette kan medføre halting etter operasjonen. Nerveskade og brudd i knokkel kan også oppstå.

Kontaktinformasjon

Ortopedisk avdeling
Telefon
72 82 60 00
mandag - fredag 08.00-15.30
Enhetene kan kontaktes direkte.
E-post
Postadresse

St. Olavs hospital HF
Ortopedisk avdeling
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim  

Bevegelsessenteret
Besøksadresse
Olav Kyrres gate 13(Kart)
7030 Trondheim
Telefon
72 57 30 00

Kart

Parkering Øya

​Parkeringsplassene og parkeringshusene driftes av Trondheim kommune.

Om parkering på Øya

 

Sykkelparkering: ​

Kart med oversikt over sykkelparkering på Øya (PDF)

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.