Hjerterytmeforstyrrelse

Behandlingsprogram, Hjertemedisinske sengeenhet HMS2

En hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans.

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.

Les mer: Hjerterytmeforstyrrelser på helsenorge.no

1. Utredning

Ved mistanke om hjerterytmeforstyrrelse får du en grundig legeundersøkelse og det blir tatt blodprøver. Elektrokardiogram (EKG) er ofte den viktigste undersøkelsen dersom vi mistenker hjerterytmeforstyrrelser. En EKG-undersøkelse registrerer elektriske impulser i hjertet. Vi fester ledninger fra et EKG-apparat til brystkassen, armene og beina dine.

Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å ta EKG via spiserøret ditt. Ved sjeldne anfall kan det bli nødvendig å registrere EKG over tid (langtids EKG) eller under belastning (arbeids-EKG).

Det kan også være aktuelt å ta en ultralydundersøkelse av hjertet ditt. Noen pasienter med hjerterytmeforstyrrelse vil også få tilbud om en elektrofysiologisk undersøkelse, en koronar angiografi, MR eller CT av hjertet.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset så skal blodprøven tas ved prøvetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder både voksne pasienter og barn.

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. 

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt å ta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført. 

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig. 

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar. 

Gå til Blodprøve

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

 

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

     

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatet blir best om man ligger stille.

     

  3. Etter

     

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Les mer om Langtids EKG-registrering

Langtids EKG-registrering

Langtids EKG-registrering gjør vi for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter. 

  1. Før

    Det er viktig at du har ren og tørr hud uten fuktighetskrem når du kommer til poliklinikken for påkobling.

  2. Under

    Påkobling og veiledning om Holterapparatet tar 10 til 20 minutter. Dette vil bli gjort av en sykepleier.

    Det er viktig at du har så normal aktivitet som mulig under registreringen. Du må gjerne foreta deg aktiviteter du tror kan utløse en hjerterytmeforstyrrelse. Dersom du i løpet av denne tiden får symptomer på hjerterytmeforstyrrelse, er det viktig at du registrerer dette, samt tidspunkt og aktivitetsnivå på registreringsskjemaet som du får utlevert.

    Holterapparatet tåler ikke vann og du kan ikke dusje med dette påkoblet. Om det er aktuelt med dusjing i registreringsperioden, vil du få nødvendig opplæring i hvordan apparatet skal kobles av og på igjen. Det kan være greit å ha en litt tettsittende T-skjorte, spesielt om natten, slik at ledningene og klistrelappene holder seg på plass.

    Du bør unngå ekstrem fysisk aktivitet under registrering da dette gir dårlig opptak.

  3. Etter

    Du skal levere Holterapparatet tilbake til poliklinikken som avtalt. Resultatet av undersøkelsen sender vi til fastlege eller henvisende lege.

Gå til Langtids EKG-registrering

Avdeling
Hjertemedisinsk poliklinikk
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Oppmøte
1. etasje Akutten og Hjerte-lunge-senteret.
Les mer om Arbeids-EKG

Arbeids-EKG

Arbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen under belastning. 

Undersøkelsen har som formål å avklare om det foreligger hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse som påvirkes av fysisk aktivitet.  I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet.

Dette er en arbeidstest på ergometersykkel (vanligst) eller tredemølle (sjeldnere) med gradvis økende belastning. Hjerterytme (EKG) og blodtrykk registreres underveis.

  1. Før

    Du kan spise en lett frokost, men du bør ellers ikke spise de siste to timene før undersøkelsen. Du kan drikke vann helt frem til undersøkelsen.

    Gode sko og praktiske klær (treningsbukse) er en fordel.

    Om ingen annen beskjed gis, skal du ta dine medisiner som vanlig.

  2. Under

    Testen utføres ved at du sykler på en ergometersykkel.

    Du skal holde mest mulig jevnt tempo under syklingen. Testen starter på lav belastning som økes med få (1-3) minutters mellomrom. Blodtrykk måles jevnlig.

    Det er ønskelig med mest mulig jevnt tempo under syklingen, og for at testen skal bli best mulig er det viktig at du ikke stanser for tidlig.

    Testen fortsetter til du blir så sliten at du ikke klarer mer eller dersom legen finner andre tegn til at det vil være riktig å stanse.  Hvis du får smerter må du si fra om dette.

    Ved bruk av tredemølle vil du gå/løpe og hastighet og stigning justeres underveis i testen.

    I hvilefasen etter belastningen vil puls og blodtrykk følges til de har normalisert seg.

    Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital


  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil du bli observert en liten stund.

    Resultatet av undersøkelsen vil foreligge med det samme.

    Ut fra symptomer og funn vil det bli vurdert om det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller behandling.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen er forbundet med liten risiko ut over det å anstrenge seg.  Alvorlige komplikasjoner forekommer svært sjeldent.

Gå til Arbeids-EKG

Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

 

Ekkokardiografi brukes ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet, vurderes. Metoden beskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

 

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuelle medisiner kan du ta på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelse må du ligger i sideleie på en benk. Et lite ultralydinstrument holdes mot brystveggen din, og det brukes gel som kan kjennes litt kald. Bildene blir registrert på en skjerm ved siden av deg. 

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kan imidlertid kjenne lett ubehag når ultralydinstrumentet holdes mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

    Foto: St. Olavs hospital

     

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller flyttes tilbake til avdelingen. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Skriftlig svar sendes henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet

Les mer om Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret

Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret

Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde via spiserøret.

Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet, spesielt hjerteklaffene, enn ved vanlig ultralydundersøkelse Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

Undersøkelsen er ofte en nødvendig tilleggsundersøkelser i spesielle situasjoner, som for eksempel ved klaffesykdom, spesielt for å planlegge klaffeoperasjon. I tillegg bruker vi undersøkelsen til å se etter blodpropp, hull i hjerteskilleveggen, samt å se etter tegn til infeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den også aktuell når vi får uvanlig dårlig innsyn utenfra.

  1. Før

    Du må være fullstendig fastende når du kommer til undersøkelse. Dette for ikke å risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst seks timer før undersøkelsen. Ved bruk av Marevan måler vi graden av blodfortynning ved INR i form av en blodprøve. INR måler du hos fastlegen i løpet av de siste 2 - 4 dagene før undersøkelsen, og INR-verdien skal som regel være lavere enn 2,8.

  2. Under

    Vi gir deg avslappende medisin via en venekanyle som blir lagt på håndryggen din. Noen ganger gir vi lokalbedøvende spray i svelget. Det vil nesten alltid komme en del  spytt og slim under selve undersøkelsen, derfor ligger du på siden. Dette for at spytt og slim skal kunne renne ut. Det er viktig at du prøver å unngå å svelge slim/spytt, det kan fort havne i luftveiene. Det er både lege og sykepleier til stede.

    Ultralydsonden er en 7-8 mm tykk slange som vi smører inn med bedøvende gel for å gli lett. Den har bevegelig tupp slik at vi kan styre den gjennom svelget og ned gjennom spiserøret. Det er i prinsippet samme type sonde som vi bruker til undersøkelse av mage (gastroskopi).

    Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Vi kan også bruke fysiologisk saltvannsløsning som kontrastvæske.

    Gjør det vondt?

    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen blir ført ned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er når slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiserøret. Når dette punktet er passert, går resten av undersøkelsen vanligvis greit.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen tar ca. 30 minutter, i tillegg til den ytre undersøkelsen. En stor del av tiden går med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slangen i spiserøret kan være fra fem til femten minutter, avhengig av problemstilling.

     

     

    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen blir ført ned i svelget. Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital


  3. Etter

    Når slangen er tatt ut hviler du i sengen eller på undersøkelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden før vi fjerner venekanylen. På grunn av at du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle deg ustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du sitter og slapper av ca. 30 minutter etter undersøkelsen. Du skal heller ikke kjøre bil selv resten av dagen på grunn av medisinen.

    Om du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.

    Resultatene av selve undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke på videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid måtte vente til det er avholdt et møte hvor sykehistorie og resultater fra andre undersøkelser blir drøftet i en gruppe som består av ulike spesialister. De fleste opplever at de ikke husker alt som blir sagt etter undersøkelsen, på grunn av den avslappende medisinen som blir gitt. Dette er helt ufarlig og normalt. Din behandlende lege blir også informert om svaret. 

Vær oppmerksom

  • Ikke spis eller drikk den første timen.
  • Ikke kjør bil resten av dagen om du har fått avslappende medisin.
  • Etter langvarig undersøkelse kan du av og til være litt sår i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag når virkningen av den avslappende medisin er over.

Gå til Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret

Les mer om Koronar angiografi

Koronar angiografi

 

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av kransarteriene for å se om det er forsnevringer i årene. Kransarteriene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod.

  1. Før

     

    Før du skal til koronar angiografi, må du klargjøres.
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
    • Blodtrykk og puls blir målt
    • Det tas EKG
    • Personalet barberer håndledd og lysker
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om din tilstand tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Du blir kjørt til undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

     

    Du blir lagt på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden. Det gis lokalbedøvelse ved innstikkstedet i lysken eller håndleddet før det føres et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske gis gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Undersøkelsen varer ca. ½ - 1 time og medfører lite ubehag. Ved eventuell utblokking (PCI) kan undersøkelsen vare ½ - 2 timer lenger.

    Undersøkelsen gjøres på Hjertemedisinsk angiografilaboratorium.

    Utredningen kan også avdekke lekkasje eller trang hjerteklaff. Dette utredes videre med ekkokardiografi.

  3. Etter

     

    Etter undersøkelsen kommer du tilbake til sengetunet, hvor du vil bli observert noen timer.

    • Blodtrykk og puls måles jevnlig
    • Innstikkstedet inspiseres
    • Du kan drikke med det samme, og spise etter 1 time

    Det er viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen for å unngå blødning. Det er ikke uvanlig at noen etter behandlingen opplever smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet.

    Ved innstikk i lyske:
    • Trykkbandasje 3 – 4 timer
    • Sengeleie 5 - 6 timer
    • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena
    Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

    Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.

    • Sengeleie 2 – 3 timer
    Ved innstikk håndledd
    • Trykkbandasje 2 – 3 timer
    • Sengeleie 1 time
    • Kompresjonsrull og armen i fatle 4 – 5 timer

    Om det blir foretatt en utblokking, skal du observeres på Hjertemedisinsk overvåkning noen timer etterpå; deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.

Vær oppmerksom

 

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er omlag 0,5 %.

Gå til Koronar angiografi

Les mer om CT av hjertet

CT av hjertet

 

Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.

De fleste som blir henvist til CT-scanning av hjerte, ønsker å få undersøkt kransårene sine. Kunnskap om hjertets kransårer er viktig for å kunne gi pasienter med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjertesykdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske fremskritt innen CT-skanning har gjort det mulig å vise kransårene omtrent like godt som med den tradisjonelle måten der kontrast blir satt direkte i en kransåre etter innføring av et kateter i en pulsåre.

CT-skanning av kransårene er en rask og trygg teknikk med få komplikasjoner. Metoden er best egnet for å påvise normale årer uten innsnevringer (stenoser).

Kransåresykdom kan avkreftes med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For disse pasientene er prognosen svært god med lav risiko for alvorlig hjerterelaterte hendelser i mange år fremover. Angina pectoris (hjertekramper) blir forårsaket av innsnevringer som inneholder en mengde kalsium (kalk). CT-skanning er en god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bilder blir vanskelig når kalsium hoper seg opp i åreveggen. Noen steder gjør en derfor undersøkelse uten kontrastvæske først for å se om det er mye kalk (kalsiumscore). Moderne maskiner kan gi gode bilder selv om det er mye kalk og det er derfor ikke alltid at dette blir gjort.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før CT-undersøkelsen. Faste medisiner kan tas som vanlig, du trenger heller ikke å faste. Koffeinholdig drikke som kaffe, cola og te øker hjertefrekvens med nedsatt bildekvalitet som resultat, og må derfor unngås inntil undersøkelsen er gjennomført. Av samme grunn skal en ikke røyke før undersøkelsen.

    For CT-undersøkelse blir det brukt røntgenstråler. Ved graviditet eller usikkerhet om du er gravid, skal det vurderes grundig om undersøkelsen kan utsettes eller om du kan ta andre undersøkelser uten røntgenstråler.

    Ved tidligere reaksjon på kontrastvæske, blir du oppfordret til å ta kontakt med avdelingen før CT-undersøkelsen slik at en kan vurdere om det er behov for tiltak.

    Er du over 70 år, har diabetes eller kjent nyresykdom må du ta en blodprøve kort tid før CT-undersøkelsen for å se om nyrefunksjonen er nedsatt. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er de med sukkersyke. Den skadelige effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjør sjelden en fare ved CT av kransårene. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon får man tilført 500-1000 ml saltvann intravenøst.

    Før skanningen kan begynne, blir det satt inn et plastrør (venekanyle) i en vene (samleåre) i albuen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gi medikamenter og kontrastvæske.

  2. Under

    • EKG-elektroder blir festet på kroppen for overvåking av hjerterytmen.
    • Betablokkere (for eksempel Seloken) blir av og til satt intravenøst for å senke hjertefrekvensen. Lav frekvens gir lavere stråledose og bedre bilder.
    • CT-undersøkelse av hjertet tar ca. 20 minutt. Mesteparten av tiden går med til forberedelser, selve skanningen tar bare noen sekunder.

  3. Etter

    På grunn av mulige reaksjoner etter den intravenøse kontrasten, må du vente i en halv time før du kan forlate avdelingen.

    CT-bilder blir gransket kort tid etter at skanningen er ferdig. Beskrivelse blir sendt til henvisende lege. Du blir ikke orientert om resultat av undersøkelsen direkte, dette blir overlatt til henvisende lege.

Gå til CT av hjertet

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

 

  1. Før

     

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.

    Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i brevet du får når du kalles inn til undersøkelsen. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med stedet der du skal undersøkes før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

     

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellers kan du reise rett  hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

     

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal derfor gjennomføre nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.

 

Gå til MR-undersøkelse




2. Behandling

Hvilken behandling legen bestemmer at du skal ha avhenger av type hjerterytmeforstyrrelse og årsaken til denne. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre en utredning uten annen behandling. I andre tilfeller forsøker vi behandling med medisiner. Behandling med medisiner kan ha som hensikt å forebygge og/eller kontrollere hjerterytmeforstyrrelsen.

Har du hjerteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også være nødvendig med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon).

Noen hjerterytmeforstyrrelser vil kreve mer avansert behandling. Elektrokonvertering er en behandling som har til hensikt å bringe hjertet tilbake i normal rytme. Ablasjonsbehandling er et inngrep i hjertet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønsket hjerterytmeforstyrrelse.

En pacemaker vil kunne være aktuelt om hjerterytmen er for langsom. En hjertestarter (ICD) kan være aktuelt om du har hatt, eller har en tilstand som gjør deg utsatt for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans.

Les mer om Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.

Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Den foregår i narkose og ved hjelp av en hjertestarter vil du få et elektrisk støt gjennom brystet. Du merker ikke noe til dette. Vanligvis oppnås normal hjerterytme, men i enkelte tilfeller vil ikke atrieflimmeret forsvinne. Det kan da bli nødvendig med endring av medisiner, dette blir vurdert av legen. Behandling med elektrokonvertering gir nødvendigvis ingen varig effekt, atrieflimmeret kan komme tilbake etter kortere eller lengre tid.

  1. Før

    Ved atrieflimmer er det økt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig at du bruker blodfortynnende medisiner.

    Det finnes ulike alternativer for blodfortynnende medisiner:

    Marevan

    Du må ta ukentlige blodprøver (PT-INR) for å vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din må være 2,5 - 3,5 i minst tre sammenhengende uker før elektrokonvertering kan gjennomføres. Vanligvis følger fastlegen opp dette med ukentlige prøver i perioden før planlagt konvertering.

    Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)

    Dersom du bruker et av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker før konverteringen. Dersom du har glemt en eller flere tabletter, må du gi beskjed om dette. Det kan da bli nødvendig å utsette konverteringen.

     

    Forberedelser
    • Du skal ta dine morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom du ikke har fått annen beskjed.
    • Du skal være fastende i minst seks timer før elektrokonverteringen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke.  Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.
    • Du skal snakke med sykepleier og lege i forkant av elektrokonverteringen.
    • Vi tar en EKG av deg, måler blodtrykk, høyde og vekt.
    • Det blir lagt inn venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner.
    • Barbering av brystkassen din vil bli gjort av sykepleier ved behov.
    • Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve). Du møter da opp i 1. etasje i Akutten og Hjerte-lungesenteret. Blodprøven er rekvirert så du trenger bare trekke kølapp i 1. etasje, før du møter opp i 4. etasje i samme bygg.

  2. Under

    Anestesilege, lege og sykepleier vil være til stede under elektrokonverteringen som blir gjort i lett narkose.
    Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gir vi 1 - 3 elektriske støt ved hjelp av elektroder som er festet på brystkassen din. Du vil ikke kjenne noe ubehag av dette.

    Narkosen er kortvarig og du våkner raskt etterpå.

  3. Etter

    Du blir liggende til observasjon i to timer etter behandlingen, og du skal holde sengen til du er helt våken. Du kan spise og drikke tidligst en time etter behandlingen.

    Vi tar EKG av deg etter behandlingen. Du skal også snakke med legen som går gjennom videre bruk av medisiner med deg, samt eventuell videre behandling.

    På grunn av narkosemidlers effekt på kjøreevnen, skal du ikke kjøre motorisert kjøretøy etter behandlingen.

Gå til Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Avdeling
Hjertemedisinsk dag- og femdøgnsenhet
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Oppmøte

Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve) først. Du møter da opp i 1. etasje i Akutten og Hjerte-lungesenteret. Blodprøven er rekvirert så du trenger bare trekke kølapp i 1. etasje, før du møter opp i 4. etasje i samme bygg.

Les mer om Hjerterytmeforstyrrelser, ablasjonsbehandling
Les mer om Pacemakerinnleggelse

Pacemakerinnleggelse

En pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din, vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet. Pacemakeren er satt inn for å kunne behandle eventuelle hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til lav og/eller ujevn puls.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne retningslinjer. Du vil få beskjed om hvilke medisiner du skal ta.

    Kvelden før operasjonen, eller samme morgen, skal du dusje. Ved behov vil brystkassen bli barbert. Du skal ha på deg rent tøy. Sminke, neglelakk, smykker og klokke må tas av. 

    Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende medikamenter.

  2. Under

    Legen setter lokalbedøvelse og lager et snitt i huden der pacemakeren skal plasseres; vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet.  Du vil være våken under hele operasjonen og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Sykepleieren gir deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov. Vi bruker gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e) i hjertet. Til slutt syr vi huden sammen over pacemakeren, og legger en bandasje og kompresjonsrull over.

    Operasjonen tar vanligvis under en time.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen nærmest operasjonssåret.

    Før du reiser hjem vil pacemakeren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.

    Du vil få et kort (Norwegian Pacemaker Registry) utlevert før hjemreise. I kortet står viktige opplysninger om din pacemaker. Dette kortet bør du alltid bære med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.

    Bilkjøring etter operasjonen vurderer vi individuelt ut i fra årsaken til at du fikk en pacemaker og grunnsykdommen din. Før hjemreisen vil legen gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg til bilkjøring.

    Etter at du har fått operert inn en pacemaker skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvis to til tre måneder etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.

    Etter hjemreise
    Les mer om operasjonssår

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det gror. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.

    Du må holde bandasjen tørr de første 14 dagene. Dette for å forhindre infeksjon. Du skal ikke dusje de to første ukene. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjø i fire til seks uker etter operasjonen.

    Ikke ta av eller skifte bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes sterilt på ditt lokal sykehus. 

    Sting forsvinner av seg selv og skal ikke fjernes.

    Du må selv bestille time hos din fastlege 14 dager etter operasjonen for å ta bort bandasjen og sjekke operasjonssåret.

    For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første 3-6 månedene.

    Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at pacemakeren kan skimtes, må du kontakte lege.

    Les mer om aktivitet

    Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. De 14 første dager skal du ikke overdrive høy armføring. Du bør også unngå å løfte tungt og bruke ryggsekk. Når såret er grodd kan du gjenoppta normal aktivitet. Du kan også gjenoppta seksuell aktivitet.

    Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.

    Les mer om elektronisk utstyr

    Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om hjertestarteren din slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.

    • MR-undersøkelse kan du bare gjøre hvis du har fått et MR-kompatibelt system. MR-undersøkelse bør bli gjort på sykehuset, ikke privat. Det må gå minst 6 uker etter operasjonen før en tar MR-undersøkelse og det må gjøres omprogrammering før og etter MR.
    • Behandlende ultralyd som blir brukt ved fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over hjertestarteren.
    • Unngå bruk av TENS- apparat (elektrisk nervestimulerings apparat).

    De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for hjertestarteren din.

    • Du kan bruke mobiltelefon, men da bør du holde den på motsatt side av hjertestarteren
    • Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.
    • Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.
    Les mer om reise

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere pacemakeren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) du fikk på sykehuset etter operasjonen.

    Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at pacemakeren din kan utløse alarmen. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem kortet ditt (Norwegian Pacemaker Registry).

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber
  • Økende svimmelhet eller besvimelse

Dersom noe av dette skulle oppstå innen de første 14 dagene skal du ta kontakt med sykehuset som opererte deg. Utover dette må du ta kontakt med lege for vurdering.

Gå til Pacemakerinnleggelse

Les mer om Innleggelse av hjertestarter (ICD)

Innleggelse av hjertestarter (ICD)

Hjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans.

En hjertestarter er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din. Vanligvis øverst på venstre side av brystkassen, like under kragebeinet. Hjertestarteren er satt inn for å kunne behandle eventuelle hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. De fleste får aldri bruk for den og merker derfor lite til den. Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Mange merker ingenting av dette, men noen kan kjenne det ved en lett forbigående ørhet eller eventuelt besvime. Alle hjertestartere fungerer også som pacemaker, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne retningslinjer. Du vil få beskjed om hvilke medisiner du skal ta.

    Kvelden før operasjonen, eller samme morgen, skal du dusje. Ved behov vil brystkassen bli barbert. Du skal ha på deg rent tøy. Sminke, neglelakk, smykker og klokke må du ta av. 

    Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende  medikamenter.

  2. Under

    Legen setter lokalbedøvelse og lager et snitt i huden din der hjertestarteren skal plasseres. Vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet.  Du vil være våken under hele operasjonen, og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Sykepleier vil gi deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov. Vi bruker gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e) i hjertet. Til slutt syr vi huden sammen over hjertestarteren, og det blir lagt på en bandasje og kompresjonsrull.

    Operasjonen tar vanligvis en til to timer.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen nærmest operasjonssåret.

    Før du reiser hjem vil hjertestarteren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.

    Du vil få et kort, Norwegian Pacemaker Registry, utlevert før hjemreise. I kortet står viktige opplysninger om din hjertestarter. Dette kortet bør du alltid bære med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.

    Bilkjøring etter operasjonen vurderer vi individuelt ut i fra årsaken til at du fikk en hjertestarter og grunnsykdommen din. Før hjemreisen vil legen gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg til bilkjøring.

    Etter at du har fått operert inn en hjertestarter skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvis to til tre måneder etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.

    Etter hjemreise 
    Les mer om operasjonssår

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det gror. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.

    Hold bandasjen tørr de første 14 dagene. Dette for å forhindre infeksjon. Du skal ikke dusje de to første ukene. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjø fire til seks uker etter operasjonen.

    Ikke skift eller ta av bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes sterilt på ditt lokal sykehus. 

    Stingene forsvinner av seg selv og skal ikke fjernes.

    Du må selv bestille time hos din fastlege 14 dager etter operasjonen for å ta bort bandasjen og sjekke operasjonssåret. For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første tre til seks månedene.

    Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at hjertestarteren kan skimtes, må du kontakte lege.

    Les mer om aktivitet

    Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. De 14 første dager skal du ikke overdrive høy armføring. Du bør også unngå å løfte tungt og bruke ryggsekk. Når såret er grodd kan du gjenoppta normal aktivitet. Du kan også gjenoppta seksuell aktivitet.

    Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.

    Les mer om elektronisk utstyr

    Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om hjertestarteren din slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.

    • MR-undersøkelse kan du bare gjøre hvis du har fått et MR-kompatibelt system. MR-undersøkelse bør bli gjort på sykehuset, ikke privat. Det må gå minst 6 uker etter operasjonen før en tar MR-undersøkelse og det må gjøres omprogrammering før og etter MR.
    • Behandlende ultralyd som blir brukt ved fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over hjertestarteren.
    • Unngå bruk av TENS- apparat (elektrisk nervestimulerings apparat).

    De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for hjertestarteren din.

    • Du kan bruke mobiltelefon, men da bør du holde den på motsatt side av hjertestarteren
    • Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.
    • Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.
    Les mer om reise

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere hjertestarteren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) du fikk på sykehuset etter operasjonen.

    Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at hjertestarteren din kan utløse alarmen. Om det skjer, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem kortet ditt (Norwegian Pacemaker Registry).

    Les mer om støt fra hjertestarteren

    Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Enten merker du ingen ting eller du kan kjenne en lett forbigående ørhet eller besvimelse. Besvimer du eller opplever du støt fra hjertestarteren, ringer du poliklinikken ved ditt lokalsykehus (08:00-15:00 på hverdager) for å avtale tidspunkt for å få kontrollert hjertestarteren. 

    Hvis du er i fin form etter besvimelsen eller støtet, kan du vente til neste virkedag med å ta kontakt med poliklinikken ved ditt lokalsykehus.

    Er du i dårlig form eller opplever mer enn et støt, må du ta kontakt med legevakt eller 113 umiddelbart så lege får undersøkt hjertestarteren.

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber

Gå til Innleggelse av hjertestarter (ICD)


3. Oppfølging

Hvilken oppfølging du får avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. Generelt er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om.

Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontaktinformasjon

Hjertemedisinsk sengeenhet HMS2
Telefon
Tun 4: 72 82 74 04
Tun 5: 72 82 74 05
Atrieflimmerpoliklinikken hverdager (kl 8.00 - 11.00): 72 82 10 76
Programansvarlig
Ole Christian Mjølstad
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 3(Kart)
Øya, Trondheim
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
Telefon
72 57 30 00

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.