Hjerteinfarkt (NSTEMI) eller ustabil angina

Behandlingsprogram, Hjertemedisinske sengeenhet HMS1

Hjertets kransårer forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Når disse blodårene blir trange på grunn av forsnevring, får hjertemuskelen tilført for lite oksygen, og det oppstår angina. Ved hjerteinfarkt vil en blodpropp stoppe blodtilførselen helt i en kransåre. Ustabil angina regnes ofte som forløperen til hjerteinfarkt.

Les mer om Ustabil angina
Informasjon fra helsenorge.no

Ustabil angina

Ustabil angina er en tilstand som kan være vanskelig å skille fra hjerteinfarkt. Det finnes god behandling, men du bør på sykehus med én gang.

Angina – eller mer presist angina pectoris – betyr brystsmerter. Smertene kommer når hjertet ikke får nok surstoff (oksygen). En type brystsmerter kalles stabil angina, les mer om det her. Denne informasjonen handler om ustabil angina.

Stabil angina kommer vanligvis på en forutsigbar måte når du er aktiv. Den varer oftest bare noen få minutter, og går over når du hviler eller tar anginamedisin.

Tilstanden skyldes at blodårene som forsyner hjertet, gradvis er blitt trange, og krever ikke øyeblikkelig hjelp.

Ustabil angina er derimot en krisesituasjon. Du bør ringe 113. Tilstanden er nemlig vanskelig å skille fra – og kan være et forvarsel om – et hjerteinfarkt.

Årsaker til ustabil angina

Årsaken til ustabil angina er koronar hjertesykdom, det vil si sykdom i kransarteriene. Kransarteriene forsyner hjertemuskelen med blod. Koronar hjertesykdom vil si at det hoper seg opp fett og kalk i blodåreveggene. Dette kalles på folkemunne åreforkalkning og på fagspråket aterosklerose. Over tid fører denne sykdommen til forsnevring av blodårene. Dette er også tilstanden som fører til stabil angina.

Ved ustabil angina danner det seg i tillegg en sprekk i den syke blodåreveggen. Dette oppfatter kroppen som et lite sår, og reagerer med å forsøke og tette sprekken med en blodpropp. Slike blodpropper kalles tromboser på fagspråket, og de kan blokkere blodtilførselen til deler av hjertemuskelen. Hvis blodproppen vokser i størrelse, kan deler av hjertemuskelen trues av oksygenmangel. Om blodproppen tetter til blodåren helt vil man utvikle et hjerteinfarkt, og det kan skade hjertet permanent.

Les mer om Ustabil angina (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Pasienter som innlegges med ustabil angina eller hjerteinfarkt søkes til koronar angiografi av legen på sykehuset. Overflytning av pasient fra andre sykehus gjøres på medisinsk faglig grunnlag og avklares mellom leger ved sykehusene.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

     

1. Utredning

Ved St. Olavs hospital vil det bli gjennomført koronar angiografi av deg. Dette for å avdekke sykdom i kransarteriene.

Utredningen gjøres på angiografilaboratoriet ved Klinikk for hjertemedisin. Laboratoriet ligger i 4. etasje i Hjerte-lunge-senteret (nordfløyen).

Les mer om  Koronar angiografi

Koronar angiografi

 

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av kransarteriene for å se om det er forsnevringer i årene. Kransarteriene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod.

1. Før

 

Før du skal til koronar angiografi, må du klargjøres.

  • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
  • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
  • Blodtrykk og puls blir målt
  • Det tas EKG
  • Personalet barberer håndledd og lysker
  • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om din tilstand tillater det
  • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
  • Du får venekanyle i armen
  • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
    • diuretika (vanndrivende)
    • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
    • metformin (diabetesmedisin)
  • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
  • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
  • Du får tilbud om en beroligende tablett
  • Du skal late vannet før undersøkelsen
  • Du blir kjørt til undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

2. Under

 

Du blir lagt på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden. Det gis lokalbedøvelse ved innstikkstedet i lysken eller håndleddet før det føres et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske gis gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

Undersøkelsen varer ca. ½ - 1 time og medfører lite ubehag. Ved eventuell utblokking (PCI) kan undersøkelsen vare ½ - 2 timer lenger.

Undersøkelsen gjøres på Hjertemedisinsk angiografilaboratorium.

Utredningen kan også avdekke lekkasje eller trang hjerteklaff. Dette utredes videre med ekkokardiografi.

3. Etter

 

Etter undersøkelsen kommer du tilbake til sengetunet, hvor du vil bli observert noen timer.

  • Blodtrykk og puls måles jevnlig
  • Innstikkstedet inspiseres
  • Du kan drikke med det samme, og spise etter 1 time

Det er viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen for å unngå blødning. Det er ikke uvanlig at noen etter behandlingen opplever smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet.

Ved innstikk i lyske:

  • Trykkbandasje 3 – 4 timer
  • Sengeleie 5 - 6 timer
  • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena

Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.

  • Sengeleie 2 – 3 timer

Ved innstikk håndledd

  • Trykkbandasje 2 – 3 timer
  • Sengeleie 1 time
  • Kompresjonsrull og armen i fatle 4 – 5 timer


Om det blir foretatt en utblokking, skal du observeres på Hjertemedisinsk overvåkning noen timer etterpå; deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.

Vær oppmerksom

 

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er omlag 0,5 %.

Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 3 (Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
06800
mandag - søndag Hele døgnet
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS1
Telefon
Tun 6: 72 82 74 06
Tun 7: 72 82 74 07
Koronar angiografi

 

2. Behandling

I enkelte tilfeller viser en koronar angiografi at kransarteriene er normale. Om det avdekkes sykdom i kransarteriene, finnes det ulike behandlingsformer:

Medikamentell behandling

Undersøkelsen kan vise at det ikke er nødvendig med noen spesiell behandling, eventuelt at du er best tjent med å fortsette med medikamentell behandling.

Utblokking av en eller flere trange partier i kransarteriene. Dette kan utføres samtidig som angiografien.

Les mer om  Utblokking av kransarterier (PCI)

Utblokking av kransarterier (PCI)

 

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.  

1. Før

 

Forberedelser før du skal til utblokking (PCI)

  • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
  • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
  • Blodtrykk og puls blir målt
  • Det tas EKG
  • Personalet barberer håndledd og lyske
  • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
  • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
  • Du får en venekanyle i armen
  • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
    • diuretika (vanndrivende)
    • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
    • metformin (diabetesmedisin)
  • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
  • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
  • Du får tilbud om en beroligende tablett
  • Du skal late vannet før undersøkelsen
  • Du kjøres til undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse

2. Under

 

Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før det føres et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske gis gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

Kateter med ballong føres opp til det trange området i kransåren. Her blåses ballongen opp og utvider området. For å holde kransarterien åpen legges det ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

 

Under undersøkelsen kan du merke forbigående ubehag

  • Smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
  • Varmefornemmelse når det gis kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan pasienten også merke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen
  • Brystsmerter og tungpusthet
  • En kan merke smerte når ballongen blåses opp ved utblokking av åren
  • Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedet lukkes. Du får smertestillende og beroligende midler ved behov

3. Etter

 

Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal tas daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmes av legen.

Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen

  • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
  • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
  • Hold bandasjen tørr
  • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
  • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
  • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
  • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet

Når du kommer hjem

Sykmelding

Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderes individuelt.

Bilkjøring

  • Det anbefales at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
  • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen vil orientere deg om dette.

Seksualliv

Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

Psykiske reaksjoner

Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

Aktivitet

  • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

  • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

  • Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig

Oppfølging og trening

Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Du som er i denne pasientgruppen har rett til gratis trening hos fysioterapeut i seks måneder. Du må henvises fra spesialist.

Oppfølging av medisinske spørsmål

  • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
  • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller lokalsykehuset ditt

Vær oppmerksom

 

Risikoen for komplikasjoner ved utblokking (PCI) er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 prosent.

Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 3 (Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
06800
mandag - søndag Hele døgnet
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS1
Telefon
Tun 6: 72 82 74 06
Tun 7: 72 82 74 07


 Bypass på hjertet, koronarkirurgi, kan tilbys dersom det ikke ligger til rette for utblokking av de trange partiene i kransarteriene.

Les mer om  Koronarkirurgi

Koronarkirurgi

En by-pass operasjon er et inngrep hvor vi åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer, som tas fra et annet sted på kroppen, slik at blodet kan ledes forbi de trange partiene i koronararteriene og gi hjertemuskelen økt tilførsel av blod.

1. Før

Forberedelser hjemme

Les innkallingsbrevet godt. Der vil det være informasjon om hvilke medisiner du må slutte med noen dager før innleggelsen. Disse er nevnt ved medikamentnavn. Dette gjelder i hovedsak blodfortynnende medisiner for å redusere blødningsfare ved operasjon.                                                                                                          

Forbered deg på ca. en uke i sykehus. Ta med medisiner, toalettsaker, klær som ikke strammer og stødige innesko/tøfler. Vi anbefaler at du bare tar med deg det mest nødvendige, spesielt gjelder dette penger og verdisaker.

Innleggelse til operasjon

For mange kan ventetiden før innleggelsen føles lang og vanskelig. Selv om du er kommet på plass i avdelingen, er det fortsatt en situasjon preget av spenning og mange tanker rundt den forestående operasjonen. Dette er helt normalt, og du vil treffe andre pasienter som har det på samme måte.

De fleste pasienter opereres 1 dag etter innkomst, men på grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det bli endringer i oppsatte operasjoner.

På ankomstdagen vil du ha samtale med sykepleier, som vil gå igjennom et skriftlig informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om hvordan du lettest skal komme opp etter operasjonen, samt hva du selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg og en anestesilege som skal gi narkosen.

Du har anledning til å ha med en av dine pårørende når du mottar informasjon. Husk å skrive ned spørsmål på forhånd da en har lett for å glemme dem underveis!

Prøvetaking

Som en del av rutinene før operasjonen vil det bli tatt:

  • Blodprøver
  • Lungerøntgen
  • EKG (hjerterytmeprøve)

Forberedelser kvelden før operasjonen

  • Dersom du ikke har hatt magevirkning dagen før operasjonen, vil du få et lite klystèr om kvelden.
  • Operasjonsområdet og eventuelt skjegg (vurderes i hvert enkelt tilfelle) blir barbert. 
  • Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Husk å ta på tøfler/sko dersom du må opp, f. eks. på WC. 
  • Eventuelt neglelakk og sminke fjernes.
  • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden.
  • Etter kl. 2400 må du faste, dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastiller.

Operasjonsmorgenen

  • Du blir veid.
  • Ta av smykker og klokke. Den tiden du er på operasjon- og intensivavdelingen vil bagasje og verdisaker være innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, evt. briller, hostepute og pustefløyte skal du ikke pakke ned, dette skal du ha med når du blir kjørt til operasjon.
  • De fleste får en "likegladsprøyte" ca. 1 time før man blir kjørt til operasjonsavdelingen. Denne gjør at du blir avslappet, døsig og litt tørr i munnen.
  • Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua.

2. Under

På operasjonsavdelingen:

Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av den legen og sykepleieren som skal gi deg narkosen. Det blir innlagt en kanyle (lite, tynt plastrør) i en blodåre på hånden din, og det blir gitt medisiner som gjør at du sovner.                                                                                  

Når du sovner vil anestesipersonalt legge et rør ned i luftrøret ditt. Dette gjøres fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg legges et urinkateter inn i urinblæra.                                                                                  

Operasjonen begynner med at brystbenet deles i to slik at brystben og ribben kan brettes til side for å komme til hjertet. Under inngrepet er det vanlig at to kirurger samarbeider. En spalter brystkassen og opererer ut en blodåre fra innsiden av brystkassen og gjør klar for selve by-pass inngrepet.

Den andre opererer ut en blodåre fra leggen og gjør denne klar for å brukes på hjertet. Deretter blir du koblet til hjerte/lungemaskin som overvåkes nøye mens kirurgen arbeider med hjertet.

Kirurgene samarbeider om å sy de nye blodårene inn i hovedpulsåren (aorta) og inn i kransåren utenfor det trange partiet. I mange tilfeller er det nødvendig med 3 - 5 slike nye årer. Under den delen av operasjonen hvor de nye blodårene sys på plass, stanses hjertet, og det er hjerte-lungemaskinen som sikrer blodomløpet til kroppen. På slutten av operasjonen legger kirurgen inn en slange (thoraxdren) for å drenere væske fra operasjonssåret. Brystbenet lukkes med flere ståltråder som forblir i kroppen etter operasjonen. 

Operasjonen varer vanligvis 2-3 timer, men dette kan variere.

3. Etter

Etter operasjonen er avsluttet blir du flyttet til intensivavdelingen hvor du blir hold sovende ytterligere et par timer. Etter vekking blir røret på halsen din flernet, og du kan puste selv igjen. Du blir liggende på intensivavdelingen til neste morgen. Da fjernes blant annet dren som ble lagt innunder operasjonen og de fleste pasienter er i fin form til å sitte i stol og spise frokost.

1 - 2 dager etter operasjonen vil du flytte til sengepostens overvåkningsrom. I denne perioden vil du være tilkoblet endel utstyr og slanger for at vi blant annet skal kunne observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. 2 - 3 dager inngrepet vil det meste av slanger og ledninger bli fjernet, og du vil bli overflyttet til et vanlig pasientrom. 

De fleste pasientene kan flytte til lokalsykehuset sitt 3 - 4 dager etter inngrepet. Totalt opphold på sykehus er vanligvis ca. 1 uke.

Besøk operasjonsdagen

Du har anledning til å ta imot et kort besøk (kun nærmeste pårørende) ut på kvelden operasjonsdagen.

Oppfølging

Vanligvis kan fastlegen følge deg opp etter operasjonen med tilsyn av sår med fjerning av sting osv. Det avtales ingen kontroll ved vår avdeling.

Å være nyoperert

Når operasjonen er overstått, starter en ny fase i oppholdet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobber her vil være dine støttespillere, men eget initiativ og motivasjon er også viktig.

Alle pasienter er forskjellige både med hensyn til alder og helse, og det kan derfor variere hvor raskt man kommer seg etter operasjonen. For noen kan det oppleves som tungt å komme i gang, mens det for andre kan føles lettere.

En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. De aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som man forventet.

Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen. 

Fysisk aktivitet og opptrening

Det er vanlig å stå opp allerede dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sykepleier på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgenstell. Du kan begynne med forsiktig fysisk aktivitet.

Rett etter operasjonen vil du få individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter hvert vil du delta i fysioterapigruppe sammen med andre pasienter. Samtidig blir det gradvis mer ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turer i korridoren og gjøre øvelser.

Brystbenet gror i løpet av ca. 6-8 uker (litt avhengig av alder). I denne tiden er det viktig at du ikke løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemuskler bære kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.

Sårsmerter

Det er vanlig med smerter i såret på brystkassen etter hjerteoperasjon. Du vil derfor få smertestillende medisiner til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier i fra dersom du har vondt. Da kan vi lettere gi deg god smertelindring. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

Pusten/lungene

Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du lett kan føle deg kortpust under trening og daglig aktivitet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Dette vil fysioterapeut og sykepleiere hjelpe deg med. Pusten vil gradvis bedre seg.

Hjerterytmeforstyrrelser

Etter operasjonen vil vi observere hjerterytmen din nøye. Det er ikke uvanlig å få forbigående hjerterytmeforstyrrelser rett etter en slik operasjon. Dette er vanligvis ufarlig, men kan oppleves ubehagelig. Hjerterytmeforstyrrelser behandles med medikamenter.

Operasjonssåret

Etter 3 - 4 dager er sårkantene vanligvis tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke litt etter dusjen og vi legger på ny bandasje etterpå. Ved en by-passopererasjon vil du også ha operasjonssår på benet. Det er vanlig at det blir noe hevelse i benet hvor det er hentet blodåre. Sitt gjerne med benet høyt når man hviler. Alle vil få en kompresjonsstrømpe på det opererte benet for å redusere hevelser.

Temperatur

Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon, blant annet på grunn av sårtilhelingen.

Utreisesamtale og forberedelse til hjemreise

Tidspunkt for hjemreise avtales med lege og sykepleier på visitt 1-3 dager før utskriving. Kvelden før du utskrives vil du få utreisesamtale med lege. Legen sørger for at din fastlege og ditt lokalsykehus blir orientert om operasjonen og behandlingen her (sender epikrise).

Sykemelding

Sykemeldingstid er avhengig av hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og av hvilket arbeid du har.

Rekreasjon/opptreningssenter

For noen kan det være aktuelt med opphold på et opptreningssenter etter hjerteoperasjonen. Det finnes brosjyrer i avdelingen som omtaler de ulike tilbudene. Dersom en ønsker å reise på opptrening etter oppholdet, vil vi hjelpe med å planlegge dette og bestille plass.  For dem som overflyttes til sitt lokalsykehus, vil personalet der sørge for plassbestilling.

Medisiner

Under oppholdet og før du reiser hjem vil det ofte bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Mange pasienter har en oppfatning av at de kan slutte med alle hjertemedisiner etter en hjerteoperasjon. Dette er nok ikke riktig, siden noen av medisinene har beskyttende virkning på hjerte og blodårer.
Før utreise vil du få beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke ved utskriving.

Blodfortynnende medisiner

Pasienter som har gjennomgått en by-passoperasjone skal ta acetylsalisylsyre (Albyl-E) resten av livet.

Kontroll

Sting etter dren fjernes via fastlegekontoret 10-14 dager etter operasjon (ta selv kontakt med legekontoret).
Det anbefales at du bestiller time hos fastlegen 4-6 uker etter operasjon for legekontroll med blant annet sjekk av blodtrykk, puls, hjerterytme og undersøkelse av operasjonssår.

Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 3 (Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
06800
mandag - søndag Hele døgnet
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
Klinikk for thoraxkirurgi
Telefon
72 82 75 50
mandag - fredag 07.30 - 15.00
-
E-post
Postadresse

Postboks 3260  Sluppen

7006  Trondheim

Koronarkirurgi


 

3. Oppfølging

Etter behandling reiser du hjem eller blir overflyttet til ditt lokalsykehus for videre medisinsk behandling og/eller oppfølging.

For deg som reiser hjem vil det være fastlegen din som følger deg opp videre. Du må selv bestille time for klinisk etterkontroll 2-3 uker etter utskrivelse.

Oppfølging ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs Hospital (gjelder ikke alle pasienter!!)

Klinikk for hjertemedisin ved St. Olavs Hospital, tilbyr oppfølging til pasienter som har vært innlagt med akutt koronar-sykdom. Alle som har St. Olavs Hospital som lokalsykehus, og som kan benytte seg av tilbudet, kan henvises til  Hjerteskole  og Hjertetrening ( ”Kom-i-gang”-grupper).

I tillegg vil det på individuell indikasjon være aktuelt med etterkontroll ved Hjertemedisinsk poliklinikk, f,eks. med arbeids-EKG og/eller ekkokardiografi. Også oppfølging ved Hjertesviktpoliklinikken kan være aktuelt.

Hjerteskole  

Gruppebasert informasjon for pasient og evt en pårørende.
Lokalisert til undervisningsrom i Akutten og Hjerte- og Lungesenteret. Drives av egen stab med sykepleiere fra Hjertemedisinsk poliklinikk. 

Går over to påfølgende mandager med ca. 5 timers undervisning hver dag. Ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sykepleier, lege. Tematisk omfatter Hjerteskolen sykdomslære, fysisk aktivitet/trening, kosthold, røyking og psykologiske forhold.

Hjertegruppetrening

Gruppebasert hjertetrening.
Lokalisert til egne lokaler i gamle administrasjonsbygning (1902-bygget). Drives av avdeling for fysioterapi.
Les mer om Hjertetrening

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Programansvarlig
Knut Hegbom
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 3(Google maps)
7030 Trondheim
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
Telefon
06800
mandag - søndag Hele døgnet

Kart

Parkering Øya

Kart over parkering (PDF)

 

Parkeringsplassene og parkeringshusene driftes av Trondheim kommune. Mer informasjon her:

https://trondheimparkering.no/parkering/st-olavs-hospital 

Sykkelparkering Øya

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs Hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs Hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Se liste over alle avdelinger på St. Olav

Betaling av egenandeler fra 1. mars 2017

​For pasienter som ikke betaler med kort, så vil faktura for konsultasjoner sendes til pasientene på en av følgende måter:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

For pasienter som betaler med kort vil det ikke bli noen endringer.

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs Hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Internett og Wi-Fi

​​​​​St. Olavs Hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 

  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du mottar passord på SMS og deretter kan du ta i bruk gjestenettet.
  • Passord er gyldig én uke. Passord kan sendes til enhver mobiltelefon med norsk telefonnummer. 

Kiosk

Kunst

Kunstsamlingen ved St. Olavs Hospital, Øya, er Norges største utenfor museumsinstitusjonene, når det gjelder antall verk og budsjett.

Visuelle vitaminer

Legevakt

​Du må ringe 116117 før du oppsøker legevakta. Du vil da få et oppmøtetidspunkt utfra hvor alvorlig henvendelsen er. Hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp, skal du fortsatt ringe 1 1 3. Telefonnummer til legevakt 116117 gjelder i hele landet.

Legevakt

Mat og servering

Det er flere spisesteder på sykehuset.

Minibank

​Du finner døgnåpen minibank i Akutten og Hjerte-Lunge-senteret og i kiosken i Nevrosenteret innenfor åpningstidene.

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men flere poliklinikker, inntakskontor, og noen laboratorier har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Hva er callback?

Callback innebærer at telefontjenesten er åpen for publikum hele døgnet, slik at du som innringer alltid får gitt din beskjed uavhengig av åpningstider.

Ha fødselsnummeret klart før du ringer

Vi ber deg om å ha fødselsnummeret på 11 siffer klart før du ringer. Dette er frivillig, men vil være til stor hjelp når vi skal ringe deg tilbake. Dersom du ringer på vegne av andre, for eksempel egne barn, er det barnets fødselsnummer du skal oppgi.

Du kan ringe inn din beskjed når som helst på døgnet

Du kan ringe avdelingen når det passer deg best.

Hvis du har time på én av avdelingene og vet at du ikke kan møte til avtalt tid, er det en fordel at du varsler i så god tid som mulig. Da har avdelingen en mulighet til å innkalle andre pasienter slik at  timen ikke blir stående ledig.

Betaling for ikke å møte

Varsel om at du ikke kan benytte timen må gjøres senest 24 timer før avtalen. Avbestilling senere enn 24 timer før avtalen medfører et gebyr på 640 kroner (i 2016).