Cøliakibehandling med glutenfri kost

Klinisk ernæring og logopedi

Cirka 1-2 % av den norske befolkning har cøliaki. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er eneste behandling ved cøliaki, og behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.

Les mer om Cøliaki
Informasjon fra helsenorge.no

Cøliaki

Har du cøliaki, vil mat som inneholder gluten, skape en betennelse i tynntarmen din. Dette kan hindre kroppen i å få i seg næringsstoffene den trenger. Sykdommen er kronisk, men de aller fleste blir helt symptomfrie med et glutenfritt kosthold.

Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Spiser du glutenholdig mat blir tynntarmens slimhinne betent og næringsstoffene fra maten blir ikke fullt ut absorbert. Dette kan føre til en rekke symptomer og helseproblemer.

Tarmen er den delen av kroppen som påvirkes mest ved cøliaki. Cøliaki er arvelig. Hvis noen i familien din har cøliaki, er sjansene 1 til 10 for at du kan få sykdommen. Har du ingen i familien med cøliaki, er sjansene 1 til 100 for at du får det.      

I tillegg til arv, er det ofte annen sykdom som utløser cøliaki. Det kan være en magesjau eller stressende hendelser som et større kirurgisk inngrep.      

De fleste får diagnosen i alderen 40 til 50 år, men den kan oppstå i alle aldre. Noen merker det hos barn når de begynner å spise mat som inneholder gluten.      

Risikofaktorer for å utvikle cøliaki kan være:

Cøliaki forekommer hos 1 av 100 personer. Men mange mennesker med sykdommen vet ikke at de har den. Man antar at bare 1 av 8 personer med sykdommen har blitt diagnostisert.

Symptomer på cøliaki

Cøliaki kan gi mange forskjellige symptomer. Noen av disse er knyttet til skaden som oppstår i tarmen. Andre er knyttet til redusert opptak (absorpsjon) av næringsstoffer fra tarmen. De vanligste symptomene hos voksne er:
  • Diaré

  • Unormalt mye luft i magen

  • Vekttap (selv om de fleste ikke er undervektige)

  • Magesmerter og ubehag

  • Tretthet

Noen mennesker får også hyppige munnsår. Noen kan få beinbrudd på grunn av beinskjørhet (osteoporose) eller fertilitetsproblemer. For eksempel kan kvinner ha uforklarlige spontanaborter.

Små barn kan få symptomer på cøliaki når korn som inneholder gluten blir innført i kostholdet deres. De kan få noen av eller alle disse symptomene:

  • Manglende vektøkning og vekst

  • Diaré (mer vanlig) eller forstoppelse (mindre vanlig)

  • Blek hud

  • Slapphet

  • Oppblåst mage

Eldre barn kan bli veldig slitne og slutte å vokse som normalt. Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett (dermatitis herpetiformis), som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen.

Er du usikker på om du har cøliaki kan du be legen din om en blodprøve for å teste for antistoffer som viser om kroppen din reagerer på gluten. Det er viktig å fortsette med å spise mat som inneholder gluten inntil alle tester er gjort, hvis ikke kan testresultatet bli normalt, selv om du faktisk har cøliaki. Avhengig av symptomene dine og resultatet av blodprøven, må du kanskje også ta en gastroskopi. Da fører legen en tynn slange fra munnen ned til tynntarmen for å ta en vevsprøve (biopsi) for å se om tarmen er skadet.

Les mer om Cøliaki (helsenorge.no)

Innledning

Proteinet gluten finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Ved cøliaki vil inntak av gluten gjøre at tynntarmens slimhinne blir betent og tarmtottene brytes ned. Følgene er at tarmens evne til å ta opp næringsstoffer fra kosten, svekkes. Cøliaki er en kronisk sykdom. Når den behandles med et glutenfritt kosthold, blir de aller fleste helt friske.

Henvisning og vurdering

Pasienter med mistanke om cøliaki, henvises fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten for utredning. Det tas blodprøver for undersøkelse av antistoffer og vevsprøver (biopsi) for undersøkelse av tynntarmslimhinnen. Når diagnosen er stilt, henvises pasienten for opplæring i glutenfri kost. Det varierer mellom sykehusene om opplæring skjer ved individuell kostveiledning hos klinisk ernæringsfysiolog, ved kurs om glutenfri kost ved nyopdaget cøliaki, eller om pasientene må lære seg omlegging til glutenfri kost selv.  

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Norsk Cøliakiforening (NCF, www.ncf.no) oppfordrer landets primærleger til å "tenke på cøliaki" ved en rekke forskjellige symptomer, som er vanlige ved ubehandlet cøliaki:

  • Periodevis/langvarig diaré
  • Kronisk forstoppelse samt luftansamlinger
  • Følelse av oppblåsthet
  • Kronisk jern- og vitaminmangel
  • Vantrivsel
  • Påfallende tretthet
  • Uforklarlige magesmerter
  • Benskjørhet
  • Manglende vektøkning (vekttap), og dårlig høydevekst (hos barn)
  • Emaljeskader på permanente tenner

Det er meget viktig å ikke introdusere glutenfri kost før diagnosen er stilt av spesialist. Når gluten fjernes fra kosten normaliseres tarmtottene forholdsvis raskt. Da vil det være vanskelig å stille diagnose.

Ved mistanke om cøliaki tas først en blodprøve som måler IgA antistoffer mot enzymet transglutaminase 2 (tTG eller TG2) i tynntarmen. Nesten alle med klart forhøyet nivå av IgA anti-TG2 har cøliaki. Man kan ha cøliaki selv om blodprøven ikke viser forhøyete nivåer.

Etter blodprøve tas en vevsprøve (biopsi) av tynntarmen. Legen (spesialist) fører da en slange man kan se igjennom (fiberoptisk gastroskop) forbi spiserør og magesekk ned til tynntarmen. Derfra hentes det opp små biter av slimhinnen i tynntarmen. Bitene undersøkes i mikroskop etterpå, og en diagnose kan stilles. Biopsi er en ufarlig, rask og som oftest grei undersøkelse. Man kan oppleve ubehag ved å skulle svelge «slangen», men dette kan dempes med bedøvelse.

Nærmere informasjon om diagnostisering og krav til henvisning finnes i  Retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging av cøliaki , under informasjon til helsepersonell på www.ncf.no.

1. Før

Den viktigste foreberedelsen før oppstart med glutenfri kost, er å IKKE starte uten at diagnosen cøliaki er stilt på en tilfredsstillende måte av spesialist.

Diagnosen må være stilt før en begynner med glutenfri kost.

Fastlege eller annen helsetjeneste som henviser spesialisthelsetjenesten for diagnostisering, må understreke viktigheten av å IKKE prøve ut glutenfri kost på egen hånd. Ingen kostendringer før de nødvendige deler av utredningen er gjennomført, og diagnosen er stilt.

2. Under

Glutenfri kost betyr et kosthold som ikke inneholder hvete, rug og bygg, og heller ikke varianter av disse kornsortene (som spelt, durumhvete, enkorn, emmer, tritikale og kamut). Gluten er et protein som finnes i hvete, rug og bygg. Havre inneholder ikke gluten, men kan være forurenset med gluten gjennom produksjonsprosessen. Derfor anbefales spesialprodusert,  glutenfri havre.

Omlegging til glutenfritt kosthold bør skje med veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog (gruppeundervisning, individuelt). Avhengig av hvor lenge en har hatt udiagnostisert cøliaki, kan det ha oppstått overfølsomhetstilstander som krever andre kosthensyn i tillegg til "bare" glutenfritt. Det kan også være behov for tilskudd av visse vitaminer og mineraler.

Til hjelp i overgangen til et glutenfritt kosthold trengs informasjon om hvilke produkter som inneholder gluten og hvilke (spesial) produkter som er glutenfrie. Baking av brød og annen gjærbakst er grunnleggende i opplæringen. Gjærbakst er utfordrende å få til glutenfritt, men øvelse gjør mester. Utvalget av glutenfri mat i dagligvareforretning, helsekost og nettbutikker er økende og blir stadig bedre. Dette gjelder glutenfrie brødvarer, frokostblandinger, pasta, kaker og kjeks. Det er veldig mye en fortsatt kan spise og drikke selv om en har glutenintoleranse.

Det er viktig at en ikke legger om til glutenfritt kosthold før sikker diagnose er stilt. Med sikker diagnose har alle med glutenintoleranse krav på grunnstønad fra NAV.

Mer informasjon om grunnstønad og om glutenfritt kosthold finnes på www.ncf. no

3. Etter

Behandlingen av cøliaki med glutenfri kost er livslang. Tynntarmsslimhinnen heles når gluten fjernes fra kosten. Når en er nøye med å spise 100 % glutenfritt vil en forbli frisk.

Etter at diagnosen er stilt er det viktig med oppfølging, spesielt de to første årene. Enkelte steder følges pasientene av spesialist, andre steder av fastlege. Barn skal ha oppfølging hos barnelege. Etter rundt 3 måneder anbefales oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog med gjennomgang av kostbehandlingen og eventuelle problem. 

Etter ca. 12 måneders kostbehandling bør det tas antistoffprøver. Ved manglende behandlingsrespons eller normalisering av antistoffprøvene bør gastroenterolog konsulteres. Det anbefales regelmessig kontroll hvert annet år (voksne).

Ved oppfølging kontrolleres klinisk status og ernæringsstatus. Eventuelt tas blodprøver, avhengig av klinisk situasjon. Jern, zink, vitamin D og vitamin B12 kan ofte kan ha lave nivåer. Ekstra doser kan bli nødvendige for å fylle lagrene.

Spesielle forhold hos barn
Kontrollene og oppfølgingen bør være tettere hos barn enn hos voksne, minst en gang årlig, og helst hos barnelege. Ved oppfølging kontrolleres høyde og vekt samt klinisk status. Kosten skal være allsidig, og bør tilrettelegges og følges opp av klinisk ernæringsfysiolog.

Vær oppmerksom

Ubehandlet cøliaki betyr at en lever med en skadet tynntarmslimhinne, som er en risikosituasjon. Det er av aller største viktighet å følge glutenfri kost 100% og  livet ut, om en har fått diagnosen cøliaki.  

I følge Norsk Cøliakiforening (www.ncf.no) er det grunn til å tro at flere tusen personer er udiagnostisert med
cøliaki i Norge.

Kontakt

Avdeling klinisk ernæring og logopedi
Telefon
72574570 , seksjonsleder Else Rabbås Holsdal
mandag - fredag 08:30 - 15:00
E-post
Postadresse

Avdeling klinisk ernæring og logopedi
Klinikk for kliniske servicefunksjoner
St. Olavs hospital HF
Postboks 3250 Sluppen
NO 7006 Trondheim

Kart

Praktisk informasjon

Betaling av egenandeler fra 1. mars 2017

​For pasienter som ikke betaler med kort, så vil faktura for konsultasjoner sendes til pasientene på en av følgende måter:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

For pasienter som betaler med kort vil det ikke bli noen endringer.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs Hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Internett og Wi-Fi

​​​​​St. Olavs Hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 

  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du mottar passord på SMS og deretter kan du ta i bruk gjestenettet.
  • Passord er gyldig én uke. Passord kan sendes til enhver mobiltelefon med norsk telefonnummer. 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli