Bordeline/ emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ved Nidaros DPS

Behandlingsprogram, Nidaros DPS

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) kjennetegnes ved tendens til intense emosjonelle svingninger, samt impulsiv atferd uten å tenke på konsekvensene. Humøret er svingende og uforutsigbart, og man har ofte liten evne til å planlegge framover. Relasjoner til andre mennesker kan være problematiske. 

Innledning

Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan oppleve stor følelsesmessig belastning og kan reagere med selvskading, eller trusler om selvskading. Trusler og sinne kan være rette mot andre. Mange strever med eget selvbilde, mål og indre verdier. Mange kan også oppleve en kronisk tomhetsfølelse. 
Innen psykisk helsevern er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ganske vanlig.

Prognose

Ved hjelp av behandling kan de mest fremtredende symptomene reduseres. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en lidelse som ofte fører til vansker med nære forhold og på områder som arbeid, bolig og økonomi. Derfor er samarbeidet med fastlege, kommunepsykiatri, NAV og andre ofte et ledd i behandlingen.

Noen personlighetstrekk, som impulsivitet, kan avta med alderen, også uten behandling.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise.

Ved akutt, alvorlige forverring kontakter du fastlege eller legevakt.

1. Utredning

For å få avklart diagnosen og vurdert hvilken behandling som passer for deg skal du på samtale på sykehuset. Vi snakker med deg om hvordan du opplever egne problemer, og kan bruke et intervjuskjema som hjelpemiddel i samtalen. Andre temaer for samtalen kan være oppveksten din, tidligere sykdomserfaringer, eventuell bruk av rusmidler, aktivitet og arbeidsliv. Hvis du har barn snakker vi om det, og vi kan også ha en samtale med barna dine hvis det er behov for det.

Utredningen kan bestå av fra 1-5 konsultasjoner.

Vurderingen gjøres ut i fra opplysninger som kommer fram i samtale med deg, opplysninger fra henviser og pårørende, og spesialistens observasjoner. Utredningen avsluttes med en eventuell diagnose, og informasjon om behandlingsmuligheter.

2. Behandling

Det eksisterer i dag flere gode behandlinger i Norge for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse:

Det finnes i dag flere gode behandlinger i Norge for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, blant annet dialektisk atferdsterapi (DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT) og STEPPS/STAIRWAYS. Metodene foregår i en kombinasjon av gruppe- og individuell behandling.

Hva slags type behandling du tilbys avgjøres av hva sykehuset ditt kan tilby, samt hvordan du fungerer i det daglige.

Alle behandlingsformene tar tid, krever at du har endringsvilje og er motivert.

Les mer om STEPPS/ STAIRWAYS

STEPPS/ STAIRWAYS

STEPPS/ STAIRWAYS er et behandlingsprogram for personer som har trekk av diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, eller borderline som det også kalles. Du trenger ikke ha diagnosen for å få utbytte av behandlingen.

 

 

 

Felles for de som deltar i behandlingsprogrammet:

  • Mange opplever å ha intense følelser og reaksjoner som er vanskelig å regulere.
  • Mange kjenner seg også igjen i å ha et ustabilt selvbilde som kan bidra til at det er vanskelig å opprettholde nære og stabile relasjoner til andre.
  • Noen prøver å regulere vonde følelser gjennom selvskading, og mange har impulsive handlinger som potensielt kan være skadelige (rusbruk, farlig kjøring, pengebruk, overspising mm).
  • Noen kjenner på en vedvarende tomhetsfølelse.
  • Noen strever med å regulere sinne.
  • Mange har lett for å engasjere seg på vegne av andre, men har vansker med å ta vare på seg selv.
  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    STEPPS/STAIRWAYS er et behandlingstilbud som er todelt. Første halvdel av behandlingstilbudet kalles STEPPS, mens andre halvdel kalles STAIRWAYS. For de som skal gjennom begge delene vil behandlingen ta omtrent 2 år. Du vil ikke være innlagt under behandlingen.

    STEPPS
    • Det er et 20 ukers kurs i gruppe med tilsammen 8 - 10 personer.
    • Herlærer du om sårbarhetenduhar, og om ferdigheter for å regulere emosjoner/ følelser.
    • Alle får sin egen perm med kursmateriale. Det er hjemmeoppgaver mellom hver samling.

    Det er to gruppesamlinger i uken: Hovedsamlingen varer i3 timer (inkludert lunsjpause). Her går vi igjennom temaene for kurset og gjør felles øvelser. I tillegg har vi en samling på 1,5 timer der du kan få hjelp med hjemmeoppgavene.Du vil få dinegen individualkontakt somdu kan ha ukentlige samtaler med.

    STAIRWAYS
    • STAIRWAYS er for deg som har hatt utbytte av STEPPS, og som ønsker videre behandling.
    • Programmet går over cirka 1 år.

    Herjobber gruppen videre med mye av de samme temaene som i STEPPS, men de obligatoriske samlingene reduseres til annenhver uke. Annenhver uke får du også tilbud om hjelp til hjemmeoppgavene. Ogsåi STAIRWAYShardu egenindividualkontakt.

    Både i STEPPS og i STAIRWAYShar behandlingenmye fokus på at de du bryr deg om, og/eller andre du har oppfølging fra, kan få lære om det du lærer her. Dette for å bedre kommunikasjon, og for å opprettholde din bedring etter at behandlingen er over.

  3. Etter

    Etter endt behandling vurderer vi sammen med deg om du har behov for videre oppfølging. Det er viktig at du fortsetter åbruke det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

    Vi har også en brukerrepresentant som jobber sammen med deltakerne om å lage tilbud utenfor institusjonen.

Gå til STEPPS/ STAIRWAYS

På Nidaros DPS har vi også STEPPS/STAIRWAYS som behandling. Se nedenfor.

Kriseintervensjon

I hovedsak skal behandling av personlighetsforstyrrelser foregå poliklinisk, men ved akutte kriser kan kortvarig innleggelse på DPS døgnavdeling eller akuttpsykiatrisk avdeling være nødvendig. Dette vurderes i samråd med behandleren din.


På Nidaros DPS har vi følgende behandlinger:

STEPPS/STAIRWAYS er et behandlingstilbud som er todelt. Første halvdel av behandlingstilbudet kalles STEPPS, mens andre halvdel kalles STAIRWAYS. For de som skal gjennom begge delene vil behandlingen ta omtrent 2 år. Du vil ikke være innlagt under behandlingen.

Både i STEPPS og i STAIRWAYS har behandlingen mye fokus på at de du bryr deg om, og/eller andre du har oppfølging fra, kan få lære om det du lærer her. Dette for å bedre kommunikasjon, og for å opprettholde din bedring etter at behandlingen er over.

 

Korttidstilbudet er et strukturert 4-dagers gruppeprogram med varighet inntil 6 uker med fokus på stabilisering og aktivisering gjennom en strukturert timeplan. For mange vil dette være et alternativ til å være innlagt ved sengepost.

Korttidstilbudet

3. Oppfølging

Når behandlingen avsluttes er det fastlegen som følger deg opp videre. Fastlegen har blitt orientert om behandlingen, utredningsresultater og anbefalinger om videre oppfølging. Når du avslutter behandlingen ved DPS får fastlegen en sluttrapport (epikrise) innen 1 uke. Det kan også være hensiktsmessig at andre samarbeidsinstanser får kopi av epikrisen.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved DPS kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser og begrensninger.

Personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til å få tilbud om individuell plan.

Pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med pasienten, kan være aktuelt og en del av tilbudet.

Barn som er pårørende er ofte i en ekstra sårbar situasjon, og kan ha et stort behov for informasjon. I Sykehuset Østfold har alt helsepersonell som behandler foreldre et spesielt ansvar for å kartlegge barnets situasjon, i samtale med pasienten finne ut om barnet har oppfølgingsbehov, og gi informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Det kan ofte være aktuelt å samarbeide med foreldre om samtaler med barn, hvor barna kan få informasjon som er tilpasset barnets alder og behov.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Nidaros DPS
Telefon
73 86 54 00
mandag - fredag 08:00-15:30
E-post
Postadresse

St. Olavs hospital HF
Nidaros DPS
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

Østmarkveien 21
Besøksadresse
Østmarkveien 21(Kart)
7040 Trondheim
Telefon
73 86 54 00
E-post

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.