Autismespekterforstyrrelser hos voksne

Behandlingsprogram, Habiliteringstjenesten for voksne

Barneautisme, Atypisk autisme og Asperger syndrom hører til i en diagnosegruppe kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller autismespekterforstyrrelser.

 

Les mer om Autisme
Informasjon fra helsenorge.no

Autisme

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Autisme kjennetegnes også av karakteristisk, repeterende atferd.

Hvor alvorlige symptomene er og hvor mye det påvirker funksjonsevnen, varierer sterkt fra person til person. Noen har alvorlig utviklingshemming og svært lite språk, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt språk. Vansker med å forstå andre mennesker og delta i gjensidig sosialt samspill er de mest fremtredende trekkene blant dem som har normale intellektuelle evner.

Den store variasjonen gjør at det er mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser, der spekteret består av 5–6 undergrupper. De vanligste undergruppene er barneautisme og Aspergers syndrom. I denne artikkelen blir autisme brukt synonymt med autismespekterdiagnoser.

En regner med at cirka én prosent av befolkningen har autisme. Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen. Det er mange flere som får en diagnose innen autismespekteret nå enn tidligere. Årsaken er sannsynligvis bedre kjennskap til hva som kjennetegner normal utvikling, økt kunnskap om hvordan man kjenner igjen selv milde utviklingsavvik og høyere kompetanse hos fagfolk.

Symptomer på autisme

Symptomene på autisme blir vanligvis synlige i løpet av de tre første leveårene, og tilstanden varer livet ut. Kjernesymptomene er manglende sosiale ferdigheter, språk- og kommunikasjonsvansker og repeterende og stereotyp atferd.

Problemer med sosial forståelse og samspill

Manglende sosiale forståelse gir seg uttrykk i vansker med å

  • bruke øyekontakt, blikkvekslinger og ansiktsuttrykk for å formidle ønsker og interesser
  • forstå betydningen av gester og kroppsholdning under samspill med andre
  • oppfatte og tolke andres emosjoner, og dele oppmerksomhet og interesser, sorger og gleder med andre

Mennesker med autisme har store utfordringer med å forstå forholdet mellom det som sies, hvem som sier det, hvordan det sies, hva de ser når de ser seg omkring og hva de vet om situasjonen generelt. For utenforstående oppleves det som svært påfallende og ubegripelig at sosiale og kommunikasjonsmessige forhold som de aller fleste av oss oppfatter helt intuitivt, kan føre til så store misforståelser og frustrasjon for dem som har autisme.

Samværet blir lett preget av ensidighet, og fører gjerne til at andre må tilpasse seg den som har autisme. Sosiale situasjoner kan virke overveldende og forvirrende, noe som forsterker vanskene med å tolke stadig skiftende sammenhenger og samtalepartnerens intensjoner.

Kommunikasjonsvansker

Kommunikasjonsvanskene omfatter både verbal og ikke-verbal kommunikasjon, og varierer sterkt fra person til person. Noen har forsinket eller mangelfull språkutvikling og svært lite funksjonell kommunikasjon, mens andre har et velutviklet talespråk.

Hos dem som har et godt talespråk er kommunikasjonsproblemene knyttet til manglende samtaleferdigheter og sosial bruk av språket i varierte situasjoner. Det er vanlig med vansker knyttet til turtaking, valg av tema og evne til å følge andres tema. Samtaler blir ofte ført på egne premisser, med mangelfull tilpasning til samtalepartner.

Begrenset språkforståelse fører til at mange med autisme misforstår vanlige språklige vendinger som indirekte tale, billedlige uttrykk og åpne generelle utsagn. I tillegg kan autisme føre til en rekke andre språklige avvik, som ekkotale, idiosynkratiske ord og fraser (ord og fraser med personlig betydning) og forvirring ved bruk av personlig pronomen.

Vansker med å forstå blikk, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og gester forstyrrer kommunikasjonen ytterligere. Mange har også problemer med å regulere og forstå svingninger i språkets talevolum, stemmeleie, betoning, tempo, rytme og intonasjon.

Begrenset, stereotyp og repeterende atferd

De som har autisme har gjerne få og snevre interesser. Ensporethet i tanker og væremåte er karakteristisk. Mange blir spesielt knyttet til uvanlige ting eller tema, og kan utvikle rigide og altoppslukende interesser. Noen har spesielle eller underlige bevegelsesmønstre som de hyppig gjentar.

Mange reagerer sterkt på små endringer i detaljer i sine omgivelser, og kan vise en rigid motstand mot forandring. De har en tendens til å bli opphengt i ikke-funksjonelle rutiner eller ritualer på en tvangsmessig måte. Vansker med å endre en etablert forestilling og dårlig evne til å se for seg handlingsalternativer fører ofte til kraftige reaksjoner på små endringer av planer eller hyggelige overraskelser.

Tilleggsvansker

Autisme kan gi både fysiske og psykiske tilleggsvansker. Søvnvansker, magesmerter og andre problemer knyttet til mage og tarm er vanlig. Mange har også andre nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel utviklingshemming og ADHD. Epilepsi forekommer ofte sammen med autisme og psykisk utviklingshemming. Det er også høy forekomst av psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon. Atferdsforstyrrelser er vanlig. Hvor store tilleggsvanskene er, varierer veldig. De som har utviklingshemming har flest tilleggsvansker.

Les mer om Autisme (helsenorge.no)

Innledning

Autismespekterforstyrrelser er en funksjonsnedsettelse forårsaket av en medfødt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og kjennetegnes av vansker med gjensidig kommunikasjon, sosialt samspill og ensidig og gjentakende repertoar i atferd, interesser og aktiviteter. Personens mentale evnenivå varierer.

Avvikene vurderes i forhold til personens mentale modningsnivå. Symptombildet vil være forskjellig avhengig av alder, kjønn og tilstedeværelse av tilleggsvansker. Det er viktig å være oppmerksom på store individuelle forskjeller hos mennesker med en diagnose innen autismespekteret.

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelser, eller dersom det foreligger en diagnose innenfor spekteret, tilbys det utredninger av tilstanden, behandling, veiledning og oppfølging.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning
Vi behandler nye henvisninger i vårt inntaksteam hver torsdag. Inntaksteamet består i dag av følgende fagpersoner:

  • Seksjonsleder/ psykologspesialist
  • Overlege/psykiater
  • Overlege/nevrolog
  • 4 teamledere

 

 Henvisningsskjema


Ventetider
Alle henviste saker blir vurdert individuelt av tjenestens inntaksteam hver torsdag. Pasienter med samme diagnose kan få ulike ventetider, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre faktorer som er spesielle for den enkelte. Ventetid sier noe om hvor lang tid pasientene maksimalt kommer til å vente. Ventetiden oppgis i antall uker.

Trykk her for ventetider ved Habiliteringstjenesten for voksne (link under utarbeidelse)

1. Utredning

For å kunne avklare en diagnose innen autismespekteret må vurderingen bygge på en grundig utredning.  Vi har behov for informasjon om medisinske forhold, evnenivå, ferdigheter i kommunikasjon, sosialt samspill og fungering i det daglige, og hvordan utviklingen har vært gjennom oppveksten. Dette innebærer kontakt med pårørende.

2. Behandling

Det er viktig at personen og nærpersoner får adekvat informasjon om diagnosen. Dette vil være individuelt, og det utarbeides en behandlingsplan for tiltak.

  • Tilbakemeldinger fra kartlegging, utredning til den enkelte, familie/nærpersoner og andre.
  • Individuell eller gruppebasert diagnoseinformasjon 
  • Informasjon og veiledning til pårørende og andre nøkkelpersoner (skole, arbeidsgiver, NAV)
  • Utredning og behandling av psykiske lidelser og andre tilleggslidelser.

3. Oppfølging

 

 

Personer med diagnose innen autismespekteret har ofte behov for sammensatte tjenester og rett til en individuell plan (IP). IP beskriver målsettinger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak som skal bidra til bedret funksjon og livskvalitet. IP skal også klargjøre ansvarsforhold. Hvis personen ikke allerede har IP, har spesialisthelsetjenesten ansvar for å initiere det og bidra sammen med kommunal koordinator slik at personen sikres tjenester fra nødvendige instanser.


 

Utfyllende informasjon

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • 31.10 tirsdag
    HØSTKONFERANSEN 2017

    Habiliteringstjenesten for voksne og Habiliteringstjenesten for barn inviterer til Høstkonferanse.

Eksterne kurs

Kontakt

Brøset, Habiliteringstjenesten for voksne
Besøkstider
mandag - fredag 08:00- 15:30
Telefon
72823630
mandag - fredag 08:00- 15:30
E-post
Postadresse

Habiliteringstjenesten for voksne
Postboks 3250, Sluppen
7006 TRONDHEIM

 

Praktisk informasjon

Betaling av egenandeler fra 1. mars 2017

​For pasienter som ikke betaler med kort, så vil faktura for konsultasjoner sendes til pasientene på en av følgende måter:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

For pasienter som betaler med kort vil det ikke bli noen endringer.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs Hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Internett og Wi-Fi

​​​​​St. Olavs Hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 

  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du mottar passord på SMS og deretter kan du ta i bruk gjestenettet.
  • Passord er gyldig én uke. Passord kan sendes til enhver mobiltelefon med norsk telefonnummer. 

Legevakt

​Du må ringe 116117 før du oppsøker legevakta. Du vil da få et oppmøtetidspunkt utfra hvor alvorlig henvendelsen er. Hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp, skal du fortsatt ringe 1 1 3. Telefonnummer til legevakt 116117 gjelder i hele landet.

Legevakt

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli