ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og ungdom

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten. 

Les mer om ADHD
Informasjon fra helsenorge.no

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

​​​​I Norge er det anslått at om lag 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Forekomsten varierer med alder og kjønn, og det er flest gutter som får diagnosen. For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn ADHD inn i voksen alder, selv om det er vanlig at symptomene avtar jo eldre du blir. I Norge kan du få diagnosen i voksen alder.

ADHD er en diagnose som kan være vanskelig å stille. Symptomene ved ADHD er sammensatte kan ligne på andre tilstander. Det er derfor viktig med grundig utredning for å sikre at riktig diagnose er stilt, før det lages en behandlingsplan og eventuelle medisiner tas i bruk.

I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD. Behandling med legemidler bør i de aller fleste tilfeller gjøres i kombinasjon med andre tiltak.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er

  • konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet

ADHD kan føre til vansker med å fange opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. Mange med ADHD sliter med å bearbeide informasjon, og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. 

Det er også vanlig å unngå eller mislike oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting lett og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig.

Hyperaktivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan for eksempel barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD fører ofte til andre vansker i tillegg til kjernesymptomene, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Noen har oppmerksomhetsforstyrrelser uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så framtredende. Dette kalles ADHD uoppmerksom type, tidligere kalt ADD.

Les mer om ADHD (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. 

Du kalles inn til møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Det blir satt opp en utredningsplan sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg, og forteller om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Den som henviser barn og unge videre til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:    

Kartlegging av barnets psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.     

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.    

  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.    

  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.    

  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.    

  • Vurdering av psykososiale belastninger.    

  • Vurdering av ADHD-symptomer – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen    

  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.

Den som mottar henvendelsen har ansvar for:    

  • Innhente samtykke for samarbeid    

  • Avklare og inkludere aktuell aktører    

  • Fordele ansvar og oppgaver    

  • Utarbeide utredningsplan

1. Utredning

Det er vanlig at vi snakker sammen med deg på sykehuset, at du blir undersøkt av eller flere av disse: lege, psykolog, sosionom og pedagog. Du kan også bli observert i samspill med andre hjemme og på barnehagen eller skolen. Det vi snakker om kan være situasjonen hjemme hos deg, om hvordan du har det på skolen/barnehagen og ellers i nærmiljøet.

Seks utredningsområder

I utredningsfasen bruker vi i BUP en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks «akser» eller områder. Grunnen til det, er at pasienter som kommer til utredning hos oss ofte kan ha mer sammensatte tilstander, og disse tilstandene kan vi beskrive gjennom akse-systemet. I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose som mulig, og dermed så rett behandling som mulig.

Det multiaksiale klassifikasjonssystemet består av disse 6 aksene:

Akse 1: Psykisk tilstand - humør, følelser og adferd

Akse 2: Utviklingsforstyrrelser - for eksempel motoriske eller språklige vansker

Akse 3: Kognitiv fungering - tenking, forståelse, læring og oppmerksomhet

Akse 4: Somatiske tilstander - kroppslige plager

Akse 5: Sosiale forhold - vansker i familien og med andre sosiale relasjoner

Akse 6: Funksjonsnivå - generelt funksjonsnivå på ulike områder som hjemme, skole og med jevnaldrende

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av noen måneder. I løpet av denne perioden finner vi ut om du trenger behandling, og om den i så fall skal bestå poliklinisk behandling og/eller innleggelse hos oss. 

2. Behandling

Dersom du får en ADHD-diagnose, lages det en behandlingsplan for deg, sammen med deg, dine foresatte og de kommunale tjenestene. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og eventuell medisinering, den skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og behovene dine.

Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer. 

ADHD kan forekomme sammen med andre psykiske lidelser (komorbiditet). 

Kosthold

Dietter skal bare følges når det er gode grunner for det. En diett eller kostholdsplan settes opp for deg dersom det er behov for det.


3. Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. Det blir gitt informasjon og psykoedukasjon til deg som er pasient og de foresatte, og til barnehage, skole, PPT og eventuelt Barnevernstjenesten. Vi skriver en epikrise, eller et sammendrag av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevante lenker: 

ADHD NorgeNasjonale retningslinjer ADHD/hyperkinetisk forstyrrelseVeileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk
Telefon
06800
mandag - fredag 08.00 -15.30
E-post
Postadresse

BUP-klinikk

Postboks 3250, Sluppen

7006 Trondheim

Programansvarlig
Kari Skulstad Gårdvik
Klostergata 46
Besøksadresse
Klostergata 46(Google maps)
7030 Trondheim
Besøkstider
mandag - fredag 08:00 - 15:30
Telefon
06800
mandag - fredag 08:00 - 15:30

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Betaling av egenandeler fra 1. mars 2017

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

For pasienter som ikke betaler med kort, så vil faktura for konsultasjoner sendes til pasientene på en av følgende måter:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

For pasienter som betaler med kort vil det ikke bli noen endringer.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs Hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt

​Du må ringe 116117 før du oppsøker legevakta. Du vil da få et oppmøtetidspunkt utfra hvor alvorlig henvendelsen er. Hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp, skal du fortsatt ringe 1 1 3. Telefonnummer til legevakt 116117 gjelder i hele landet.

Legevakt

Mat og servering

Det er flere spisesteder på sykehuset.

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli