HelsaMi
Hjertemedisinsk dag- og femdøgnsenhet

Ablasjon av hjerteflimmer (atrieflimmer)

Ablasjon er en nyere behandlingsmetode for atrieflimmer hvor medisinsk behandling ikke er tilstrekkelig eller gir uheldige bivirkninger.

Ventetider

Innledning

Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse der elektriske signaler fra hjertets venstre forkammer gir uregelmessig og hurtig puls. Symptomer fra atrieflimmer kan ofte bli lindret ved hjelp av medisin som holder pulsfrekvensen din normal.  Hvis medisiner har utilstrekkelig effekt eller gir deg uheldige bivirkninger, kan vi gjøre ablasjonsbehandling.

Ablasjon er en behandlingsmetode for å fjerne de områdene i hjertets forkamre som er årsak til atrieflimmeret. Ved ablasjon «ødelegger» vi en liten del av vevet slik at uønskede elektriske forstyrrelser blir blokkert. Behandlingen foregår på et elektrofysiologisk laboratorium på sykehuset. Vi bruker røntgengjennomlysning og et 3D navigasjonssystem. Flere tynne ledninger blir ført via blodåresystemet i lyskene og inn i venstre forkammer i hjertet. For å komme dit må skilleveggen mellom høyre og venstre forkammer punkteres. Vi styrer ledningene inne i kroppen din og bruker de til å undersøke hjertets elektriske aktivitet og til selve ablasjonsbehandlingen.

En lege som opererer en pasient.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital


Før

Alle som blir behandlet med ablasjon av atrieflimmer må bruke blodfortynnende medisin før og etter behandlingen. Dette er vanligvis Marevan (Warfarin), Pradaxa (Dabigatran), Xarelto (Rivaroksaban), Eliquis (Apixaban) eller Lixiana (Edoksaban). Det er viktig at du tar medisinen som foreskrevet og ikke unnlater noen doser. Ved bruk av Marevan måler vi graden av blodfortynning ved INR i form av en blodprøve som du tar hos fastlegen. De siste fire ukene før ablasjonsbehandlingen må du kontrollere INR  minst en gang i uken, og INR-verdien bør ligge mellom 2,5 – 3,5. Ta med marevankortet ditt til sykehuset.

Før du skal inn til ablasjonsbehandling får du en samtale med lege og sykepleier. Du får informasjon om behandlingen og følgende undersøkelser blir gjort:

  • Blodtrykk og puls
  • Høyde og vekt
  • Graviditetstest for kvinner i fertil alder
  • Blodprøver
  • EKG
  • CT av hjertet (noen får innkalling til CT ved sitt lokalsykehus før ablasjon)
  • Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Hvor kan du ta blodprøve på St. Olavs hospital?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset, skal disse blodprøvene primært bli tatt hos fastlegen/rekvirent. For mer utfyllende informasjon, se her: Informasjon om prøvetaking ved St. Olavs hospital

Ved prøvetakinger som krever mer enn vanlig blodprøvetaking, for eksempel prøver som skal tas i forbindelse med spesielle behandlinger, kan bestille time her.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking. Dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking dersom du blir fulgt opp av en avdeling ved St.Olavs hospital, da er det bare å møte opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. St. Olavs hospital har laget en video som forklarer hvordan en blodprøvetaking foregår på barn. Det anbefales at man ser denne videoen hjemme sammen med barnet for å forberede barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time før blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

 

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Gå til EKG

Les mer om Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret

Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret

Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde via spiserøret.

Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet, spesielt hjerteklaffene, enn ved vanlig ultralydundersøkelse. Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

Undersøkelsen er ofte en nødvendig tilleggsundersøkelse i spesielle situasjoner, som for eksempel ved klaffesykdom, spesielt for å planlegge klaffeoperasjon. I tillegg bruker vi undersøkelsen til å se etter blodpropp, hull i hjerteskilleveggen, samt å se etter tegn til infeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den også aktuell når vi får uvanlig dårlig innsyn utenfra.

  1. Før

    Du må være fullstendig fastende når du kommer til undersøkelse. Dette for ikke å risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst seks timer før undersøkelsen. Ved bruk av Marevan måler vi graden av blodfortynning ved INR i form av en blodprøve. INR måler du hos fastlegen i løpet av de siste 2 - 4 dagene før undersøkelsen, og INR-verdien skal som regel være lavere enn 2,8.

  2. Under

    Vi gir deg avslappende medisin via en venekanyle som blir lagt på håndryggen din. Noen ganger gir vi lokalbedøvende spray i svelget. Det vil nesten alltid komme en del spytt og slim under selve undersøkelsen, derfor ligger du på siden. Dette for at spytt og slim skal kunne renne ut. Det er viktig at du prøver å unngå å svelge slim/spytt, det kan fort havne i luftveiene. Det er både lege og sykepleier til stede.

    Ultralydsonden er en 7-8 mm tykk slange som vi smører inn med bedøvende gel for å gli lett. Den har bevegelig tupp slik at vi kan styre den gjennom svelget og ned gjennom spiserøret. Det er i prinsippet samme type sonde som vi bruker til undersøkelse av mage (gastroskopi).

    Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Vi kan også bruke fysiologisk saltvannsløsning som kontrastvæske.

    Gjør det vondt?

    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen blir ført ned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er når slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiserøret. Når dette punktet er passert, går resten av undersøkelsen vanligvis greit.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen tar ca. 30 minutter, i tillegg til den ytre undersøkelsen. En stor del av tiden går med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slangen i spiserøret kan være fra fem til femten minutter, avhengig av problemstilling.

    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen blir ført ned i svelget. Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

  3. Etter

    Når slangen er tatt ut hviler du i sengen eller på undersøkelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden før vi fjerner venekanylen. På grunn av at du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle deg ustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du sitter og slapper av ca. 30 minutter etter undersøkelsen. Du skal heller ikke kjøre bil selv resten av dagen på grunn av medisinen.

    Om du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.

    Resultatene av selve undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke på videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid måtte vente til det er avholdt et møte hvor sykehistorie og resultater fra andre undersøkelser blir drøftet i en gruppe som består av ulike spesialister. De fleste opplever at de ikke husker alt som blir sagt etter undersøkelsen, på grunn av den avslappende medisinen som blir gitt. Dette er helt ufarlig og normalt. Din behandlende lege blir også informert om svaret.

Vær oppmerksom

  • Ikke spis eller drikk den første timen.
  • Ikke kjør bil resten av dagen om du har fått avslappende medisin.
  • Etter langvarig undersøkelse kan du av og til være litt sår i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag når virkningen av den avslappende medisin er over.

Gå til Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret

På behandlingsdagen møter du opp på sykehuset til avtalt tid.

  • Du skal være fastende (ikke spise eller drikke) i minst seks timer før denne undersøkelsen. Det betyr at du ikke kan spise frokost denne dagen. Du tar morgenmedisiner som vanlig.

  • Du skal være nydusjet og ren, og ingen sminke, neglelakk eller hudkrem

  • Barbering av brystkasse, rygg og lysker blir gjort av sykepleier

  • Vi legger inn en venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner

  • Kvinner og pasienter med hjertesvikt får lagt inn blærekateter

  • Du får smertestillende medisin før behandlingen starter


 

Under

Behandlingen foregår på et elektrofysiologisk laboratorium. Inngrepet foregår i lokalbedøvelse og du er våken hele tiden. Behandlingssystemet krever at du ligger helt stille for at det skal bli en vellykket behandling. Ubehag og smerter under ablasjonsbehandlingen lindres med smertestillende medikamenter. Ablasjonsbehandlingen tar vanligvis 2 – 4 timer, men i enkelte tilfeller lengre.

 
To menn sitte rog ser på PC skjermer. Foran de foregår en ablasjonsbehandling.

Foto: St. Olavs hospital

Etter

Etter behandlingen blir du kjørt til sengeposten. Du skal holde sengen i minst seks timer. Dette for å hindre blødning eller hematom (blodansamling) i lyskene. Innstikkstedet i lyskene blir vanligvis lukket med et sting og komprimert ved hjelp av ruller. Ubehag som kvalme og stikkende smerter i brystet er vanlig og vil gå over etter kort tid. Du kan reise hjem neste dag.

Du blir innkalt til poliklinisk kontroll på sykehuset etter ca. tre måneder. Du må forvente å bruke blodfortynnende medisin og rytmestabiliserende medisin frem til kontroll. Det er viktig at du tar medisiner slik som foreskrevet.

Tilbakefall av atrieflimmer

Det er ikke uvanlig å få atrieflimmer etter atrieflimmerablasjon. Dette trenger ikke å bety at ablasjonen er mislykket. Om atrieflimmer oppstår og varer sammenhengende i flere dager, er det ønskelig å elektrokonvertere i løpet av en til to uker. Ved symptomer (svimmel, sterke brystsmerter eller tungpustet) i forbindelse med atrieflimmer, må du ta kontakt med lege. Om du ikke har symptomer kan du vente noen dager med å kontakte lege fordi mange anfall går over av seg selv.

Les mer om Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.

Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Den foregår i narkose og ved hjelp av en hjertestarter vil du få et elektrisk støt gjennom brystet. Du merker ikke noe til dette. Vanligvis oppnås normal hjerterytme, men i enkelte tilfeller vil ikke atrieflimmeret forsvinne. Det kan da bli nødvendig med endring av medisiner, dette blir vurdert av legen. Behandling med elektrokonvertering gir nødvendigvis ingen varig effekt, atrieflimmeret kan komme tilbake etter kortere eller lengre tid.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

  1. Før

    Ved atrieflimmer er det økt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig at du bruker blodfortynnende medisiner.

    Det finnes ulike alternativer for blodfortynnende medisiner:

    Marevan

    Du må ta ukentlige blodprøver (PT-INR) for å vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din må være 2,5 - 3,5 i minst tre sammenhengende uker før elektrokonvertering kan gjennomføres. Vanligvis følger fastlegen opp dette med ukentlige prøver i perioden før planlagt konvertering.

    Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)

    Dersom du bruker et av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker før konverteringen. Dersom du har glemt en eller flere tabletter, må du gi beskjed om dette. Det kan da bli nødvendig å utsette konverteringen.

    Forberedelser
    • Du skal ta dine morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom du ikke har fått annen beskjed.
    • Du skal være fastende i minst seks timer før elektrokonverteringen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.
    • Du skal snakke med sykepleier og lege i forkant av elektrokonverteringen.
    • Vi tar en EKG av deg, måler blodtrykk, høyde og vekt.
    • Det blir lagt inn venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner.
    • Barbering av brystkassen din vil bli gjort av sykepleier ved behov.
    • Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve). Du møter da opp i 1. etasje i Akutten og Hjerte-lungesenteret. Blodprøven er rekvirert så du trenger bare trekke kølapp i 1. etasje, før du møter opp i 4. etasje i samme bygg.

  2. Under

    Anestesilege, lege og sykepleier vil være til stede under elektrokonverteringen som blir gjort i lett narkose.Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gir vi 1 - 3 elektriske støt ved hjelp av elektroder som er festet på brystkassen din. Du vil ikke kjenne noe ubehag av dette.

    Narkosen er kortvarig og du våkner raskt etterpå.

    Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

  3. Etter

    Du blir liggende til observasjon i to timer etter behandlingen, og du skal holde sengen til du er helt våken. Du kan spise og drikke tidligst en time etter behandlingen.

    Vi tar EKG av deg etter behandlingen. Du skal også snakke med legen som går gjennom videre bruk av medisiner med deg, samt eventuell videre behandling.

    På grunn av narkosemidlers effekt på kjøreevnen, skal du ikke kjøre motorisert kjøretøy etter behandlingen.

    Utskriftsvennlig pasientinformasjonsbrosjyre finner du her (pdf).

Gå til Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Oppmøte

Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve) først. Du møter da opp i 1. etasje i Akutten og Hjerte-lungesenteret. Blodprøven er rekvirert så du trenger bare trekke kølapp i 1. etasje, før du møter opp i 4. etasje i samme bygg.


 

Vær oppmerksom

Lette brystsmerter og sårhet i halsen kan forekomme etter ablasjon, og skal vanligvis bli borte etter få dager. Ta umiddelbar kontakt med lege dersom:

  • økende eller nyoppståtte brystsmerter
  • høy feber
  • nummenhet
  • nedsatt kraft i armer eller bein
  • blødning, hevelse eller økende smerter over innstikkstedet

Følg nøye med innstikkssted i lyskene. Det er viktig å holde innstikksstedet tørt og rent. Bruk plaster over innstikksstedene de første tre til fire dagene. Du må unngå hard fysisk aktivitet og tunge løfte de første 10 dagene. Lett fysisk aktivitet i rolig tempo er greit.


 

Kontaktinformasjon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Parkering Øya

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Fant du det du lette etter?