Oppmerksom tilstedeværelse på Hysnes

Har du noen gang følt deg som et hjul som har havnet i dype hjulspor? At du jobber og sliter, men allikevel kjenner at «noe ikke er helt som du ønsker»? Det krever en formidabel innsats å ”løfte” seg ut av sporet – ut av gamle vaner.

På Hysnes benytter vi oppmerksom tilstedeværelse for å bli mer bevisst på hva vi gjør i hverdagen. Det handler om å stoppe opp litt og legge merke til det som er her og nå.

"Sett deg godt til rette. Rett oppmerksomheten mot pusten din……. Legg merke til pustens bevegelser, akkurat som den er, uten å endre noe. Legg merke til hvordan kroppen din beveger seg ved innpust og utpust. Ta deg god tid…..Hvor merker du bevegelsen tydeligst? I nesen, brystet, magen eller andre steder?"

Oppmerksomt nærvær/ oppmerksom tilstedeværelse, mindfulness (kjært barn har mange navn), er et flere tusen år gammelt begrep med røtter i buddhistisk tradisjon. De siste tiårene har det blitt mer og mer kjent også her i vesten.

En stadig økende og seriøs forskning og behandlingsstudier, viser at det er nyttig i forhold til symptomer knyttet til en del psykiske lidelser som angst og depresjon (Kuyken et.al., 2008. Segal, Williams og Teasdale, 2002) hos pasienter med somatiske sykdommer (Bränström, Kvillemo, Salsman og Linehan, 2007) og/ eller kroniske smertetilstander (Perlman m.fl,. 2010 og Cusens m-fl. 2010). Innen stressrelaterte sykdommer har oppmerksomhetstrening vært et nyttig hjelpemiddel ( Vibe, Kabat-Zinn. Williams og Penman 2012).

I teori om oppmerksomt nærvær tenker man at symptomer som smerte, hyperventilering, anspenthet, sykdom, søvnløshet m.m., og følelsene man har rundt disse symptomene, kan ses som budbringere som vil fortelle oss noe viktig om kroppen eller sinnet vårt  (Kabat-Zinn 1990). Gjennom å observere disse symptomene og akseptere det som er i øyeblikket, vil man kunne forstå hva kroppen prøver å fortelle en, og få mer kontakt/ kjennskap med seg selv (Kabat-Zinn 2011).

På Hysnes søker vi å integrere oppmerksomt nærvær både i individuelle samtaler, gruppetimer og under fysisk aktivitet/ bevegelse.

Den viktigste årsaken til mangel på tilstedeværelse i dag er nok det økende aktivitetsnivået vi omgir oss med. Vi utsettes for flere og flere impulser og forventninger, og forsøker å håndtere dette ved å gjøre flere ting samtidig. Vi sjekker e-post mens vi sitter i telefonen; går inn på nettaviser og sosiale medier som f.eks Facebook mens vi sitter i forelesninger; sender SMS’er mens vi er i møter og samtaler med andre; ser på TV mens vi spiser og ser i avisen. Det er umulig å være fullt ut nærværende i forhold til flere ting samtidig, og resultatet er at vi er halvveis til stede i mange ting. Dette gir oss ofte en utilfredsstillende følelse av å ikke strekke til, eller få gjort det vi ønsker på en god nok måte, og det kan skape økt stressnivå.

Vi har nesten ikke tid til å reflektere over det livet vi lever fordi alt forandrer seg i raskt tempo. Vi forsøker å henge med så godt vi kan. Innen mindfulnesstradisjonen kalles dette å gå på autopilot. Vi gjør det vi gjør av gammel vane uten å reflektere over om det er nyttig for oss eller ikke.

Hverdagen er fylt av gjøremål og vi haster fra det ene til det andre og forsøker å tilfredsstille et stadig økende behov for effektivitet.

Før du leser videre: "Legg merke til tyngden fra kroppen din mot stolen du sitter i. Tillat deg å virkelig legge merke til hvordan kroppen din blir støttet av stolen. Flytt så oppmerksomheten mot føttene dine uten å bevege dem. Bare legg merke til det du kjenner….. Forestill deg at du er en forsker som nysgjerrig observerer føttene dine. Kjenner du tærne dine? Oversiden av foten? Undersiden av foten? Ankelen? Kjenner du varme? Kulde? Smerter? Kriblinger? Kløe? Kanskje kjenner du ingen ting? Det finnes ikke noe riktig eller galt, det du kjenner er det du kjenner. Fortsett gjerne oppover føttene, ryggen, nakken, hodet, helt til du har lagt merke til hele kroppen din."

Mange av deltakerne som kommer på Hysnes har i mange år jobbet hardt og forsøkt å være tilstede for alle andre og tilfredsstille de krav som de selv eller opplever at samfunnet krever, men oppdager etter lang tid at de har glemt å være tilstede for seg selv og ivareta egne behov. Uten å gi seg selv tid til å reflektere over hva som er viktig og ønskelig i sitt liv, i tråd med sine verdier. Å være tilstede i det som skjer kan være vanskelig fordi vi ofte ikke ønsker å bli oppmerksomme på tanker og følelser vi ikke vil vedstå oss. Hvem ønsker å dvele ved ubehag og smerte? Vi gjør alt for å unngå det. Det samme gjelder ubehaget å være tilstede i mellommenneskelige situasjoner som er konfliktfylte.

Tidligere kjennskap til oppmerksomt nærvær varierer blant våre deltakere, men oppholdet og det som skjer her har en ”rød tråd” der alle får mulighet til å bli mer kjent med begrepet og utforske sin egen tilstedeværelse gjennom øvelser. Når vi begynner å iaktta tankene og følelsene våre, så oppdager vi at tankene og følelsene er bare en del av oss. Jeg er den som opplever. Jeg er den som føler og tenker. Jeg er den som har meninger. Men jeg er ikke opplevelsene, følelsene, tankene og meningene mine, jeg har dem.

Stopp opp et øyeblikk: "Flytt oppmerksomheten til pusten din. Legg merke til hva som skjer i kroppen når du puster inn og ut….. Flytt så oppmerksomheten til tankene dine. Forestill deg at du stopper opp og legger merke til en tanke. Observer tanken din….. Ikke vurder om den er bra eller dårlig, sann eller usann, bare legg merke til den. Klarer du å holde på den ene tanken en stund, før en annen tanke dukker opp? Det er ikke enkelt. Slipp så tanken og ta tak i en ny tanke som dukker opp……. Stopp opp, observer den, aksepter den som den tanken den er, uten å vurdere den, og la gå. Forestill deg at tankene dine er som skyer på himmelen. La dem komme og gå…….uansett om det er lette godværsskyer eller regntunge og grå skyer."

Vi er opplært til å unngå det som er ubehagelig og vi higer etter noe som er annerledes enn det som er. Vi ønsker å fjerne smerter vi kjenner på, vi ønsker mer overskudd til å yte enda mer, vi vil ha kontroll på det som skjer i livet vårt og vi kritiserer og dømmer oss selv og andre.  Å trene oppmerksomt nærvær er ikke en rask løsning som har til hensikt å fjerne alle plager og utfordringer som livet byr på, men kan bidra til at vi lever vårt liv mere vitalt og meningsfylt slik at vi får brukt mer av våre ressurser og vårt potensiale.

Alle er vi født med evnen til å være bevisst og oppmerksom på det som skjer her og nå. Både det som skjer inne i oss og rundt oss. Å være tilstede og legge merke til det som er her og nå, er altså naturlige evner vi alle har med oss, men som vi mer eller mindre mister kontakt med underveis i livet. Etter hvert som vi utvikler oss, fyller vi oss selv og livene våre med innhold (tanker, følelser, meninger, eiendeler, aktiviteter, må’er og burd’er etc.) helst i en fortid eller fremtid som fjerner oss fra her og nå. Tilstedeværelsen kan oppleves, men er vanskelig å forstå intellektuelt. Å trene oppmerksomt nærvær er derfor å gjenoppdage og styrke vår medfødte tilstedeværelse, med tilhørende egenskaper. Som evnen til å være åpen, nysgjerrig og aksepterende tilstede i virkeligheten slik den er, uten å streve for å forandre det som er, uansett om det oppleves behagelig eller ubehagelig.

Forestill deg en liten baby som griper en leke, ser på den fra alle slags vinkler. Flytter den fra hånd til hånd. Smaker, biter og slikker på den. Virkelig undersøker den med undring og nysgjerrighet, helt til han blir lei av den og tar en ny som gjennomgår samme «prosedyre».

Neste gang du spiser et måltid, forsøk om du virkelig kan være tilstede i alle fall et par munnfuller. Løft brødskiven opp fra fatet. Legg merke til hvordan du løfter den. Kjenn hvordan den føles mellom fingrene. Du beveger den opp til munnen. Kjenn lukten. Ta en bit, langsomt, mens du virkelig kjenner at du åpner kjeven og lukker den over brødskiven. Hvordan kjennes det? Er det motstand når du tygger? Stopp opp litt og kjenn etter….. Virkelig kjenn de ulike smakene som brer seg i munnen. Er det salt, søtt, bittert eller surt? Når du svelger så legg merke til bevegelsen og kjenn at maten forsvinner nedover svelget. Hvordan kjennes det? Gjenta gjerne med en bit til.

Disse øvelsene kan virke banale når du begynner å vurdere dem intellektuelt. Når du har øvd en stund vil du kanskje oppdage at det er litt spennende, og at du gjør nye oppdagelser på flere områder i livet. Det er ikke enkelt og må øves opp på linje med fysisk aktivitet eller noe annet du har lyst til å lære og bli flinkere i.

Velkommen til en spennende reise sammen med deg selv og andre!